Bærekraftsmål 4_God utdanning
Bærekraftsmål

Bærekraftsmål 4: God utdanning

Sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle

PUBLISERT:14.06.24
SIST ENDRET:14.06.24

Generelt om målet

Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet, og veldig mange flere går i dag på skole enn for bare få tiår siden. Utdanning er en av de viktigste nøklene til utvikling ifølge FNs bærekraftsmål. Før koronapandemien, gikk ni av ti barn på skolen. Til tross for dette, kan fremdeles over 750 millioner mennesker i verden fortsatt ikke lese eller skrive, hvorav to tredjedeler er kvinner. Inkluderende opplæring av god kvalitet for alle, er en av de viktigste byggesteinene for velstand, helse og likeverd i alle samfunn. Utdanning er nøkkelen til utvikling, og åpner en verden av muligheter som gjør at hver enkelt av oss kan bidra til et bærekraftig samfunn. Mål 4 omhandler ikke bare retten til skolegang, men også at en får gode lærere og kvalitet i undervisningen – hele veien fra barneskolen til universitetet.

Delmål - God utdanning

Målet er delt inn i ti delmål. Delmålene er hentet fra fn.no. Norges idrettsforbund trekker frem delmål 4.1, 4.5, 4.7 og 4.a som spesielt relevant for idretten, og er derfor uthevet i listen under.

  • ​​​​​​4.1) Innen 2030 sikre at alle jenter og gutter fullfører gratis og likeverdig grunnskole og videregående opplæring av høy kvalitet som kan gi dem et relevant og reelt læringsutbytte.
  • 4.2) Innen 2030 sikre alle jenter og gutter mulighet for god tidlig utvikling og omsorg og tilgang til førskole, slik at de er forberedt på å begynne i grunnskolen.
  • 4.3) Innen 2030 sikre kvinner og menn lik tilgang til god teknisk og yrkesfaglig opplæring og høyere utdanning, inkludert universitetsutdanning, til en overkommelig pris.
  • 4.4) Innen 2030 oppnå en betydelig økning i antall unge og voksne som har kompetanse blant annet i tekniske fag og yrkesfag, som er relevant for sysselsetting, anstendig arbeid og entreprenørskap.
  • 4.5) Innen 2030 avskaffe kjønnsforskjeller i utdanning og opplæring og sikre lik tilgang til alle nivåer innenfor utdanning og yrkesfaglig opplæring for sårbare grupper, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne, urfolk og barn i utsatte situasjoner.
  • 4.6) Innen 2030 sikre at all ungdom og en betydelig andel voksne, både kvinner og menn, lærer å lese, skrive og regne.
  • 4.7) Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning i bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av freds- og ikkevoldskultur, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling.
  • 4.a) Etablere og oppgradere utdanningstilbud som er barnevennlig, og som ivaretar hensynet til kjønnsforskjeller og til personer med nedsatt funksjonsevne og sikrer trygge, ikke-voldelige, inkluderende og effektive læringsmiljø for alle.
  • 4.b) Innen 2020 oppnå en vesentlig økning i globalt antall stipender som er tilgjengelige for studenter fra utviklingsland, særlig de minst utviklede landene, små utviklingsøystater og afrikanske land, for å gi dem tilgang til høyere utdanning, blant annet yrkesfaglig opplæring og programmer for informasjons- og kommunikasjonsteknologi, teknikk, ingeniørfag og vitenskap, både i andre utviklingsland og i utviklede land.
  • 4.c) Innen 2030 oppnå en vesentlig økning i antall kvalifiserte lærere, blant annet gjennom internasjonalt samarbeid om lærerutdanning i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og i små utviklingsøystater.

Betydning for idrett og anlegg

Det som blir nevnt på FNs sider er ikke direkte gjeldende for idretten og anleggsutbygging. Noen eksempler på hvordan idrettsanlegg kan knyttes inn mot målet er gjennom tilrettelegging for møte- eller undervisningslokaler i anleggene, eller ved å legge tilrette for at medlemmene kan gjennomføre skolearbeid før eller etter trening. Idretten kan også tilby alternative utdanningsmuligheter for sine medlemmer. Dette kan innebære formelle former for utdanning, som for eksempel mellom trener-, dommer-, og lederutdanninger. Tilrettelegging for utdanning er også viktig i idrettsanlegg, spesielt de som er tilknyttet skoler. Det er da viktig at idrettsanlegget tar hensyn til barnevennlighet, ivaretar hensyn til kjønnsforskjeller og personer med nedsatt funksjonsevne.

Utdanning er også mye mer enn formell utdanning, og handler i det store og hele om å utvikle mennesker som aktivt kan delta i samfunnet. Idretten som sosialiseringsarena kan bidra inn mot utdanningen av mennesker gjennom å utvikle forståelse for demokrati, fair play, og samarbeid. Under Träffpunkt Idrott i 2023 ble begrepet Physical Literacy vektlagt. Dette er et begrep som sidestiller fysisk læring og utvikling med lesing og skriving. Det hensyntar viktigheten av å utvikle bl.a. motorikk, evner og glede med idretten. Her er det et potensiale for idretten og man kan være kreative med hvordan man kan ha dette i tankene i utviklingen av idrettsanlegg. Hvordan vi utformer anlegg for fysisk aktivitet påvirker hvilke rørsleerfaringer og motoriske ferdigheter barn og unge tilegner seg.