LHBT+ og idrettsanlegg

LHBT+ personer

Lhbt+ er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, pluss personer med variasjon i kroppslig kjønnsutvikling/interkjønnpersoner, queerpersoner/skeive og andre personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet. LHBT+-begrepet favner altså betegnelser knyttet til både seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnskarakteristika. «Personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet» er den mest presise og minst ekskluderende betegnelsen for denne gruppen (Bufdir, 2024).

LHBT+-personer som en utsatt gruppe

LHBT+-personer rapporterer generelt dårligere livskvalitet og psykisk helse enn resten av befolkningen. Mange skeive opplever fordommer, diskriminering og hatkriminalitet. Stigmatisering, diskriminering og manglende aksept kan videre føre til sosiale utfordringer, juridiske hindringer, helsemessige utfordringer og økonomisk sårbarhet, som samlet sett kan redusere LHBT+-personers tilgang til rettigheter, tjenester og muligheter for god livskvalitet, sammenlignet med resten av samfunnet. Transpersoner er særlig utsatt for diskriminering, vold, seksuelle overgrep og psykiske helsevansker.

Idrett speiler ikke befolkningen godt nok

Idrett er ett samfunnsområde som tydelig fremstiller kjønn og identitet på en binær måte. Idrett skiller seg fra andre områder og aktiviteter gjennom et særegent fokus på kropp, at aktiviteten innebærer krav om kroppskontakt og at deltakelse påtvinger en egen kleskode. De fleste idrettsaktiviteter har i tillegg opprettholdt en kjønnsdelt garderobepraksis og kjønnsdelt trening og konkurranse.

Å jobbe for å inkludering av LHBT+-personer er særlig relevant i idretten ettersom flere undersøkelser har vist at idretten ikke speiler befolkningen (bufdir.no) på dette området. Særlig gjelder dette homofile menn, som bare har en tredjedel så stor deltakelse i idrettslag som heterofile menn. Vi tror det er utrygghet og manglende åpenhet som ligger bak, da vi går ut fra at alle er like interessert i idrett uavhengig av seksuell orientering.

I de siste årene har det også vært mye offentlig debatt om transpersoner og kjønnsidentitet i idrett. Norges idrettsforbund er tydelig på at alle skal kunne delta uavhengig av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og at breddeidretten skal legges til rette for at den enkelte utøver kan delta i den kjønnskategorien personen identifiserer seg med. (Jf. Idrettsstyrets behandling i sak 171 (2021-2023)).

Diagrammet viser prosentandelen av ulike grupper som har deltatt i idrettslag minst én gang siste uken. Hentet fra: Bufdir.no.

Hvorfor snakke om LHBT+ personer og idrettsanlegg?

En skjevfordeling i idrettsdeltakelse medfører også en skjevfordeling i bruk av idrettsfasiliteter mellom LHBT+-personer og Cis-heterofile. Historisk sett har idrett og fysisk aktivitet vært preget av et strengt syn på maskulinitet, fiendtlighet mot homofili og en overvekt av mannlige deltakere. Anlegg for fysisk aktivitet har derfor tradisjonelt sett blitt designet og organisert etter en mannlig, heteronormativ og kjønnsnormativ standard.

I senere tid har man gjennom opplysning og forskning fått økt kunnskap knyttet til kjønn og seksualitet, hvor man ser at dette ikke nødvendigvis er binært som tidligere antatt. Dette har bidratt til økt aksept og en større forståelse av utfordringene LHBT+-personer står overfor og nødvendigheten av å tilrettelegge offentlige rom for deltakelse av en historisk sett ekskludert gruppe. Til tross for økt fokus på inkludering av LHBT+-personer i idrett bygges fortsatt anlegg etter tradisjonelle og oftest maskuline standarder (LOA-fonden, 2023).

Barrierer ved idrettsdeltakelse for LHBT+-personer er i stor grad er knyttet til idrettens organisering, kultur og aktiviteter. Det er likevel viktig å tenke inkludering av LHBT+-personer i utviklingen av anlegg for idrett og fysisk aktivitet, ettersom et inkluderende anlegg er et absolutt minimum for å sikre at alle har muligheten til å delta og oppleve de helsemessige og sosiale fordelene som følger med aktiviteten. Et LHBT+-inkluderende anlegg bidrar til følelsen av å høre til og passe inn, noe som er avgjørende for både rekruttering til og opprettholdelse av deltakelse i idrett.

Så hva kan gjøres?

Når man snakker om barrierer og tiltak for inkludering av LHBT+-personer i idrettsanlegg er det relevant ta hensyn til at det er store forskjeller i opplevelser og barrierer knyttet til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnskarakteristika. Eksempelvis ser man at lesbiske kvinner er blant gruppene som i størst grad deltar i idrett ukentlig, i motsetning til homofile menn. Det er derfor viktig å 

Arkitektur

1. Anleggets utrykk:
   Forskning viser at tradisjonelle idrettsanlegg bygges ofte etter en tradisjonell maskulin standard som kan være mindre appellerende for personer med mer feminine preferanser. Blant annet ser man forskjeller i preferanser knyttet til design og estetikk, mer fokus på sikkerhet og trygghet, samt ønske om flere sosiale soner.
2. Synlighet og representasjon:
   Synlighet og representasjon er avgjørende for å skape et inkluderende idrettsanlegg for LHBT+-personer. Representasjon kan bidra til å redusere frykt for diskriminering og øke trygghetsfølelsen blant LHBT+-utøvere. Eksempelvis kan bruk av regnbuefarger og symboler som representerer LHBT+ fellesskapet signalisere at anlegget er et trygt sted hvor alle er velkomne, uavhengig av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Informasjon, bilder, inkluderende språk og plakater som fremmer og representerer mangfold og inkludering er også viktig, da de kan opplyse anleggets brukere om verdien av et mangfoldig og inkluderende miljø og normalisere kjønnsmangfoldet i samfunnet. Slik synlighet kan bidra til en kultur hvor respekt og aksept for at mangfold er normalt, noe som igjen kan øke deltakelsen blant LHBT+ personer i idretten.
3. Trygghet og tilrettelegging:
   Det er viktig å designe idrettsanlegg som er tilrettelagt for deltakelse av alle samfunnsgrupper. Eksempelvis kan anlegget inneholde kjønnsnøytrale garderober, toaletter eller dusjområder for å imøtekomme behov til transpersoner og ikke-binære personer.
4. Mangfoldige anlegg:
   For å gjøre idrettsanlegg mer inkluderende for flere deler av befolkningen, er det viktig å tilby et mangfold av anlegg som appellerer til forskjellige preferanser og interesser, inkludert personer som ikke nødvendigvis ønsker å delta i tradisjonelle maskuline aktiviteter. Selv om mange finner glede i disse aktivitetene, kan prioritering av anlegg til slike aktiviteter fungere ekskluderende ved å favorisere visse preferanser.

Organisering

1. Drift:
   Ansatte og frivillige i idrettslag bør få opplæring i LHBT+ inkludering og kjenne godt til idrettsforbundets retningslinjer og mål for å sikre at alle brukere føler seg velkomne og respektert.
2. Nulltoleranse, retningslinjer og rapporteringssystemer:
   Idrettslag bør også bør ha klare retningslinjer og nulltoleranse for diskriminering og trakassering. Dette innebærer bevisstgjøring blant medlemmer om nulltoleranse for diskriminering og tilgjengeliggjøring av lavterskel, gode og velfungerende rapporteringssystemer.

Aktiviteter

1. Mangfold i aktivitetstilbud:
   I likhet med mangfoldige anlegg er det også viktig å tilby et mangfold av aktiviteter som appellerer til forskjellige preferanser og interesser. Idrettslag kan legge til rette for inkludering generelt ved å prioritere et mangfold aktiviteter og idretter som appellerer til et bredt interessefelt.
2. Aktiviteter uten kjønnsdeling:
   Tradisjonelt sett deler ofte idrett inn aktiviteter basert på kjønn, noe som kan skape barrierer for deltakelse, spesielt for trans og ikke-binære personer. Et tiltak idrettslag kan gjøre er å legge til rette for at aktiviteter ikke må være kjønnsdelte. Kjønnsdeling i idrett har tradisjonelt vært begrunnet med prinsippet om rettferdig konkurranse, hvor fysiske forskjeller mellom kjønnene blir tatt i betraktning for å sikre like konkurransevilkår. Ved å tilby aktiviteter som ikke nødvendigvis er konkurranseorienterte, kan idrettsanlegg være mer inkluderende og imøtekommende for et bredere spekter av mennesker generelt.

Brukerinvolvering

Brukerinvolvering er viktig i utformingen av inkluderende idrettsanlegg ettersom det sikrer at anleggene svarer på faktiske behov og utfordringer til LHBT+-personer, fremmer følelsen av tilhørighet og aksept i idrettsfellesskapet, og øker sannsynlighet for at anleggene blir brukt og verdsatt av et mangfoldig utvalg av brukere.

Brukerinvolvering kan skje gjennom workshops og å direkte kontakte LHBT+-personer (og andre underrepresenterte miljø) både når man skal velge aktiviteter og utvikle fasiliteter. Det kan også være relevant å samarbeide med lokale LHBT+-organisasjoner for å sikre at deres perspektiver og behov blir representert i utformingen og driften av anlegget.

Les mer om Brukerinvolvering på våre nettsider.

Skeiv utøver? Bli med og svar på forskningsundersøkelse

Regjeringen lanserte en ny handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023-2026) i fjor, og der er idretten et av tre innsatsområder. Regjeringen har blant annet satt i gang arbeid med å hente inn mer kunnskap om skeives erfaringer med deltakelse i idretten, med vekt på hva som fremmer og hindrer åpenhet og deltakelse. Det er Telemarksforsking som i samarbeid med Norges idrettshøgskole (NIH) gjennomfører forskningsprosjektet "Skeives erfaringer med deltakelse i idretten (telemarksforskning.no) på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Dersom flere svarer på undersøkelsen får vi mer kunnskap om hvordan vi skal sikre at alle kjenner seg velkomne. 

Undersøkelsen:

• Skal gi kunnskap om hva som hemmer og fremmer deltakelse blant ulike grupper skeive i breddeidretten.
• Er en direkte oppfølging av regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold.
• Gjennomføres av Telemarksforsking og Norges Idrettshøgskole, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Undersøkelsen finner du her (telemarksforskning.no). 

Vil du lære mer om inkludering av LHBT+-personer i idrett og anlegg?

Det finnes lite litteratur knyttet til hvordan man kan tenke inkludering av LHBT+-personer spesifikt knyttet til anlegg. Informasjonen i denne artikkelen er derfor samlet fra mange sider, og inkluderer informasjon knyttet til inkluderende anlegg for andre underrepresenterte samfunnsgrupper. Hvis du er mer nyskjerrig kan du ta en titt på sidene under:

• Idrettsglede for alle uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk: Idretten feirer Pride (NIF.no)
• – Det er viktig at idretten er trygg for alle, uansett hvem man elsker (NIF.no)
• Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020.
• LHBT+ deltakelse i idrett (Bufdir.no)
• Nye faciliteter til unge kvinders fritidsliv (LOA-fonden.dk)
• Faciliteters betydning for unges idrætsdeltagelse og oplevelser i idrætten (LOA-fonden.dk)
• Creating inclusive spaces in tennis (sportengland.org)
• Sporting sex/uality : doing sex and sexuality in a Norwegian sports context (Eng, 2003)
• Power, bodies and identity: How different forms of physical education construct varying masculinities and femininities in secondary schools (2003)
• #Jegstøtterregnbuen (Rabalderhåndball)

Denne artikkelen er utviklet i samarbeid med Lucy Piggott, postdoktor i idrettssosiologi ved NTNU, Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Takk for ditt bidrag!