Denne artikkelen tar for seg hvor mye SBR-gummigranulat som forsvinner fra norske kunstgressbaner, og hvordan dette utslippet kan endre seg inn mot 2030. Artikkelen er skrevet i forbindelse med doktorgradsarbeid på kunstgress ved NTNU SIAT.
Bakgrunn for studien
Mikroplastforurensning er en av vår tids største miljøutfordringer, der det bare innenfor EU slippes ut omtrent 42 000 tonn mikroplast årlig. Kunstgressbaner fylt med plastholdig granulat er en av flere betydelige forurensningskilder, der det anslås at 16 000 tonn mikroplast frigjøres fra kunstgress hvert år – noe som har fått EU til å fatte tiltak.
Europakommisjonen har en målsetning om at utslippene av mikroplast skal reduseres med 30% innen 2030, samt at det i 2031 også iverksettes et omsetningsforbud av ifyll som inneholder mikroplast, stadfestet av REACH-komiteen april 2023.
Hovedformålet med denne studien har vært å kartlegge og kvantifisere strømmer av SBR-granulat fra kunstgressbaner, identifisere hvilke veier granulatet tar, og evaluere hvilke faktorer som bidrar mest til mikroplasttap. Videre ser artikkelen på effekten av ulike tiltak for å redusere utslippene, både på kort og lang sikt.
| LES MER: REACH-komiteen med ja til omsetningsforbud mot gummigranulat - godeidrettsanlegg.no |
Metode
Studien baserer seg på en dynamisk materialstrømsanalyse (dMFA), en metode som modellerer strømmer og lagre av materialer over tid. Dataene som ligger til grunn for analysen kommer fra statistikk levert av Norges Fotballforbund (NFF), industrirapporter, tidligere forskning og feltobservasjoner. Metoden inkluderte usikkerhetsanalyser gjennom Monte Carlo-simuleringer, som øker resultatens robusthet og pålitelighet.
I studien ble fem hovedprosesser identifisert: påfyll av nytt granulat, bruk av banene, gjenvinning, snørydding og forbrenning. Totalt 14 forskjellige strømmer av mikroplast ble undersøkt og modellert, fra innkjøp og bruk til gjenvinning eller endelig tap til miljøet.
Strømmene av mikroplasten fra kunstgressbanene inkluderer blant annet: påfylling av nytt SBR-granulat, tap ved avrenning, tap ved snørydding, granulat som følger med spilleres klær og sko, granulat som fjernes via vedlikeholdsutstyr, granulat sendt til gjenvinning, samt tap av granulat som forbrennes for energigjenvinning.
Materialstrømmene ble kvantifisert og analysert gjennom en detaljert massebalanse, der inn- og utstrømmer ble balansert for å sikre nøyaktigheten og påliteligheten av resultatene. Dette ga en helhetlig oversikt over hvordan granulatet beveger seg gjennom systemet fra innkjøp og bruk til enten gjenvinning eller tap til miljøet.
Sammendrag hentet fra artikkelen
Mikroplast er et betydelig miljøproblem, og store mengder går årlig tapt til miljøet. I april 2023 stemte REACH-komiteen (Registration, Evaluation, Authorization and Restriction of Chemicals) for å forby mikroplast som med vilje er tilsatt produkter i EU. Dette inkluderer mikroplast i kunstgress brukt til fotball.
Den nåværende dynamikken til mikroplasttap fra kunstgress til miljøet er ennå ikke fullt ut forstått. Denne artikkelen undersøker tapet av SBR-gummigranulat fra kunstgress brukt til fotball i Norge for å øke forståelsen av denne dynamikken. En materialflytmodell (MFA) ble utviklet for å gi systemforståelse, identifisere nøkkelparametere og kvantifisere strømmer og beholdninger. Estimering av strømningsusikkerheter ble utført ved hjelp av Monte Carlo-simulering, og dataavstemming ga forbedrede estimater for det balanserte systemet.
For fremtidig regulering ble det laget scenarier for å se hvordan tapet av SBR-granulat endres under forskjellige forhold. Resultatene viser et nåværende årlig tap på 1.187 tonn SBR-granulat (900 kg/år per felt), et tall som øker hvert år på grunn av vedlikehold og utforming av kunstgressene. Scenarier indikerer at iverksetting av tiltak er avgjørende for å hindre tap av SBR-granulat til miljøet. Modellen som er utviklet kan enkelt modifiseres for å representere tap av mikroplast fra kunstgress i andre geografiske områder, klimasoner eller med andre vedlikeholdspraksiser.
Hovedfunn
Analysen viste at hver kunstgressbane i Norge gjennomsnittlig frigjør rundt 900 kg SBR-granulat årlig. På nasjonalt nivå tilsvarer dette omtrent 1187 tonn mikroplast per år, basert på tall fra 2020. De mest kritiske utslippskildene inkluderer avrenning, granulat som følger med klær og sko, spredning gjennom vedlikeholdsutstyr, samt betydelige tap knyttet til snørydding om vinteren. Studien viste også at det siden kunstgressbanenes introduksjon i 1977 har gått tapt rundt 9500 tonn mikroplast til miljøet.
Det mest dramatiske funnet er imidlertid prognosene for 2030, som viser at uten effektive tiltak kan det årlige tapet av mikroplast øke dramatisk til hele 2103 tonn, noe som ikke er i tråd med målet om å redusere forurensingen.
Hovedfunnene kan oppsummeres som følger:
- Totalt tapes det omtrent 1187 tonn SBR-granulat fra kunstgressbanene hvert år i Norge.
- Avrenning representerer den største andelen med ca. 986 tonn årlig.
- Snøfjerning utgjør også en betydelig kilde med årlige tap på ca. 116 tonn.
- Dersom ingen nye tiltak iverksettes, vil årlige utslipp øke kraftig til over 2100 tonn innen 2030.
- Bedre driftsrutiner alene kan redusere utslippene med opptil 80 %.
- En kombinasjon av bedre drift og full stopp i etterfylling med SBR-granulat kan redusere tapene med hele 97 % innen 2030.
Utdypende forklaring av figuren
Figuren viser hvordan mengden kunstgressbaner har økt betydelig fra slutten av 1990-tallet og spesielt fra tidlig på 2000-tallet. Hvert år bygges nye kunstgressbaner, og dette fører naturligvis til en økning av det totale arealet med kunstgress. De blå stolpene viser hvor stort areal med nye kunstgressbaner som bygges hvert år, mens den mørkeblå linjen viser det samlede arealet av alle kunstgressbanene bygget frem til hvert enkelt år.
En viktig miljøutfordring med disse banene er at de ofte er fylt med SBR-granulat – små gummikuler laget av resirkulerte bildekk. Problemet er at disse granulatene lett spres ut i naturen, spesielt ved avrenning, snøbrøyting, og ved bruk av banene. Den lyseblå prikkete linjen viser hvor mye SBR-granulat som går tapt til miljøet hvert år, mens den lyseblå stiplede linjen viser hvor mye som totalt sett har gått tapt siden 1977.
Grafen illustrerer tydelig at jo flere kunstgressbaner vi får, desto større blir miljøutfordringen med spredning av mikroplast fra gummigranulat. De siste tiårene har derfor debatten rundt alternative, mer miljøvennlige løsninger økt betydelig, med mål om å redusere plastforurensning og beskytte naturen mot unødvendige utslipp.
Framtidige scenarioer – en dramatisk økning
Dersom ingen nye tiltak settes inn, anslås det at mikroplasttapet vil øke kraftig – opptil 2103 tonn årlig innen 2030. Dette scenarioet viser tydelig at dagens praksis ikke er bærekraftig og er langt unna EUs målsetting om utslippsreduksjon.
Scenarioanalyse – hvordan kan utslippene reduseres?
Studien undersøkte tre fremtidige scenarier:
Scenario 1: Forbedrede driftsrutiner
Baserer seg på Forurensningsforskriften kapittel 23A, hvor flere tiltak foreslås. Blant annet:
- Etablering av solide fysiske barrierer rundt kunstgressbanene.
- Bedre overvannshåndtering, slik som oppsamling og filtrering av overvann fra banene, for å forhindre at granulat transporteres til avløp og vannløp.
- Omfattende informasjonskampanjer rettet mot både banepersonell og brukere for å skape økt bevissthet om håndtering av granulat og mikroplastproblematikk.
Resultatene fra modellen viser at slike forbedrede rutiner kan redusere mikroplastutslipp med mellom 30–80 %, avhengig av hvor raskt og effektivt tiltakene implementeres og håndheves.
Scenario 2: Forbud mot etterfylling av SBR-granulat
Dette scenariet simulerer effekten av et fullstendig stopp i etterfylling med SBR-granulat fra 2021:
- Overgangen til alternative og mer miljøvennlige fyllmaterialer forventes å skje gradvis, i takt med behovet for renovering av eksisterende baner.
- Modellen viser at denne gradvise utfasingen alene kan redusere utslippene med cirka 17,4 % innen 2030.
- Imidlertid kan en slik overgang også føre til en opphopning av brukte granulat som krever forsvarlig avhending eller gjenvinning, noe som fordrer ytterligere tiltak og investeringer i gjenvinningsinfrastruktur.
Scenario 3: Kombinasjon av begge tiltakene
En integrert tilnærming med både forbedrede driftsrutiner og stopp i etterfylling av SBR-granulat gir størst effekt:
- Scenariet viser at kombinasjonen av begge tiltakene vil være mest effektiv, med et potensial for en dramatisk reduksjon i mikroplastutslipp med opptil 97,4 % innen 2030.
- Dette forutsetter rask implementering av barrierer, effektiv håndtering av overvann, og rask overgang til alternative fyllmaterialer. Denne integrerte strategien fremstår som den mest realistiske løsningen for å møte både nasjonale og internasjonale miljømål.
Forklaring av figuren
Figuren viser resultatene av scenarioanalysen gjennomført med dynamisk materialstrømsanalyse (dMFA). Den illustrerer hvordan årlige utslipp av mikroplast fra kunstgressbaner forventes å utvikle seg fram mot 2030 dersom ulike tiltak implementeres.
Referansescenarioet er en dramatisk økning av mikroplastutslipp fra ca. 1187 tonn per år i 2021 til omtrent 2103 tonn i 2030, hovedsakelig som følge av økt antall kunstgressbaner og kontinuerlig etterfylling med SBR-granulat.
- Scenario 1 (forbedrede driftsrutiner) viser en betydelig reduksjon, hvor bedre overvannshåndtering, fysiske barrierer og økt bevisstgjøring kan redusere utslippene med opptil 80 % (til ca. 420 tonn årlig innen 2030).
- Scenario 2 (forbud mot etterfylling av SBR-granulat) illustrerer en moderat effekt (ca. 17,4 % reduksjon), da det tar tid før eksisterende granulat fases ut og erstattes med miljøvennlige alternativer.
- Scenario 3 (kombinasjon av tiltak) gir klart best effekt, med en total reduksjon av mikroplastutslipp på hele 97,4 %, noe som reduserer årlige utslipp til omtrent 55 tonn innen 2030.
Resultatene understreker viktigheten av å implementere kombinerte tiltak raskt for å oppnå en vesentlig og varig reduksjon i mikroplastforurensningen fra kunstgressbaner.
Behov for praktiske og håndhevbare regler
Studien understreker at selv om EUs kommende omsetningsforbud mot mikroplast er viktig, vil dette alene ikke løse problemet med mikroplastforurensning fra eksisterende kunstgressbaner, blant annet på grunn av risikoen for at baneeiere kan komme til å hamstre store mengder SBR-granulat før forbudet trer i kraft. Det kan i så fall kunne forlenge miljøproblemet betydelig.
Derfor anbefales det at nasjonale reguleringer og tydeligere retningslinjer for drift av kunstgressbaner må komme på plass for å sikre reell reduksjon av mikroplastutslippene.
Konklusjon: Tiltak må komme nå
Studien konkluderer med at rask implementering av kombinerte tiltak er nødvendig for å redusere mikroplastutslipp betydelig. Studien understreker at selv om dagens regelverk, inkludert kommende EU-forbud, er et viktig steg, vil det ikke være nok alene.
Studien anbefaler:
- Umiddelbar implementering av forbedrede driftsrutiner og fysiske barrierer
- Rask overgang til alternative ifyllmaterialer
- Tydeligere nasjonale retningslinjer og sterkere kontrollmekanismer
Les hele artikkelen
Artikkelen kan leses i sin helhet på engelsk ved å klikke på lenken til høyre eller ved å kontakte siri.m.b.sundan@ntnu.no for å få den tilsendt.
