Logo Kompetansenettverk for bærekraftige idretts- og aktivitetsanlegg

Universell utforming i idretts- og aktivitetsanlegg – Se opptak fra BIAA Webinar

BIAAs første webinar samlet over 130 deltakere!

BIAA – Kompetansenettverk for bærekraftige idretts- og aktivitetsanlegg arrangerte sitt aller første webinar 20. mars. Webinaret løftet fram praktiske erfaringer, gode eksempler og ga rom for refleksjon og diskusjon om hvordan vi kan gjøre idretts- og aktivitetsanlegg bedre og mer tilgjengelige for alle.

Universell utforming – mer enn bare tilgjengelighet

Cato Lie, seniorrådgiver i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), åpnet webinaret med å sette universell utforming i kontekst: det er ikke noe man "legger til", det må være en grunnleggende del av god planlegging. Han minnet om at universell utforming handler om mer enn fysisk tilgjengelighet, det handler om å skape løsninger som fungerer godt for alle. Lie viste til lover, FN-konvensjoner og erfaringer fra brukere, og løftet frem viktigheten av holdninger og bevissthet.

Noen høydepunkter fra innlegget:

  • Universell utforming er nødvendig for noen, men bra for alle.
  • Det finnes mange anlegg som er "teknisk tilgjengelige", men ikke reelt brukbare for alle.
  • Brukermedvirkning bør være standard – ikke unntak.
  • Inkludering handler også om sosial og mental tilgjengelighet.

Senk terskelen – når små tiltak gir store forbedringer

Alexandra Hastings og Olav Grødem fra Viken Idrettskrets presenterte prosjektet Senk terskelen, som handler om å gjøre klubbhus mer tilgjengelige gjennom enkle og kostnadseffektive tiltak. Prosjektet gir økonomisk støtte til klubber som ønsker å forbedre tilgjengeligheten med lavthengende frukter – som håndtak, ramper, kontrastmerking og bedre belysning. De understreket at små oppgraderinger kan gjøre stor forskjell – og at mange klubber trenger hjelp til å se mulighetene. Prosjektet tilbyr både økonomisk støtte og praktisk veiledning – og viser at man kan komme langt med enkle grep. Videoen med lyd som ble spilt under foredraget, finner du på nettsiden til Viken idrettskrets - Senk terskelen.

Eksempler på tiltak som har fått støtte:

  • Installasjon av håndtak, terskelfrie innganger og bedre belysning
  • Kontrastmerking for synshemmede
  • Tilpasninger av toaletter og garderober

Paraidrettssenteret i Trøndelag – et forbilde på inkluderende anlegg

Per Einar Johannessen presenterte erfaringene fra Paraidrettssenteret i Trøndelag, et flerbruksanlegg utviklet i samarbeid med brukerorganisasjoner og Ranheim IL. Senteret tilbyr gratis utprøving av over 20 idretter og er spesielt tilrettelagt for mennesker med funksjonsvariasjoner. Presentasjonen viste hvordan universell utforming kan være en integrert del av hele prosessen – ikke bare et krav i etterkant.

Tiltak og prinsipper i anlegget:

  • Terskelfrie overganger og brede dører
  • Akustisk tilrettelegging for ulike sansebehov
  • Rullestoltilpassede garderober og toaletter
  • Logistikk og flyt i bygget som gir trygghet og mestring

Spørsmål, engasjement og ettertanke

Webinaret ble avrundet med en aktiv spørsmålsrunde, både muntlig og i chatten. Flere spørsmål ble besvart direkte av foredragsholderne, mens andre ble fulgt opp med tips og lenker til videre lesning. Man kan spole til 1:05:55 i opptaket for å høre spørsmålsrunden i sin helhet. Her er noen av temaene som ble tatt opp:

Hvordan finner klubbene ut hva som er de rette / viktigste tiltak å gjennomføre?

Som beskrevet av Viken Idrettskrets i Senk terskelen-prosjektet, skjer dette ofte i dialog mellom klubb og rådgiver. Det handler om å kartlegge behov, unngå unødvendige investeringer, og prioritere tiltak med stor effekt for brukerne.

Kan tegninger fra Paraidrettssenteret i Trøndelag deles?

Per Einar Johannessen svarte at tegninger finnes, men at det må avklares med eierne før deling. Det følges opp. Paraidrettssenteret er også omtalt som forbildeanlegg på Godeidrettsanlegg.no – les mer om Ranheim Aktivitetshall og Paraidrettssenteret i Trøndelag.

Er det erfaringer med ulike typer gulv i Paraidrettssenteret?

Valget av parkett i Paraidrettssenteret ble gjort etter tett dialog med både brukere og særforbund med erfaring fra ulike rullestolidretter. Parkett ble vurdert som det beste alternativet, blant annet fordi det gir lav rullemotstand og en jevn, responsiv overflate – noe som er viktig for rullestolbrukere i for eksempel rullestolbasket. 

Basert på sin egen erfaring med rullestolbasket kunne Cato Lie bekrefte at parkett gir best spilleforhold og er betydelig lettere å bevege seg på enn plast- eller polyuretanbaserte dekker, som kan gi høyere friksjon og være mer krevende å trille på.

Det finnes likevel alternativer – utviklingen går mot at enkelte flateelastiske sportsgulv nærmer seg parkettens egenskaper, men per i dag er parkett fortsatt det mest anbefalte underlaget for mange rullestolidretter.

Finnes det støtteordninger for prosjekter under planlegging?

Cato Lie nevnte støtte fra Norges idrettsforbund, Stiftelsen Sophies Minde og eventuelt bankstiftelser. Et viktig poeng ble også understreket: TEK17 er kun et minimumskrav. Anlegg som virkelig satser på universell utforming bør heller ta utgangspunkt i NS 11001-1, som er en norsk standard med høyere og mer inkluderende krav.

Finnes det flyttbare heiser til basseng?

Cato Lie svarte at det finnes.

Har dere gode eksempler og veiledere for friluftsområder?

Det finnes to veiledere fra KS, republisert på Godeidrettsanlegg.no, med gode eksempler og praktiske anbefalinger – Les mer om Universell utforming av friluftsareal. I tillegg finnes det også et temahefte fra KS om Turområder - universell utforming for aktive og sosiale liv

Nyttige lenker og ressurser

Støtteordninger og finansiering:

Ulike bankstiftelser ble trukket frem som mulige samarbeidspartnere, spesielt i prosjekter der kommunal medfinansiering er begrenset (f.eks. hvis kommunen står på Robek-lista). Energiselskaper og sponsorer ble også nevnt som mulige bidragsytere til bærekraftige løsninger og universell utforming i lokale idrettsanlegg.

Standarder og veiledere: 

Verktøy og inspirasjon fra organisasjoner:

Prosjekteksempler og kontaktpersoner:

Internasjonale ressurser: