Logoen til NTNU Siat

Physical literacy

Kunnskap og ferdigheter knyttet til fysisk aktivitet og bevegelse

Det å få mennesker i fysisk aktivitet går langt utover organisert og selvorganisert idrett. Hvordan kan man gjennom idrettsanlegg bidra til et mer aktivt samfunn?

Hva er «literacy»? 

Begrepet literacy er snevert definert som evnen til å lese og skrive. I en videre betydning omfatter literacy et sett av skriftspråklige ferdigheter som gjør at man kan forstå, skape, kommunisere, orientere seg og delta i samfunn som er i endring (SNL, 2024). FN definerer literacy som en menneskerett, fordi det er en forutsetning både for å ta til seg kunnskap og delta i demokratiet. Dagens betydning av literacy rommer også dannelse og medborgerskap. Literacy er et overordnet mål i norsk skole. I læreplanen for skolen blir literacy omtalt som fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter.  

Hva er Physical Literacy? 

Physical Literacy (også oversatt til kroppslig litterasitet) handler om kunnskap og ferdigheter i fysisk aktivitet og bevegelse. Physical Literacy (PL) regnes som en nøkkel til livslang fysisk aktivitet. Dette innebærer at man innehar et sett («vokabular») av bevegelser som inneholder f.eks. evnen til å hoppe, løpe, kaste, osv. Alle funksjonsfriske mennesker burde være i stand til å utføre bevegelser på et grunnleggende nivå. Interessant nok får man høyere selvtillit av å bedre sine bevegelsesevner. Dette fører igjen til at man med større sannsynlighet deltar i fysiske aktiviteter. Det som i hovedsak handler om kroppsmotorikk og fysiske evner, leder til økt selvtillit, som igjen leder til økt deltakelse innenfor flere aspekter i livet. Kort sagt kan Physical Literacy ses på som inngangsporten til et fysisk aktivt liv, ettersom det representerer menneskets evne til å vurdere og velge å delta i fysisk aktivitet. Det handler om den litterative prosessen: 

  • Motivasjon til å delta (entusiasme og glede) 

  • Aktiv deltakelse (utvikling) 

  • Fysisk kompetanse 

  • Selvtillit 

Dette gir effekten fysisk aktivitet og videre god helse og velvære. 

Med bakgrunn i viktigheten aktivitet har som forebyggende og bedrende for fysisk og psykisk helse, har kroppslig litterasitet blitt foreslått som en videre utvidelse av literacy-begrepet. Kort sagt handler det om å se egenverdien i fysisk aktivitet for å fremme god helse.  

Margaret Whitehead kan sies å være personen som sorterte tidligere forskning og strukturerte det til å gjelde et enkelt begrep, Physical Literacy (PL). Hun hevder at PL har en avgjørende rolle i utviklingen av selvrealisering, selvtillit og et positivt selvbilde. Utvikling og implementering av PL representerer et stort potensial for bedret livskvalitet blant befolkningen.  

PL er en konseptualisering av de ferdighetene som kreves for å realisere potensial gjennom kroppslig utvikling. PL er et viktig begrep for pedagogisk utvikling fordi det kobler sammen fysiske, psykologiske og atferdsmessige ferdigheter. 

Forestillingen om at det er viktig med et helhetlig syn på velvære, som omhandler både kropp og sinn, har eksistert lenge. Whiteheads arbeid med å konseptualisere læring av aktivitet og bevegelse under samlebegrepet PL, har i løpet av de siste tiårene har fått stadig økt innflytelse på utdanning, sport og aktivitet. 

Eksempler fra andre land 

Canada har vært et foregangsland for implementeringen av PL i strategier for et aktivt samfunn. Et eksempel er bevegelsen Sport for Life Society, som benytter PL som utgangspunkt for å skape varig endring for fysisk aktivitet. De forklarer viktigheten av PL med følgende: «Individer som er fysisk kyndige beveger seg med kompetanse og selvtillit i et bredt spekter av fysiske aktiviteter som fremmer utviklingen av en sunn livsstil. Disse individene er i stand til å effektivt demonstrere grunnleggende menneskelige bevegelser, bevegelsesferdigheter og idrettsferdigheter på tvers av en rekke fysiske domener. De utvikler motivasjon, evner og kunnskap til å forstå, kommunisere, bruke og analysere forskjellige former for bevegelse. Dette styrker deres fysiske og psykiske velvære, og gjør dem i stand til å oppnå idrettsbriljans basert på deres evner og motivasjon. Physical Literacy er hjørnesteinen for både deltakelse i fysisk aktivitet og fremragende idrett, og danner derfor grunnlaget i «Sport for Life»-konseptet i Canada».  

I rapporten “A Common Vision for Increasing Physical Activity and Reducing Sedentary Living in Canada: Let’s Get Moving”, danner PL et fundament for strategien for å oppnå fysisk aktivitet for alle i samfunnet. Her vektlegges viktigheten av PL for økt fysisk aktivitet og demonstrerer hvor kritisk PL er for et livslangt engasjement for fysisk aktivitet. De hevder derfor at PL, i likhet med lese- og skrivekyndighet, bør fostres tidlig og utvikles kontinuerlig gjennom livet.  

Modell som viser LTAD-modellens syv trinn for livslag aktivitetsglede.
LTAD-modellen: viser de syv stadiene for aktivitet gjennom livet.

LTAD-modellen kort forklart

LTAD-modellen er et rammeverk med mål om at befolkningen skal oppleve utviklingstilpassede trenings- og konkurransetilbud i alle aldre og at dette skal øke deltakelse og optimalisere idrettsprestasjoner. Modellen tar hensyn til at mennesker går gjennom ulike stadier av vekst og utvikling fra fødsel til død. På ethvert stadie kan en rekke fysiske, psykologiske, sosiale og miljømessige faktorer påvirke evnen til å delta, trene og konkurrere i fysisk aktivitet. Modellen vektlegger den leksbaserte utviklingen av fysisk kompetanse i de første leveårene, og hvordan dette er avgjørende for senere stadier og fysisk aktivitetsglede. 

Rammeverket skal være veiledende for å forbedre kvaliteten på idretts- og aktivitetstilbud ved å hjelpe barn til å bli fysisk kompetente. Modellen fungerer som et referansepunkt for trenere, administratorer, foreldre og idrettsforskere og anerkjenner både deltakelses- og prestasjonsorienterte utviklingsløp innen idrett og fysisk aktivitet.

De syv stadiene er:

  1. Aktiv start
  2. FUNdamentals (grunnleggende leksbasert bevegelseserfaring)
  3. Lære å trene
  4. Trene for å trene
  5. Trene for å konkurrere
  6. Trene for å vinne
  7. Aktiv for livet

I Sverige har man også vært opptatt av Physical Literacy, for eksempel i RF-SISUs initiativ «Region in Movement» i Västre Götaland. Region in Movement handler om å skape forutsetninger for et samfunn med mer bevegelse i regionen. Initiativet er et samarbeid mellom flere aktører, blant annet barnehager, skoler, helse- og sykehus, idretten, fysiske miljøer, samfunnsplanlegging, fritid, kultur og akademia. Ideen er å oppmuntre til å se potensialet og ikke begrensningene i fysisk aktivitet. 

Hvordan kan Physical Literacy kobles til verdi? 

Ideen med PL er at kontinuerlig og selvforsterkende utvikling av bevegelsesferdigheter fører til stadig mer følelse av mestring, og dermed verdiskaping, i idrett og aktivitet. Denne kontinuerlige forbedringen minner om Kaizen, kjent fra Lean-filosofien, hvor det overordnete målet er å skape verdi og eliminere alle ikke-verdiskapende aktiviteter. Ifølge Canadian Sport for Life er Physical Literacy «motivasjonen, selvtilliten, den fysiske kompetansen, kunnskapen og forståelsen til å verdsette og ta ansvar for engasjement i fysiske aktiviteter gjennom hele livet».   

I dagens samfunn er barn mye mindre engasjert i uorganisert lek og voksne er i mye større grad stillesittende både på jobb og hjemme. Dette har ført til en inaktivitetskrise. Økt oppmerksomhet mot Physical Literacy vil hjelpe samfunnet i arbeidet med den krisen man opplever når det gjelder inaktivitet i befolkningen. 

Idrett og fysisk aktivitet er kraftfulle virkemidler for å utvikle individer og samfunnet som en helhet. Fordelene med fysisk aktivitet – uttrykt på forskjellige måter gjennom organisert/uorganisert idrett, rekreasjon, aktiv livsstil og lek – er universelt anerkjent for å være viktige drivkrefter til god helse og velvære. I tillegg er verdien fysisk aktivitet representerer for overordnet menneskelig utvikling og sosioøkonomiske forbedringer undervurdert. Land som forstår verdien av idrett og fysisk aktivitet og som implementerer utviklingsstrategier høster belønninger for sine innbyggere og lokalsamfunn, inkludert forbedret sosialt samhold, reduserte utgifter til helsetjenester, bedre mental helse og andre økonomiske fordeler. 

Physical Literacy forteller oss om verdien all type aktivitet/bevegelse har for menneskelig utvikling. Dersom man evner å se verdien i å tilrettelegge for aktivitet for absolutt alle selv om man hovedsakelig bygger et anlegg for en enkelt idrett, vil kan det bidra til at flere organisasjoner ønske å tilrettelegge for mer (annen) aktivitet. All bevegelse er positivt selvforsterkende gjennom økt selvtillit og nivå/evner til mennesket som gjennomfører aktiviteten.  

Hvordan kan Physical Literacy kobles til FNs bærekraftsmål? 

Selv om PL antakeligvis kan kobles til flere av FNs bærekraftsmål, vil vi her spesielt trekke fram et mål som sjelden blir viet oppmerksomhet når det bygges idrettsanlegg. Bærekraftsmål nummer 4: God utdanning, som handler om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle.  

Utdanning er en grunnleggende menneskerett. Inkluderende opplæring av god kvalitet for alle, er en av de viktigste byggesteinene for velstand, helse og likeverd i alle samfunn. Utdanning er nøkkelen til utvikling, og åpner en verden av muligheter som gjør at hver enkelt av oss kan bidra til et bærekraftig samfunn. I FNs egne rapporter er dette i stor grad rettet mot utdanning av grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Idretten kan bidra til utdanningen av bevegelse- og aktivitetsferdigheter. 

Hvordan kan Physical Literacy kobles til idrettsanlegg? 

Oppmerksomhet rettet mot PL i bygging av idrettsanlegg kan bidra til økt læring i bevegelse- og aktivitetsferdigheter, som vil bidra til høyere grad av mestringsfølelse. Idretten kan være med å bidra til å forbedre dette aspektet for å øke graden av aktivitet i samfunnet.  

Idrett og aktivitet ser annerledes ut for ethvert menneske, men alle bør vektlegges. Tenk på det som det skifte i tankesett man opplevde i gjenvinningsbransjen:  

  • I gjenvinning av avfall skal det ikke eksistere søppel. Alt skal kunne gjenvinnes og utnyttes på nytt.  

  • På et idrettsanlegg skal det ikke eksistere ikke-brukere. Alle som oppholder seg der, skal ha glede av anlegget. F.eks., besteforeldre som ser barnebarna spille kamp er også glade brukere av anlegget, hvordan kan plassen utnyttes til at de kan føle aktivitetsglede? 

Spør deg selv: 

  • Hvordan kan man tilrettelegge for fysisk aktivitet for god helse og velvære i hverdagssituasjoner? 

  •  Hvordan kan idrettsanlegget utformes for å tilrettelegge for utvikling av bevegelses- og aktivitetsnivå for alle og enhver? 

  • Hvordan kan idrettsanlegget utnyttes for å tilrettelegge for utvikling for de som trenger mestringsfølelse for å få motivasjon til mer aktivitet og bevegelse? 

  • Hvordan kan idrettsanlegget utnyttes for å tilrettelegge for utvikling for de som trenger å opprettholde sitt aktivitetsnivå? 

  • Hvilke andre tiltak kan idrettsanlegget fremme for å sørge for livslang aktivitetsglede for alle og enhver? 

  • Hvordan kan du lede fokus bort fra aktiviteten?  

  • Kan du skape forutsetninger for fysisk aktivitet uten at oppmerksomheten er på nettopp selve bevegelsen?