Bærekraftsmål 2: Utrydde sult
Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk
Generelt om målet
Målet handler om at alle mennesker skal ha tilgang på næringsrik og bærekraftig mat hele året, og at ingen skal sulte. For å kunne oppnå dette målet må vi forbedre måten vi fordeler ressursene og tar vare på maten vi produserer på. Dette kan blant annet gjøres gjennom mer lokal matproduksjon, ved å produsere maten på en mer bærekraftig måte samt ved å utnytte ressursene våre i jordbruk, skog og fiske på en bedre måte. Bærekraftsmålet inkluderer utrydding av alle former for feilernæring.
Delmål - Utrydde sult
Målet er delt inn i åtte delmål. Delmålene er hentet fra fn.no. Norges idrettsforbund trekker frem delmål 2.2 som spesielt relevant for idretten, og er derfor uthevet i listen under.
- 2.1 – Innen 2030 utrydde sult og sikre alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, inkludert spedbarn, tilgang til nok, trygg og sunn mat hele året.
- 2.2 – Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, og innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som omhandler veksthemming og avmagring hos barn under fem år, og ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende kvinner og eldre personer.
- 2.3 - Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskala matprodusenter, særlig kvinner, urfolk, familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning og for sysselsetting utenfor landbruket.
- 2.4 – Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste metoder som gir økt produktivitet og produksjon, som bidrar til å opprettholde økosystemene, som styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelse og andre katastrofer, og gradvis bedrer arealenes og jordas kvalitet.
- 2.5 – Opprettholde det genetiske mangfoldet av frø, kulturplanter, husdyr og beslektede ville arter, blant annet gjennom veldrevne og rikholdige frø- og plantesamlinger nasjonalt, regionalt og internasjonalt, og fremme tilgang til og en rettferdig og likeverdig fordeling av de goder som følger av bruk av genressurser og tilhørende tradisjonell kunnskap, i tråd med internasjonal enighet.
- 2.a – Blant annet gjennom bedre internasjonalt samarbeid øke investeringene i infrastruktur på landsbygda, i forskning og veiledningstjenester innenfor landbruket, i teknologiutvikling og i genbanker for planter og husdyr, med sikte på å forbedre produksjonskapasiteten i landbruket i utviklingsland, særlig i de minste utviklede landene.
- 2.b – Korrigere og hindre handelsrestriksjoner og vridninger på verdens landbruksmarkeder, blant annet gjennom en parallell avvikling av alle former for eksportsubsidier på landbruksvarer og alle eksporttiltak med tilsvarende effekt, i samsvar med mandatet for Doha-runden.
- 2.c – Vedta tiltak for å sikre at råvare- og derivatmarkedene for matvarer er velfungerende og legge til rette for rask tilgang til markedsinformasjon, blant annet om matreserver, for å begrense ekstreme svingninger i matvareprisene.
Betydning for idrett og anlegg
Idrett vil kunne være en viktig plattform i arbeidet med ernæring, både for å forhindre underernæring og forebygge overvekt, for eksempel gjennom å fremme sunt kosthold, dele bevissthet rundt sunn og bærekraftig mat, inkludere sårbare grupper og tilby matutlevering til trengende i nærområdet. Ved første øyekast er kanskje ikk dette bærekraftsmålet det første man forbinder med idrettsanlegg. Bærekraftsmål 2 har, i likhet med bærekraftsmål 1, mer å gjøre med globale problemer og er ikke nødvendigvis direkte relevant til bygging av idrettsanlegg. Det er likevel noen ting man kan ta med seg. For eksempel at man bør ikke bygge på områder eller måter som går utover fruktbar jord eller vann. Hvis man må bygge på et mindre gunstig sted, bør man se på måter å integrere relevant matproduksjon i anlegget.
I Norge har vi utryddet sult, og matsikkerheten er generelt god. Her til lands er det overvekt, fedme, usunt kosthold og feilernæring blant eldre som er de største utfordringene. 15-21% av barn i Norge er overvektige ifølge FN. Idretten kan være en arena hvor barn og unge kan få tilgang til sunn og næringsrik mat i kombinasjon med fysisk aktivitet. På den annen side er også spiseforstyrrelser et stort samfunnsproblem og det er viktig for idretten å fremme sunne idrettsmiljøer og forebygge spiseforstyrrelser.
Eksempel på tiltak
I vårt verktøy om sosialt bærekraftige idrettsanlegg og tiltak fremheves blant annet følgende tiltak:
- Kafeteria med tilgang til sunn mat uavhengig av økonomi, allergi, religion eller vegetarkosthold.
- Kjøkken for matutlevering, gjerne med kjøleskap, fryser og skap til tørrvarer.
- Lokaler for opplæring og informasjonsdeling.
- Halltid til aktivitet for sårbare grupper.
Nyttige verktøy og kilder
- Nasjonale indikatorer for bærekraftsmål 2: utrydde sult (ssb.no)
- Om bærekraftsmålet på FN sine nettsider (fn.no)
- Om fattigdom på FN sine nettsider (fn.no)
- FNs rapport om fremgangen for mål 2 (2023) (engelsk)
- Sosialt bærekraftige idrettsanlegg og tiltak - verktøy fra godeidrettsanlegg.no
- Kunnskapsgrunnlag om idrett og bærekraft (idrettsforbundet.no)
- Sunn idrett - en nettressurs om idrett og spiseforstyrrelser (sunnidrett.no)