Bærekraftsmål 3: God helse og livskvalitet
Bærekraftsmål

Bærekraftsmål 3: God helse og livskvalitet

Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder

PUBLISERT:14.06.24
SIST ENDRET:14.06.24

Generelt om målet

God helse er en grunnleggende forutsetning for menneskers mulighet til å nå sitt fulle potensial og for å bidra til utvikling i samfunnet. Hvordan helsen vår er, påvirkes av miljø, økonomi og sosiale forhold og mål 3 inkluderer mennesker i alle aldre og ivaretar alle dimensjonene.

De siste tiårene er det gjort historiske fremskritt på dette området. Likevel har verden en lang vei igjen å gå for å nå alle delmålene. Dette krever en stor innsats fra både sivilsamfunn, næringsliv og politikere. Å få i gang gode systemer for å hindre spredning av smittsomme sykdommer, tilgang til legehjelp og å fremme gode levesett er grunnleggende for å nå målene. Videre vil målet om å satse på nasjonale helsetjenester og på et globalt system for universelle helsetjenester bli svært viktig. Norge har et relativt velutviklet helsesystem, med god helsedekning for alle innbyggerne gjennom forsikringsordningen folketrygden. Den gjennomsnittlige levealderen i Norge går opp, både for kvinner og menn.

Usunt kosthold, overvekt og lavt aktivitetsnivå er likevel store utfordringer i det norske samfunn. Ifølge WHO er fysisk inaktivitet den fjerde ledende risikofaktoren for global dødelighet (who.int). Samfunnet preges av stillesittende arbeidshverdager, og lavere bruk av aktive transportmidler. Resultater fra både Kan3 og UngKan3 viser at både barn, ungdom, voksne og eldre har hverdager som preges av en stor grad stillesitting (Hansen et al., 2023; Steene-Johannessen et al., 2019). 

Delmål - God helse og livskvalitet

Målet er delt inn i 13 delmål. Delmålene er hentet fra fn.no. Norges idrettsforbund trekker frem delmål 3.3, 3.4, 3.5, 3.6 og 3.9 som spesielt relevant for idretten, og er derfor uthevet i listen under.

  • ​3.1 – Innen 2030 redusere mødredødeligheten i verden til under 70 per 100 000 levendefødte.
  • 3.2 – Innen 2030 få slutt på dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under fem år, med et felles mål for alle land om å redusere dødeligheten blant nyfødte til høyst 12 per 1 000 levendefødte og til høyst 25 per 1 000 levendefødte blant barn under fem år.
  • 3.3 – Innen 2030 stanse epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer, og bekjempe hepatitt, vannbårne sykdommer og andre smittsomme sykdommer.
  • 3.4 – Innen 2030 redusere prematur dødelighet forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer med en tredel gjennom forebygging og behandling, og fremme mental helse og livskvalitet.
  • 3.5 – Styrke forebygging og behandling av rusmiddelmisbruk, blant annet misbruk av narkotiske stoffer og skadelig bruk av alkohol.
  • 3.6 – Innen 2030 halvere antall dødsfall og skader i verden forårsaket av trafikkulykker.
  • 3.7 – Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, inkludert familieplanlegging og tilhørende informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse innarbeides i nasjonale strategier og programmer.
  • 3.8 – Oppnå allmenn dekning av helsetjenester, inkludert ordninger som beskytter mot økonomiske konsekvenser, og allmenn tilgang til grunnleggende og gode helsetjenester og trygge, virksomme og nødvendige medisiner og vaksiner av god kvalitet og til en overkommelig pris.
  • 3.9 – Innen 2030 betydelig redusere antall dødsfall og sykdomstilfeller forårsaket av farlige kjemikalier og forurenset luft, vann og jord.
  • 3.a – Styrke gjennomføringen av Verdens Helseorganisasjons rammekonvensjon om forebygging av tobakkskader i alle land.
  • 3.b – Støtte forskning på – og utvikling av – vaksiner og medisiner mot smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer som primært rammer utviklingsland, sørge for tilgang til nødvendige medisiner og vaksiner til en overkommelig pris, i samsvar med Doha-erklæringen om TRIPS-avtalen og folkehelse, som bekrefter utviklingslandenes rett til fullt ut å anvende bestemmelsene som gjelder adgangen til å verne om folkehelsen og særlig sørge for tilgang til medisiner for alle, i avtalen om handelsrelaterte aspekter ved immaterielle rettigheter.
  • 3.c – Oppnå betydelig økt finansiering av helsetjenester og rekruttering, utvikling og opplæring av helsepersonell i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, og arbeide for at slikt personell blir værende i landene.
  • 3.d – Styrke kapasiteten i alle land, særlig i utviklingsland, for tidligvarsling, risikoredusering og håndtering av nasjonale og globale helserisikoer.

Betydning for idrett og anlegg

Bidraget til helse og livskvalitet er selve kjernen i idrettens samfunnsbidrag, og er en av hovedgrunnene til den offentlige støtten av bygging av idrettsanlegg. Idretten skal bidra til folkehelsen både i form av fysisk aktivitet og gjennom å være en trygg og god sosialiseringsarena, hvor mennesker i alle aldersgrupper opplever mestring og utvikling gjennom fysisk aktivitet.

Fysisk aktivitet kan ha en positiv effekt på mental helse og kognitiv utvikling, bidra til å fremme en sunn livsstil og levevaner, og ha en positiv effekt på fysisk helse og levestandard. Tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet gjennom anleggsutvbygging vil kunne ha en positiv innvirkning på folkehelsen og vil være gunstig i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Fysisk aktivitet har positiv innvirkning på leveår og kvalitetsjusterte leveår ifølge Helsedirektoratet. Investeringer i anlegg er et av de viktigste virkemidlene staten har for å tilrettelegge for mer fysisk aktivitet, ifølge Stortingsmelding. 26 (2011–2012). En rapport gjennomført av Vista Analyse på oppdrag fra Norges idrettsforbund viser også at investeringer i idrettsanlegg vil kunne ha en positiv samfunnsøkonomisk gevinst, estimert til tre kroner gevinst for hver krone investert. Du kan lese rapporten ved å følge lenken under "Nyttige verktøy og kilder". 

Nyttige verktøy og kilder

Kartlegging av fysisk aktivitet