Friluftslivsanlegg
Naturen kan være en lett tilgjengelig kilde til fysisk aktivitet, mestring og verdifulle opplevelser. Friluftsliv kan være alt fra rolige søndagsturer til den lokale gapahuken til adrenalinfylte klatreturer i Romsdalsalpene. Gode friluftslivsanlegg kan gjøre det lettere for folk å være aktive i naturen, og samtidig bidra til å beskytte sårbar natur. Her finner du nyttige lenker, anleggsmanualer og veiledere for friluftslivsanlegg.
Om friluftslivsanlegg
Å drive friluftsliv er å oppholde seg eller drive med fysisk aktivitet i naturen. Det kan være i skog og mark, på fjellet eller ved kysten – eller i parker, på turveier og andre grønne områder i byer og tettsteder. I en stortingsmelding fra 2016 defineres friluftsliv som "opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. (Meld. St. 18 (2015-2016))".
Fysisk tilrettelegging er viktig for at friluftslivsaktiviteter skal være tilgjengelig for hele befolkningen. Samtidig er det viktig at tilretteleggingsbehovet veies opp mot hensynet til naturverdier og opplevelsesverdier (Meld. St. 18 (2015-2016)).
Friluftsliv i Norge
Det norske folk er aktive friluftslivsutøvere. Levekårsundersøkelsen fra 2021 viser at så mange som 82% av den norske befolkning har gått fotturer i fjell, skog og mark, 62% har badet utendørs, og hele 27% har overnattet utendørs. Totalt utøver 97% av befolkningen en eller annen form for friluftslivsaktivitet i løpet av året (Statistisk sentralbyrå, 2021).
Spillemidler til friluftslivsanlegg
Det kan søkes spillemiddelstøtte til flere typer friluftslivsanlegg gjennom spillemidler til idrett og fysisk aktivitet, samt spillemidler til løypetiltak i fjellet og overnattingshytter. De nyeste versjonene av «Bestemmelser for tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet», og «Føresegner om tilskot til løypetiltak i fjellet og overnattingshytter» kan lastes ned fra idrettsanlegg.no.
Former for friluftslivsanlegg
Friluftsliv kan utøves på mange måter og et anlegg for friluftsliv kan være alt fra en godt merket sti, til en universelt utformet dagsturhytte. Nedenfor finner du informasjon om flere ulike anleggstyper med henvisninger til relevante nettsteder for mer utdypende informasjon.
Dagsturhytter, overnattingshytter og gapahuker, og grill-, bål- og rasteplasser
Dagsturhytter
Dagsturhytter er gratis tilgjengelige hytter som er åpne for alle døgnet rundt. Hyttene er beregnet som turmål for hele befolkningen, og har som mål å være en sosial møteplass som får folk ut på tur i sitt nærmiljø. Hyttene er beregnet for dagsturer og har ikke overnattingsfasiliteter.
Mer informasjon om dagsturhytter kan lese på Friluftsrådenes landsforbund sine sider om turmål og på dagsturhytta.no
Dersom hyttens adkomst er tilgjengelig med rullestol må også hytta være tilrettelagt for rullestol for å være spillemiddelberettiget.
Overnattingshytter
Det er mulig for foreninger tilknyttet Den Norske Turistforening (DNT), samt fjellstyrer og andre frivillige foreninger med tilsvarende formål, å søke tilskudd til overnattingshytter gjennom tilskuddsordningen for løypetiltak i fjellet og overnattingshytter. Anlegget skal støtte kravene til universell utforming dersom anleggets lokalisering gjør dette relevant.
Gapahuk
Gapahuker er enkle, overbygde rasteplasser. Gapahuker kan utformes på flere ulike måter, men felles for dem fleste er at de består av to eller tre trevegger og et tak. Gapahuker er også ofte beregnet for overnatting.
Mer om gapahuker og hvordan de kan bygges kan du lese på Friluftrådenes Landsforbund sine nettsider.
Grill-, bål- og rasteplasser
Tilrettelagte grill- og bålplasser som er godkjent av lokalt brannvesen er en god måte å bidra til at folk kan utøve og lære god bålkultur på en sikker måte, som skåner naturen.
Turveier, turstier og tur-/skiløyper
Turveier, -stier og -løyper er den mest benyttede anleggstypen for fysisk aktivitet, og kan utformes på flere ulike måter med ulik grad av tilrettelegging.
Turveier og tur-/skiløyper har en høyere grad av opparbeiding enn turstier, og er beregnet for flerbruk og ferdsel til fots, med barnevogn, rullestol, m.m. Turstier er smale, tydelige, sammenhengende tråkk i terrenget som har oppstått ved bruk eller gjennom tilrettelegging. Stier er primært egnet for ferdsel til fots.
Tilrettelegging av turveier, turstier og tur/-skiløyper
Tilrettelegging av turveier, turstier og tur/-skiløyper gjør det enklere for folk å komme seg frem i terrenget og kan bidra til å senke terskelen for å komme seg ut på tur. God tilrettelegging og vedlikehold kan også være effektive måter å skåne sårbar natur og vegetasjon, blant annet ved å kanalisere ferdselen vekk fra sårbare områder.
Det er derimot viktig å sørge for at tilretteleggingen foregår på en skånsom måte som tar hensyn til natur og miljø. Økt ferdsel medfører økt slitasje på naturen dersom det ikke tilrettelegges godt nok.
Verktøy og informasjonssider for tilrettelegging av turveier, turstier og tur-/skiløyper
Det finnes flere verktøy og informasjonssider for naturvennlig tilrettelegging:
- Stiskulen - verktøy fra Miljøderpartementet, tilgjengelig på godeidrettsanlegg.no
- Hvordan redde naturen etter stor slitasje - verktøy fra Gode idrettsanlegg
- Tilrettelegging av turveier, løyper og stier (2008) - veileder fra Kultur- og kirkedepartementet, tilgjengelig på godeidrettsanlegg.no
- Stier, løyper og turveier - Friluftsrådenes Landsforbund sine nettsider
Skilting og merking av turveier/løyper/stier
Det er mulig å søke tilskudd fra spillemidlene til skilting og merking av eksisterende turveier, -stier og -løyper. Ved merking og skilting av nye og eksisterende veier/stier/løyper skal Merkehåndbokas standarder følges.
Merkehåndboka kan lastes ned fra Merkehåndboka sin nettside merkehåndboka.no.
Bruer og klopper
Bruer og klopper benyttes til å forsere fysiske hindringer i terrenget, som for eksempel elver, bekker og bløte partier. Bruer og klopper kan også benyttes til å skåne naturen ved å kanalisere ferdselen, for eksempel i myrområder.
Les mer om klopper i verktøyet «Hvordan redde naturen etter stor slitasje».
Mer informasjon om bruer og klopper og hvordan de kan utformes er tilgjengelig på nettsidene til Friluftsrådenes Landsforbund.
Klatreanlegg og via ferrata-anlegg
Utendørs klatreanlegg
For mer informasjon om utendørs klatreanlegg, se egen anleggsside for klatreanlegg.
Via ferrata
Via ferrata, eller klatresti med vaier, er klatrestier i bratte i fjellpartier som er sikret med faste sikringsmidler som vaier, stiger, bruer, stigtrinn eller lignende. Sikringspunktene er boltet fast i fjellet og er festet slik at et fall ikke vil være fatalt, og gjør det mulig for folk med mindre klatreerfaring å ferdes i eksponert terreng på en sikker måte med riktig utstyr.
Kart, aktivitetsanlegg og friluftsporter
Kart
Det er mulig å søke spillemidler til både turkart og sjøsportkart.
Les mer om kart på Friluftsrådenes Landsforbund sine nettsider. Se også anleggside for kart.
Hinderløyper og aktivitetsanlegg
Hinderløyper og aktivitetsanlegg i skogen kan være enkle og gode anlegg for fysisk aktivitet hvor brukerne kan få utfordret sin koordinasjon og kreative ferdigheter.
Friluftsporter
Friluftsporter er lett tilgjengelige friluftsområder, som i tillegg fungerer som innfallsporter til større natur- og friluftsområder. Friluftsportene legger til rette for naturopplevelser, lek, friluftsliv, trening og sosialt samvær, samtidig som de gir informasjon om omkringliggende natur- og friluftsmuligheter.
Informasjon om etablering av friluftsporter finner du i veileder for etablering av friluftsporter
Friluftslivsanlegg ved sjø og vann
Turpadleanlegg - båthus og brygger
Det er mulig å søke tilskudd til båthus og brygger gjennom spillemidlene for idrett og fysisk aktivitet. For å være spillemiddelberettiget må anleggene tilfredsstille krav om universell utforming for å kunne motta spillemiddelstøtte.
Se også anleggsside for padleanlegg.
Baderamper for rullestol
Utendørs bading er en populær aktivitet i sommerhalvåret, men er også en aktivitet som kan være utilgjengelig for rullestolbrukere uten tilrettelegging. Universelt utformede baderamper er en god måte å gjøre badeplasser tilgjengelig for alle.
Mer informasjon om utforming av baderamper er tilgjengelig på Friluftsrådenes Landsforbund sine nettsider.
Utendørs stupetårn
Det er mulig å søke spillemidler til utendørs stupetårn. Krav til sikkerhetsavstander, dybde med mer skal følge målbok for svømming på temasidene for banemål og areal.
Andre anlegg
Sanitæranlegg
Frittstående bygg med toalett og eventuelt dusj som er knyttet opp til et utendørs aktivitetsanlegg. Anlegget skal være universelt utformet med toalett tilpasset rullestol for å være berettiget støtte fra spillemidlene.
Lysanlegg for turveier, -løyper og -stier
Det er mulig å søke tilskudd til lysanlegg for turveier, -løyper og -stier med en minimumslengde på 1km.
Lager- og garasjebygg
Det er mulig å søke tilskudd til lagerbygg for aktivitetsmateriell og garasjebygg for anleggsmaskiner, vedlikeholds- og driftsmateriell gjennom spillemiddelordningen for anlegg for idrett og fysisk aktivitet.
Nyttig informasjon
Grunneieravtaler
For å tilrettelegge for idrett eller friluftsliv i naturen, må man ha avtale med grunneier. Friluftrådenes Landsforbund har på sine nettsider en oversikt over eksempler på grunneieravtaler for turstier, skiløyper mfl.
Se grunneieravtaler på friluftsrad.no
Allemansretten
Allemannsretten gir all rett til å oppholde seg og ferdes fritt i naturen.
Norsk Friluftsliv skriver på sine nettsider at "Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter til å oppleve og å bruke naturen rundt oss. Og dette har vi full rett til, så lenge vi tar hensyn til grunneier, hverandre, planter og dyr."
Les mer om allemansretten hos Norsk Friluftsliv sine nettsider.
Friluftslivets Bærekraftsplakat
Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes landsforbund har utarbeidet et bærekraftsplakat for friluftslivet:
Merkehåndboka
Merkehandboka.no er et nettsted for informasjon om planlegging, tilrettelegging og synliggjøring av stier og turruter.
Merkehåndboka er et resultat av samarbeid mellom friluftslivsorganisasjoner, reiselivet og offentlige myndigheter. Den norske Turistforening (DNT), Innovasjon Norge og Friluftsrådenes Landsforbund (FL) har redaksjonsansvaret for Merkehåndboka.
Referanser
Meld. St. 16 (2015-2016). Friluftsliv - Natur som kilde til helse og livskvalitet. Klima- og miljødepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-20152016/id2479100/
Statistisk sentralbyrå (2021). Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelse 2021. https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/idrett-og-friluftsliv/statistikk/idrett-og-friluftsliv-levekarsundersokelsen (Hentet: 13.12.2022)