Ansattes betydning for bruk av idrettsanlegg

Rengjøringspersonalet, ledelsen, bestselgeren ved inngangen til hallen, samt frivillige og medarbeidere gjør en stor forskjell for å skape mer liv i anleggene, øke benyttelse og sikre at brukerne føler seg velkommen. Dette viser ny forskning fra forskningsprosjektet "Hvilken rolle kan personalet spille for gjenoppretting og forebyggelse i kommunale haller" som utføres av Senter for forskning på idrett, sunnhet og sivilsamfunn (CISC) på Syddansk Universitet.

Studiens bakgrunn og formål

De siste årene har det vært et økt fokus på personalets betydning i danske idrettshaller, men forskning har hovedsakelig vært fokusert på ledelsens rolle. Dette fokuset kan skyldes at det i mange mindre idrettsanlegg kun er én ansatt, som utfører mange ulike oppgaver - inkludert lederrollen. I større idrettsanlegg er det ofte flere ansatte enn lederen i anlegget.  

De siste 5-10 årene har det vært et økt fokus på at idrettsanlegg skal opptre strategisk og være bevisste på den samfunnsverdien de skaper. Som en nyere dansk studie har påpekt, er det fortsatt en lang vei å gå før kommunene handler strategisk i forhold til idrettsanleggenes aktiviteter (Idan, 2023). 

Personalets arbeidsoppgaver har i økende grad blitt en aktuell diskusjon i takt med endring av personalets tekniske rolle i anleggene. For det første har en rekke oppgaver blitt automatisert, for eksempel er det blitt vanlig med automatiske åpne- og lukkefunksjoner ved anlegg, noe som har frigjort ressurser og tid til andre oppgaver. For det andre har det skjedd en sentralisering og spesialisering av oppgaver, hvor noen kommuner for eksempel har skapt tverrgående anleggsledelsesavdelinger, som har ansvar for flere eller alle kommunens anlegg. Dette betyr at det trengs færre mennesker - og at det kreves mer spesialisert kompetanse for å utføre oppgavene på en tilfredsstillende måte. Dette medfører også økte forventninger til kvaliteten på offentlige tjenester.

Studiens fokus

Denne studien fokuserer på ansatte som tradisjonelt sett har vært involvert i drift som renhold, vedlikehold eller mer operative oppgaver som tilsyn, billettsalg osv. Prosjektet ser nærmere på hvilke oppgaver denne personalgruppen utfører i dag og forventes å utføre i fremtiden. Studien undersøker også i hvilken grad ansatte som tradisjonelt har hatt fokus på driftsoppgaver, kan spille en ny rolle i å aktivere anleggene mer (øke generelt bruk) og nå ut til flere potensielle brukergrupper (øke brukermangfoldet). 

Undersøkelsen

Undersøkelsen har undersøkt muligheter, barrierer og dilemmaer som oppstår i forbindelse med utviklingen. Undersøkelsen er basert på kommunalt eide idrettsanlegg som inneholder to av de tre følgende anleggene: idrettshall, svømmehall og fotballbane. Fire ulike anlegg ble utvalgt som caser, hvor personalet fikk i arbeidsoppgave å øke deltakelse og brukermangfold:

• Park Vendia i Hjørring
• Odense Idrætspark
• Ringsted Sportscenter
• Glostrup Idrætsanlæg

Stort potensiale knyttet til selvorganisert aktivitet

Det er fortsatt idrettslagsmedlemmer som utgjør den største brukergruppen i idrettsanleggene og mange anlegg fokuserer spesielt på idrettslag. Det største potensialet for å øke brukermangfold og antall brukere ligger blant de selvorganiserte brukerne eller andre typer brukere enn dem som allerede er i anlegget. Det kan for eksempel være løpere som møtes i anlegget for styrketrening etter løpeturen, eller badmintonspillere som vil spille på egenhånd og være sosial. 

De ansattes ulike roller

Undersøkelsen viser at medarbeidere i idrettslag ivaretar fire ulike roller i møte med brukerne:

1. Den ansatte som tjenesteleverandør/service:
   Service forstås som den hjelpen ansatte på idrettsanlegg yter for å imøtekomme brukernes behov, forventninger eller ønsker. Tilgjengelighet for brukerne er essensielt i denne rollen.
2. Medarbeideren som vertskap på anlegget:
   ansatte har ansvar for å skape et trygt og innbydende miljø ved blant annet å være vennlig i det umiddelbare møtet med gjestene. I vertskapsrollen blir brukerne sett på som gjester, og det er den ansattes ansvar å få brukerne til å føle seg velkomne. Brukerne her er både nye og erfarne brukere av anlegget.
3. Den ansatte som instruktør:
   Denne rollen kjennetegnes ved at den ansatte instruerer i ulike aktiviteter og dermed får et nærmere forhold til brukerne og deres behov.
4. Medarbeideren som regelhåndhever:
   I denne rollen gjør medarbeideren en subjektiv vurdering av hvilke regler som skal håndheves, med tanke på at så mange brukere som mulig skal ha en god opplevelse i idrettsanlegget.

Idrettsanleggs utviklingsrom

Utviklingsrommet i modellen er en abstraksjon hvor det foregår løpende dialoger og forhandlinger mellom ledelsen og anleggets ansatte om hvordan anlegget skal utvikles - i dette tilfellet med særlig fokus på å øke bruken og brukermangfoldet. I hverdagen spiller de ansatte en sentral rolle i anlegget ettersom de er i tett samspill med brukerne. Studien viser at de ansatte derfor har en viktig rolle utviklingsrommet.

På et mer overordnet nivå påvirkes utviklingsrommet og anleggets muligheter av den sosiale konteksten anlegget opererer i - det som i modellen omtales som det ytre miljøet (omverdensforhold). Disse utgjør ulike faktorer som styrker og hemmer mulighetene til å agere i utviklingsrommet. Idrettsanlegg er generelt preget av både nasjonale og lokale rammebetingelser. Disse rammebetingelsene omfatter nasjonale lover som for eksempel folkeopplysningsloven eller retningslinjer fra NIF, men også mer lokale forhold som lokale rekrutteringsmuligheter, demografiske forhold, kommunal anleggspolitikk, kommunale forventninger og krav til anlegget og de økonomiske rammene for driftsbudsjettet.

De doble pilene i modellen viser at eksterne forhold påvirker utviklingsrommet, men også at arbeidet i utviklingsrommet noen ganger kan påvirke eksterne forhold. Dette kan for eksempel skje når anleggene forsøker å påvirke kommunenes beslutninger om organisatoriske eller fysiske forhold som er relevante for anleggene.

Modellen viser hva som påvirker utviklingsrommet ved idrettsanlegg. Her ser man hvordan personale er et viktig bindeledd til brukerne av anlegget i utviklingsrommet. I tillegg ser man den gjensidige sammenhengen mellom omverden og utviklingsrommet.

Forankring og eierskap

Generelt er det en rekke forskjellig forhold som kan styrke personalets muligheter for å bidra til å skape utvikling i idrettsanleggene:

• At personalet har mulighet for å delta på ulike kurs som øker deres kompetanse knyttet til arbeidsoppgaver, inkludering mm.
• At ledelsen sikrer personlig eierskap og gir medarbeidere en opplevelse av at deres arbeid oppfattes som legitimt, nødvendig og meningsfullt.
• At ledelsen har en klar forståelse av anleggets visjon og oppdrag, samt knytter dette tett sammen med medarbeidernes roller og ansvar.
• At det arbeides med tydelige og handlingsbaserte visjoner, strategier og mål.
• At det ved rekruttering fokuseres på at medarbeiderne er hyggelige og inkluderende og besitter riktig kompetanse og understøtter anleggets verdier og samfunnsoppdrag.

Det er et innbygget dilemma i denne typen utviklingsarbeid: hvis personalet og ledelsen lykkes med å trekke flere brukere til anlegget og å øke mangfoldet i anlegget medfører dette også flere vedlikeholds og driftsoppgaver. Det er derfor bruk for kontinuerlig dialog mellom ledelse og personale om omfanget av de ulike typene oppgaver og balansen mellom dem. 

Samlet sett styrkes utviklingsarbeidet når ledelsen i idrettslagene og det politisk administrative nivået setter rammer og retning for arbeidet og når medarbeiderne får ta en høy grad av initiativ og drive arbeidet, får eierskap over løsningene, er i samspill med ledelsen og kan utvikle deres kompetanse.

Les studien

Hele studien kan lastes ned og leses via "Last ned eksternt"-boksen til høyre. Her finner du både en kortversjon og den fullstendige artikkelen.