I Alta er det minst seks måneder i året med snødekt landskap, men få går i hi av den grunn! Det vakre vinterlandskapet og stabile klimaet gir god grunn til å være fysisk aktiv, enten det er med fatbike, ski, truger eller med vintersko på beina. Mulighetene er uendelige! Opplevelser som ikke trenger å bookes, man må bare gjøre en avtale med seg selv.
Nye vinteraktiviteter og mer aktivitet
Nye vinteraktiviteter som å gå på truger og å sykle på fatbikesykler har gitt økt aktivitet, og dermed også muligheter for konflikter mellom brukergruppene. Dype fot- og sykkelspor i nypreparerte skiløyper var til stor frustrasjon.
Den samme frustrasjonen opplevde fatbikesyklistene da de begynte å lage sine egne løyper. Gående syntes det var veldig spennende å følge nye traséer inn i skogen. Å få flotte fatbikeløyper ødelagt etter mange timer med tungt dugnadsarbeid var demotiverende.
Selv om konfliktene ikke er helt borte, viser de ulike brukergruppene i Alta nå bedre forståelse og større respekt for hverandres interesser.
Suksessfaktorer for å minske brukerkonflinkt
Hva er så grunnen til at brukerkonfliktene i Alta er redusert?
- Det er to skiløyper på hver sin kant av byen som er anbefalt reservert for skiløpere. I de øvrige løypene henstilles gående til å gå i kanten av løypa, og å helt unngå tråkking hvis skiløypa er nypreparert.
- Fatbikemiljøet har utviklet seg, og de lager nå egne og mer spennende løyper. Å sykle i lysløypene blir dermed kjedelig.
- Fatbikeløypene legges bl.a. på steder der det ikke er så naturlig at fotgjengere går.
- Truger har blitt mer vanlig blant folk. Det har blitt en trend å gå på topper på beina også om vinteren. Helt uorganisert dukker det stadig opp nye stier i snøen, med utgangspunkt i boligområder rundt om i Alta. Etter snøfall tråkkes stiene med truger, til stor glede for de som etterpå går på beina.
- Hodelyktene har blitt bedre, billigere og lettere. Dermed er man ikke avhengig av å bevege seg kun i lysløyper eller langs gang- og sykkelsti.
Truge- og vandrestier
Heller stier enn skiløyper
En truge- og vandresti er en sti i terrenget på snø. Enten går det så mange med vintersko/piggsko at stien tråkkes opp, eller så går noen stien først med truger. Det avhenger av hvor mye det har snødd.
Når du har prøvd å gå på en truge- og vandresti, velger du det neste gang også. Å gå på en sti, i skogen eller til en topp, gir en helt annen naturopplevelse enn å bruke ei bred og opplyst skiløype. Man kommer nærmere trærne, dyrespor og naturen generelt. Det er fint å stoppe, slukke hodelykten og se på måneskinn og nordlys. Å gå med truger eller på beina i ei oppkjørt lysløype gir ikke samme opplevelse. Det er dessuten artigere og bedre å gå med truger i løs snø.
Lavterskeltilbud
Å bruke en truge- og vandresti krever veldig lite utstyr. Har man ikke truger, så venter man litt til stien har satt seg etter et snøfall. Teknikktrening er ikke nødvendig, det er bare å gå. De fleste i Alta har en truge- og vandresti i nærheten av der de bor, så aktiviteten krever lite transport. Det foreligger ikke data på hvor mange kilometer det er med truge- og vandrestier i Alta, men det er mange!
Truge- og vandrestimiljøet i Alta er uorganisert; dette er et skikkelig lavterskeltilbud! Alta kommune er ikke involvert i stipreparering og det er akseptert at skiløypene krysses for å komme til en truge- og vandresti.
Fatbikeløyper
Sykkelmiljøet i Alta
Sykkelmiljøet i Alta var relativt tidlig ute med å skaffe seg fatbikes, da disse ble tilgjengelige på det norske markedet i 2012/2013. Syklistene fant i oppstartsfasen ut at hundekjørerløypene (løyper brukt av det store trekkhundmiljøet i Alta) i områdene rundt Alta var best å sykle i. Samtidig erfarte man også skiløypene som mindre egnet, fordi de var kjedelige og at det noen ganger oppsto konflikt med skiløpere.
Egne prepareringsløsninger
Etter hvert begynte sykkelmiljøet å finne løsninger for å preparere egne morsomme og utfordrende fatbikeløyper. Ulike løsninger for preparering ble testet ut. Miljøet har gradvis utviklet eget preppeutstyr: Det startet med truger og trekking av dekk. Deretter ble det eksperimentert med ulike konstruksjoner trukket av både snøskutere, trekkhunder og folk. Det krever mye forarbeid for å få en god snøsåle til fatbikeløypene. I dag bruker sykkelmiljøet også en såkalt Snowdog (enkeltbeltet motorisert prepareringsmaskin) til å gjøre mye av løypeprepareringen i flere av løypene i Alta.
Fatbikeløypene i dag er i hovedsak preparerte smale stier designet av sykkelentusiaster. Traséene legges ofte i skogsområder for at de skal være skjermet for vær og vind, gjerne med doserte svinger. Både enkeltpersoner og sykkelklubbene bidrar i dette arbeidet, på frivillig basis gjennom hele vintersesongen. Alta, med sitt stabilt kalde vinterklima har en lang sesong for fatbikesykling, typisk fra november til og med april.
Alta har et samlet løypesystem/-nett for vintersykling med 40- 50 kilometer preparerte traseer, inkludert seks unike fatbikløyper (Tverrelvdalen, Nerskogen, Kaiskuru, Sandfallet, Gakori og GLØD).
Organisering av prepareringen
Glødløypene prepareres av en lokal reiselivsbedrift, og går i stor grad langs Altaelva. Disse løypene brukes både av lokale skiløpere, syklister og fotgjengere og kan kategoriseres som et lavterskeltilbud. I tillegg foregår det turistkjøring med hundespann og guidede sykkelturer på de samme stiene. Siden dette området brukes til turisme, preparerer lokale reiselivsbedrifter de stiene de bruker, dette til stor glede for både turister som besøker Alta og lokalebefokningen.
Det finnes også forbindelsesløyper mellom fatbikløypene, enten via hundeløyper eller langs gang- og sykkelstier til neste løypesystem.
«Fatbike Alta» på Facebook har 825 medlemmer, og ble opprettet for åtte år siden. Der legges det ut nyheter, bilder, anbefalt lufttrykk i dekkene og kart som viser løypene.
Norges fatbike-hovedstad
Destinasjonsselskapet Visit Alta og reiselivsnæringen reklamerer med at Alta er Norges fatbike-hovestad. Grunnen er de mange fatbikeløypene, og et stabilt vinterklima over mange måneder.
Skilting og kommunikasjon
God kommunikasjon er viktig for å redusere konfliktnivået. Her er et eksempel på tekst fra skilt som står i fatbikeløypene:
«Løypa er en flerbruksløype. De som benytter løypa oppfordres til å vise hensyn til løypa og hverandre. Løypa har høy hastighet noen steder. Hvis det blir dype spor så bør du slippe ut luft, slik at avtrykket blir flatt. Er løypa så fersk eller myk at det blir spor uansett hva du prøver, så vent noen timer, eller til i morgen. Dype spor reduserer ikke bare bruksgleden, men også sikkerheten til syklisten. Det betyr også ekstra merarbeid for tråkkelaget å reparere løypa. På forhånd takk. Tråkkelaget.»
Samarbeid og utvikling
Arctic Alta ski & fatbikefestival er eksempel på videreutvikling og samordning av løypenettet. I slutten av februar kan man sykle 42 km med fatbikesykkel, og neste dag gå på ski i de samme løypene. Nye traseer er etablert for å binde sammen løypenettet.
Det er fortsatt slik at i noen hvor syklistene er plaget med at fotgjengere går i løypene deres. Som oftest er det ren uvitenhet blant fotgjengerne: De forstår ikke at de kan ødelegge mange timers arbeid ved å sette fotspor. Det går bedre nå enn tidligere, da fokuset ligger på å være lur med tanke på løypeplasseringen.
Alta kommune ser verdien av at syklistene lager sine løyper og hjelper til der det trengs.
Skiløyper
Alta kommune har ca. 60 km skiløyper nær bykjernen. Løypenettet består av seks ulike lysløyper, som bindes sammen av Byløypa på 21 km. Byløypa slynger seg gjennom boligområdene i østre delene av Alta, gjennom sentrum og til boligområdene i vest. «Alle» i Alta bor i gåavstand til ei skiløype.
Som skiløper i Alta har man mulighet til å starte hjemme og gå fra lysløype til lysløype via Byløypa. Bor du på hotell i byen kan du starte rett ut på ski. For Alta kommune gir Byløypa mulighet til å preparere alle skiløyper uten å transportere tråkkemaskin og prepareringsutstyr mellom løypene. Det er tidsbesparende og reduserer behovet for prepareringsmaskiner.
For å tilpasse bruken til innbyggernes ønsker, har Alta kommune valgt å regulere forholdet mellom skiløpere og fotgjengere ved å differensiere bruken. To kommunale lysløyper har skilt som opplyser om at løypene er forbeholdt skiløpere. I øvrige løyper er det tillatt med blandet bruk mellom fotgjengere og skiløpere. Her henstilles fotgjengere til å unngå å de preparerte klassisksporene og holde seg i kanten av løypa.
Alta kommune bruker skisporet.no for å informere om hvor og når tråkkemaskinen har kjørt.
I tillegg til kommunen, er det også privatpersoner som preparerer skiløyper på dugnad med snøskuter. I bygdene rundt Alta gjør idrettslagene en stor dugnadsjobb med å tilby skiløyper til befolkningen.
Utfordringer
Ja, det hender fortsatt at:
- Syklister er for ivrige og sykler i fatbikeløyper som ikke har satt seg, og dermed ødelegger mange timers jobbing.
- Noen går på beina i en nypreparert fatbikeløype, og tror det er helt greit.
- En fotgjenger forviller seg inn i ei skiløype, som er forbeholdt de med skiløpere.
- En syklist sykler i skiløypa på vei til jobb, fordi det går fortere enn å finne ei fatbikeløype.
- Folk med hundesleder tar en lettvint løsning, og bruker skiløyper for å trene trekkhunder.
Men, det er unntakene! Alta opplever å ha funnet en oppskrift som fungerer, takket være de mange frivillige og en fremoverlent kommune.
Konklusjon
Nøkkelpunkter som har ført til suksessen i Alta:
- Det har blitt en aksept for at det er ulike måter å bruke vintersesongen på. Det at syklistene og gående lager sine løyper viser at de ikke bare henger seg på de løypene som lages for skiløpere.
- Ettersom det er både skiløyper, fatbikeløyper og truge- og vandrestier i alle bydeler, har alle et tilbud om sin aktivitet nært der de bor. Dette hindrer konflikter.
- De aller fleste som bruker de ulike løypene klarer å være hyggelige, smile og se verdien av at folk er i bevegelse.
God tur!
En stor takk rettes til...
Alta kommune som tok på seg oppdraget å utarbeide denne artikkelen. En ekstra stor takk til forfatterne:
- Per-Erik Bjørnstad, leder park/idrett, Alta kommune
- Anna Utkilen, ingeniør park/idrett, Alta kommune
- Aase-Kristin H. Abrahamsen, rådgiver idrett i kulturvirksomheten, Alta kommune
- Per Kåre Jakobsen, studieleder for reiselivsutdanningen ved institutt for reiseliv og nordlige studier, UiT Norges arktiske universitet
- Arild Røkenes, dosent på institutt for reiseliv og nordlige studier, UiT Norges arktiske universitet
