Bærekraftsmål 14_Livet i havet
Bærekraftsmål

Bærekraftsmål 14: Livet i havet

Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling

PUBLISERT:14.06.24
SIST ENDRET:14.06.24

Generelt om målet

Uten havet fungerer ikke jorda – Livet på jorden er avhengig av havet. Temperaturen, kjemien, strømningene og livet i havet er det som driver de globale systemene som gjør det mulig for menneskene å leve på jorda. Over halvpartene av oksygenet vi puster inn kommer fra havet. Til tross for viktigheten av havet fortsetter menneskene på jorden å ødelegge det, som medfører at det ikke lenger kan beskytte jorden som det skal.

Ettersom milliarder av mennesker og dyr er avhengig av havet må det gjøres mye mer for å beskytte havet. Bærekraftig bruk av havene i fremtiden må innebære stans av overfiske, hindring av forsøpling og forgiftning, og beskyttelse av sårbare dyr og korallrev.

Delmål - Livet i havet

Målet er delt inn i ti delmål. Delmålene er hentet fra fn.no. Norges idrettsforbund trekker frem delmål 14.2 som spesielt relevant for idretten, og er derfor uthevet i listen under

  • 14.1) Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, inkludert marin forsøpling og utslipp av næringssalter.
  • 14.2) Innen 2020 forvalte og beskytte økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå betydelig skadevirkninger, blant annet ved å styrke økosystemenes motstandsevne og ved å iverksette tiltak for å gjenoppbygge dem, slik at havene kan bli sunne og produktive.
  • 14.3) Begrense mest mulig og sørge for håndtering av konsekvensene av havforsuring, blant annet gjennom styrket vitenskapelig samarbeid på alle nivåer.
  • 14.4) Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere uttaket av fiskebestandene, få slutt på overfiske og ulovlig, urapportert og uregulert fiske og ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for å gjenoppbygge fiskebestandene på kortest mulig tid, i det minste til de nivåene som kan gi høyest mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk.
  • 14.5) Innen 2020 bevare minst 10 prosent av kyst- og havområdene, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitenskapelige kunnskapen som er tilgjengelig.
  • 14.6) Innen 2020 forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og dessuten unngå å innføre nye tilsvarende subsidier, samtidig som man erkjenner at en hensiktsmessig og effektiv særskilt og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier. Samtidig som det tas hensyn til de pågående forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon, Doha-runden og erklæringen fra ministermøtet i Hongkong.
  • 14.7) Innen 2030 sikre at de økonomiske fordelene ved bærekraftig bruk av havets ressurser, blant annet gjennom bærekraftig forvaltning av fiskeri, akvakultur og turistnæring, i større grad kommer små utviklingsøystater og de minst utviklede landene til gode.
  • 14.a) Styrke vitenskapelig kunnskap, bygge opp forskningskapasitet og overføre marin teknologi – og samtidig ta hensyn til kriterier og retningslinjer fra Den mellomstatlige oseanografiske kommisjon for overføring av marin teknologi – med sikte på å bedre tilstanden i havet og øke det marine artsmangfoldets bidrag til utviklingen i utviklingslandene, særlig i små utviklingsøystater og de minst utviklede landene.
  • 14.b) Gi fiskere som driver småskala fiske, tilgang til marine ressurser og markeder.
  • 14.c) Styrke bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene ved å implementere folkeretten slik den er reflektert i FNs havrettskonvensjon, som utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og bærekraftig bruk av havene og de marine ressursene, slik det framgår av punkt 158 i FN-rapporten «The Future We Want».

Betydning for idrett og anlegg

Mange idretter foregår i vann. Idretten må sørge for at aktivitet og anlegg ikke påvirker dyreliv, koraller og det generelle økosystem i området der idretten drives. Dette gjelder både forsøpling, forurensing og CO2-utslipp. Plastbruk som fører til plast som havner i havet er et gjentakende tema i forbindelse med idrettsanlegg. 

Det er viktig at det tilrette for god avfallshåndtering ved drifting av anlegg. Også innen friluftslivet, og da spesielt ved kystfriluftsliv, er dette et svært viktig tema. Friluftsrådenes Landsforbund har gode temasider som tar for seg sjø, friluftsliv og forsøpling, Et annet aktuelt eksempel som kan trekkes frem er mikroplast fra idrettsanlegg. Europakommisjonen vedtok i 2023 tiltak for å begrense bruk av mikroplast (godeidrettsanlegg.no). På våre nettsider kan du finne flere publikasjoner om mikroplast fra ulike typer idrettsanlegg i vassdrag. Dette er ikke en fullstendig liste ettersom den må oppdateres manuelt. Vi anbefaler bruk av søkemotoren for å finne mer informasjon.

Nyttige verktøy og kilder