Bærekraft

Begrepet er slett ikke nytt, men det fikk en ny definisjon i rapporten «Vår felles framtid» som Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtland-kommisjonen) publiserte i 1987. Der heter det at «bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov» (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, 1987, s. 42). Denne definisjonen gjør våre etterkommere til de rette dommerne over hva som er bærekraftig eller ikke.

FNs bærekraftsmål er en felles global arbeidsplan med mål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmålene består av 17 mål og 169 delmål, som skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Bærekraftsmålene er omfattende, med flere komplekse delmål. Et sett med indikatorer brukes til å overvåke fremgangen over tid. Gjennom FN-systemet har det blitt avtalt 231 globale indikatorer for de 17 bærekraftsmålene og deres 169 delmål. FN-land oppfordres til å rapportere inn dataene sine, slik at utviklingen kan evalueres over tid. Statistisk sentralbyrå er det norske kontaktpunktet for å samle data og informasjon for å måle progresjon i arbeidet med bærekraftsmålene. Ved å følge ikonene nedenfor vil du kunne finne informasjon om de ulike bærekraftsmålene, og hvordan man kan arbeide for en bærekraftig anleggsutvikling. 

Tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet er et viktig virkemiddel for å fremme trivsel og god folkehelse. Idretten, som nasjonal og global aktør, vil kunne ha innvirkning på samtlige av bærekraftsmålene. Idretten er Norges største frivillige bevegelse, og bygging av idrett-, aktivitet-, og friluftslivsanlegg vil kunne både fremme og hemme bærekraftig utvikling på ulike måter. Anleggsutbygging vil kunne fremme innovative løsninger, lede til mer aktivitet, bedre helse, økt trivsel og livskvalitet, og fremme likeverd gjennom tilgjengeliggjøring av idrett og andre aktivitetsformer for hele befolkningen. I andre tilfeller vil anleggsutbygging kunne hemme bærekraftig utvikling, for eksempel gjennom høyt areal- og energibruk, eller gjennom høye bygge- og driftskostnader som leder til høyere treningsavgifter og sosial ulikhet. For å kunne fremme en bærekraftig utvikling er det derfor viktig å være bevisst hvordan man kan forsterke de positive effektene, samt identifisere og redusere de potensielt negative innvirkningene utbygging vil kunne ha på mennesker og miljø. 

Nyttige verktøy fra godeidrettsanlegg.no og NTNU SIAT

• Sosialt bærekraftige idrettsanlegg og tiltak
• Bærekraftige idrettsanlegg
• Miljø og idrett
• Bærekraftsdilemmaer - kan vi veie aktivitet opp mot miljø og økonomi?

Nyttige dokumenter og verktøy fra Norges Idrettsforbund

• NIFs bærekraftsstrategi
• Miljøhåndbok for norsk idrett
• Idrett og bærekraft - et kunnskapsgrunnlag

Andre nyttige artikler

• Behovs- og bærekraftssjekk for idrettsanlegg - verktøy utarbeidet av Viken Fylkeskommune
• The Sustainability Report - en nettressurs for idrett og bærekraft (engelsk)
• UNOSDP (2014). Sport and the sustainable development goals – an overview outlining the contribution
  of sport to the SDGs. (pdf, engelsk)
• Transforming our world: the 2030 Agenda for Sustainable Development (sdgs.un.org)