Bærekraftsmål 6_Rent vann og gode sanitærforhold
Bærekraftsmål

Bærekraftsmål 6: Rent vann og gode sanitærforhold

Sikre bærekraftig vannforvaltning, tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle

PUBLISERT:14.06.24
SIST ENDRET:14.06.24

Generelt om målet

Rent vann er en av de viktigste forutsetningene for god helse. Hele 1 av 4 personer i verden har ikke tilgang til trygge drikkevannskilder, og enda flere mangler toalett og ordentlige sanitære forhold. Både manglende tilgang til rene drikkvannskilder og dårlige sanitærforhold medfører økt sykdomsrisiko.

Det finnes nok ferskvann i verden hvis vi forvalter det på riktig måte, men økonomi og manglende infrastruktur står i veien for at alle skal få tilgang. I tillegg fører befolkningsvekst og klimaendringer til at vannmangelen øker flere steder. Derfor er det viktig at vi beskytter de drikkevannskildene vi har, og at vi investerer i nye vann- og sanitæranlegg i regionene der disse mangler.  

Delmål - Rent vann og gode sanitærforhold

Målet er delt inn i åtte delmål. Delmålene er hentet fra fn.no. Norges idrettsforbund trekker frem delmål 6.1 og 6.3 som spesielt relevant for idretten, og er derfor uthevet i listen under.

    • 6.1) Innen 2030 sørge for likeverdig tilgang til trygt drikkevann til en overkommelig pris for alle.
    • 6.2) Innen 2030 sørge for tilgang til tilstrekkelige og likeverdige sanitær-, hygiene- og toalettforhold for alle, med særlig vekt på behovene til jenter og kvinner og personer i utsatte situasjoner.
    • 6.3) Innen 2030 sørge for bedre vannkvalitet ved å redusere forurensning, avskaffe avfallsdumping og mest mulig begrense utslipp av farlige kjemikalier og materialer, halvere andelen ubehandlet spillvann og i vesentlig grad øke gjenvinning og trygg ombruk på verdensbasis.
    • 6.4) Innen 2030 betydelig bedre utnyttelsen av vann i alle sektorer og sikre bærekraftig uttak av og tilgang til ferskvann for å avhjelpe vannmangel og i vesentlig grad redusere antall personer som rammes av vannmangel.
    • 6.5) Innen 2030 innføre en integrert forvaltning av vannressurser på alle nivåer, blant annet gjennom samarbeid over landegrensene der det er aktuelt.
    • 6.6) Innen 2020 verne og gjenopprette vannrelaterte økosystemer, inkludert fjell, skoger, våtmarker, elver, vannførende bergarter og innsjøer.
    • 6.a) Innen 2030 utvide det internasjonale samarbeidet og støtten til å bygge opp kapasitet i utviklingsland innenfor virksomhet og programmer knyttet til vann- og sanitærforhold, blant annet teknologi for vannoppsamling, avsalting, effektiv bruk av vannressurser, behandling av avløpsvann, gjenvinning og ombruk.
    • 6.b) Støtte og styrke lokalsamfunnenes medvirkning for å bedre forvaltningen av vann- og sanitærforhold.

    Betydning for idrett og anlegg

    I Norge er vannkvaliteten god, og alle har tilgang til rent vann til drikke, personlig hygiene og gode toalettforhold. I Norge har vi derimot utfordringer knyttet til forurensing og rensing av avløpsvann. Ifølge FN er 35% av Norges innsjøer og elver forurenset eller skadet, og vi må gjøre mer for å beskytte våtmarksområder, myrer og økosystemer med ferskvann. Rent vann er ingen selvfølge, og vi må være bevisst hvordan anleggene våre påvirker natur og miljø for å hindre miljøødeleggelser og unngå forurensing. Vi må sørge for at anleggene våre ikke forurenser drikkevann, og at man ikke påvirker vannrelaterte økosystemer. Hvordan vi håndterer avfall, kjemikalier og materialer som benyttes i idretten har innvirkning på hvordan anleggene påvirker naturen. Ved bygging av idrettsanlegg er det viktig at man følger regler, standarder og anbefalinger vedrørende vann og sanitet, og at man gjør grundige vurderinger knyttet til hvorvidt avfall og partikler fra aktiviteten kan havne i og forurense vassdrag og drikkevannskilder. 

    Mange idrettsanlegg har gode sanitærforhold med tilgang til toalett. Vi må sørge for tilstrekkelige og likeverdige sanitær-, hygiene- og toalettforhold for alle, med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner. Dette gjelder også de som identifiserer seg som et tredje kjønn. 

    Forurensning fra anlegg for idrett og fysisk aktivitet

    Hvordan et anlegg kan forurense vil være avhengig av typen anlegg og hvordan det brukes. Ved idrettsarrangement er det viktig at anlegget har gode løsninger for avfallshåndtering for å hindre forsøpling av naturen og sikre resirkulering av gjenbrukbare materialer. Dette kan du lese mer om i vårt verktøy om avfallshåndtering (godeidrettsanlegg.no). Også innen friluftslivet er det viktig å bære bevisst hvordan økt tilrettelegging for ferdsel medfører økt ferdsel, og derfor også mer utslipp og mulig forsøpling. Sporløs ferdsel står sentralt i norsk friluftsliv og de fleste friluftsutøvere er gode på å rydde opp etter seg i naturen. Likevel forekommer forsøpling ved tilrettelagte stier og friluftsområder. Noe av dette skyldes uhell og glemsel, men det kan også skyldes at de som benytter området ikke har tilstrekkelig med kunnskap om hvorfor det er viktig å rydde opp etter seg. God skilting og informering kan derfor være et nyttig tiltak for å bevisstgjøre brukerne av friluftslivsområdet om god og sporløs ferdsel. Dette vil kunne være spesielt viktig ved populære turstier. Det er også viktig å være bevisst hvilke naturområder man ønsker å fremme til ferdsel og fysisk aktivitet, og hvilke områder man vil ha minst mulig ferdsel.

    Et aktuelt eksempel som kan trekkes frem knyttet til dette bærekraftsmålet er mikroplast fra idrettsanlegg. Europakommisjonen vedtok i 2023 tiltak for å begrense bruk av mikroplast (godeidrettsanlegg.no). På våre nettsider kan du finne flere publikasjoner om mikroplast fra ulike typer idrettsanlegg i vassdrag. Dette er ikke en fullstendig liste ettersom den må oppdateres manuelt. Vi anbefaler bruk av søkemotoren for å finne mer informasjon.

    Nyttige verktøy og kilder