Bærekraftsmål 17_Samarbeid for å nå målene
Bærekraftsmål

Bærekraftsmål 17: Samarbeid for å nå målene

Styrke virkemidlene som trengs for å gjennomføre arbeidet, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling

PUBLISERT:14.06.24
SIST ENDRET:14.06.24

Generelt om målet

For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling. Bærekraftsmålene skal fungere som en felles, global retning og prioritert innsats de neste 15 årene. Erfaring fra Tusenårsmålene viser at denne typen målrettet innsats virker.

Finansiering av målene må på plass raskt. Juli 2015 ble landene i FN enige om en felles finansieringsplan for målene, på konferansen Financing for Development i Addis Ababa, Etiopia.

Delmål - Samarbeid for å nå målene 

Målet er delt inn i 19 delmål. Delmålene er hentet fra fn.no. Norges idrettsforbund trekker frem delmål 17.9, 17.16 og 17.17 som spesielt relevant for idretten, og er derfor uthevet i listen under.

  • 17.1) Finans – Styrke og mobilisere nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter.
  • 17.2) Finans – Påse at de utviklede landene fullt ut gjennomfører sine offisielle bistandsforpliktelser (ODA) overfor utviklingslandene, blant annet forpliktelsen som mange av dem har påtatt seg til å gi 0,7 prosent av ODA/BNI i bistand til utviklingsland og 0,15–0,20 prosent av ODA/BNI til de minst utviklede landene; ODA-ytere oppfordres til å vurdere å gi minst 0,20 prosent av ODA/BNI i bistand til de minst utviklede landene.
  • 17.3) Finans – Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder.
  • 17.4) Finans – Bistå utviklingslandene med å oppnå langsiktige og bærekraftige gjeldsvilkår gjennom en samordnet politikk for å fremme gjeldsfinansiering, gjeldslette eller omstrukturering av gjeld, og behandle de fattigste og mest gjeldstyngede landenes utenlandsgjeld på en måte som reduserer gjeldsrelatert nød.
  • 17.5) Finans – Vedta og gjennomføre investeringsfremmende ordninger for de minst utviklede landene.
  • 17.6) Teknologi – Bedre tilgangen til og styrke nord–sør-samarbeidet, sør–sør-samarbeidet og det triangulære samarbeidet regionalt og internasjonalt om vitenskap, teknologi og innovasjon, og forbedre kunnskapsdelingen på gjensidig avtalte vilkår, blant annet gjennom å samordne eksisterende ordninger bedre, særlig på FN-nivå, og gjennom en global mekanisme for tilgjengeliggjøring av teknologi.
  • 17.7) Teknologi – Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på fordelaktige vilkår, blant annet på ikke-markedsmessige vilkår eller på vilkår som på andre måter er gunstigere enn det andre land får, etter gjensidige avtaler.
  • 17.8) Teknologi – Igangsette teknologibanken og ordningen for kapasitetsbygging innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon for de minst utviklede landene innen 2017, og øke bruken av muliggjørende teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
  • 17.9) Kapasitetsbygging – Øke den internasjonale støtten til å gjennomføre en effektiv og målrettet kapasitetsbygging i utviklingsland og dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom nord–sør-samarbeid, sør–sør-samarbeid og trepartssamarbeid.
  • 17.10) Handel – Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem underlagt Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sluttføre forhandlingene under organisasjonens Doha-runde.
  • 17.11) Handel – Øke utviklingslandenes eksport betydelig, særlig med sikte på å doble de minst utviklede landenes andel av verdens eksport innen 2020.
  • 17.12) Handel – Innen gitte tidsrammer gi alle de minst utviklede landene varig avgiftsfri og kvotefri markedsadgang, i samsvar med beslutninger i Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sikre at preferanseopprinnelsesregler for importvarer fra de minst utviklede landene er klare og enkle, slik at de bidrar til å lette markedsadgangen.
  • 17.13) Systematiske spørsmål-Politisk og institusjonell samstemthet – Styrke stabiliteten i verdens makroøkonomi, blant annet gjennom politisk samordning og samstemthet.
  • 17.14) Systematiske spørsmål-Politisk og institusjonell samstemthet – Oppnå en mer samstemt og helhetlig politikk for bærekraftig utvikling.
  • 17.15) Systematiske spørsmål-Politisk og institusjonell samstemthet – Respektere hvert lands politiske handlingsrom og lederskap med hensyn til å etablere og gjennomføre egen politikk for fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling.
  • 17.16) Systematiske spørsmål-Partnerskap mellom flere interessenter – Styrke det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling og understøtte det med partnerskap mellom flere interessenter som kan mobilisere og dele kunnskap, ekspertise, teknologi og finansielle ressurser, for å bidra til at alle land, særlig utviklingslandene, oppnår bærekraftsmålene.
  • 17.17) Systematiske spørsmål-Partnerskap mellom flere interessenter – Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og det private og i det sivile samfunn som bygger på partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier.
  • 17.18) Systematiske spørsmål-Data, overvåkning og ansvarlighet – Innen 2020 øke støtten til kapasitetsbygging i utviklingsland, også i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, for i betydelig grad å bedre tilgangen til pålitelige og aktuelle data av høy kvalitet fordelt etter inntekt, kjønn, alder, rase, etnisitet, migrasjonsstatus, funksjonsevne, geografisk plassering og andre nasjonalt relevante kjennetegn.
  • 17.19) Systematiske spørsmål-Data, overvåkning og ansvarlighet – Innen 2030 bygge videre på eksisterende initiativer for å utvikle målemetoder for bærekraftig utvikling som supplerer bruttonasjonalprodukt, og støtte kapasitetsbygging på statistikkområdet i utviklingsland.

Betydning for idrett og anlegg

Å løse verdensproblemer er et lagspill. Samtlige av bærekraftmålene har det til felles at de kan ikke løses alene. Det krever samarbeid mellom flere aktører, både fra det offentlige og fra næringslivet, fra idretten og fra andre organisasjoner, og fra samfunnet generelt og enkeltindividet. En av idrettens største styrker er at mennesker samler seg rundt idretten. Den har en bred appell og en universell karakter. Idrettens samlende kraft trekkes blant annet frem av FN som en av grunnene til at idrettsbevegelsen er en viktig i aktør i bærekraftsarbeidet.

For idretten og idrettsanlegg i Norge vil nok dette gjelde på et annet nivå enn globale avtaler. Idretten, idrettslag og andre foreninger bør samarbeide bedre for å finne felles løsninger som oppfyller flere behov. Flerbruk og multifunksjonalitet vil være nødvendig dersom flere idretter skal få oppfylt sine anleggsbehov i tettbebyggede områder. Idretten kan også fremdeles bli bedre til å øke formidlingen av suksessfull bygging og/eller drift av idrettsanlegg.Idretten kan bidra til å støtte de nasjonale planene for gjennomføring av alle bærekraftsmålene. Idretten bør også fortsette det gode arbeidet med idretten som en frivillighetssektor og styrke forhold og samarbeid til både brukere og myndigheter.