Fasadebilde av Ranheim Aktivitetshall og Paraidrettssenteret i Trøndelag i solnedgang
Oversiktsbilde av idrettshall med skillevegg
Oversiktsbilde av idrettshall
Oversiktsbilde av resepsjonsområdet i Ranheim Aktivitetshall og Paraidrettssenteret
Oversiktsbildet av Ranheim Idrettshall og Paraidrettssenteret i Trøndelag om dagen. Foto: Per-Einar Johannessen

Ranheim Aktivitetshall og Paraidrettssenteret i Trøndelag

​​Flerbruksanlegg med fokus på universell utforming

I februar 2022 åpnet Ranheim Aktivitetshall sammen med Paraidrettssenteret i Trøndelag. Anlegget er et såkalt flerbruksanlegg, med mulighet for 20 idretter, samt spesialtilpasning for paraidrett. Dette er Norges første av sitt slag og er med det en inspirasjon til å realisere flere tilsvarende flerbruksanlegg.

Anlegget er anbefalt av Norges Fleridrettsforbund.

Bakgrunn​​​

En voksende bydel

I en voksende bydel og og med voksende medlemstall, så Ranheim Idrettslag behovet for en ny idrettshall. Det var viktig å ta høyde for dagens behov, samt den forventende folkeveksten i Ranheims-området. Arbeidet mot ny idrettshall begynte i 2014 og siden den gang har planene blitt endret mange gagner. Den opprinnelige planen var en enkel treningshall for Ranheim Idrettslag. I dag huser  imidlertid flerbrukshallen både idrettslaget og Paraidrettssenteret i Trøndelag. 

Drømmen om en egen idrettshall har eksistert lenge, og frivillige i prosjektgrupper og Ranheim Håndball har vært sterke pådrivere av prosjektet. I tillegg fikk klubben ny daglig leder med erfaring fra å bygge idrettshall. Prosjektgruppa har siden 2019 bestått av Arnfinn Semmingsen, Svein Gunnar Reppe, Steinar Vorvik, Rune Venås og Arne Kristian Fredriksen. På denne måten har idrettslaget aktivt vært involvert i prosjektet og formingen av det idrettsanlegget, slik det står i dag. I 2019 kontraherte Ranheim Idrettslag Backe Trondheim som totalentreprenør, og i februar 2022 sto anlegget ferdig, klar til bruk.

Manglende tilbud i paraidretten 

Det mangler både tilbud og anlegg som er utformet og dedikert til paraidrett, noe som gir utforinger angående rekruttering av utøvere til paraidretten. For å skape en mer inkluderende idrett i Norge er tilrettelegging i idrettene og universell utforming av anleggene viktig. Flere av dagens anlegg har manglende universell utforming, og er derfor dårlig tilrettelagt for personer med ulike funksjonsnedsettelser. Norges idrettsforbund ønsket derfor å bygge et senter for paraidretten hvor informasjon og kunnskap kan deles og tilgjengeliggjøres. Dette ga grunnlag for Paraidrettssenteret i Trøndelag. 

I videoen under får du et lite innblikk i prosessen bak dette fantastiske anlegget, samarbeidet mellom Ranheim Idrettslag og Paraidrettsenteret, samt hvorfor dette er et prakteksempel på framtidens anlegg med vekt på universell utforming. 

Anlegget

Anlegget er lokalisert på Ranheim i Trondheim og har en grunnflate på ca. 2500 m², tre etasjer og parkeringskjeller. Det består av en stor aktivitetshall som kan deles inn i fire små haller, samt tre saler som også har delingsfunksjon. Det er også et styrkerom og garderobesett til både dommere, instruktører, besøkende og til fotball. I tillegg er anlegget utstyrt med kontorer, lager, klubbhus, samt sosiale soner med kiosk.

Utenfor anlegget ligger også fotballbanene til Ranheim Idrettsanlegg. Paraidrettssenteret i Trøndelag er en del av Ranheim Aktivitetshall og har egne lokaler, med kontor, lager og teknisk verksted.  

Areal og planløsning 

I utformingen av anlegget er det lagt vekt på løsninger som er gunstige for drift og vedlikehold. I garderober og gangarealer er det lagt gulvbelegg , mens det er parkett i hallen for å redusere friksjon ved bruk av rullestol. 

Å utvikle et flerbruksanlegg med vekt på universell utforming har krevd tett dialog med paraidretten, for å kvalitetsikre akkurat dette. Gulv er utstyrt med markeringer for svaksynte, samt at garderobene og toalettene er tilpasset rullestolbrukere. Også i parkeringskjelleren er det gode og romslige HC-plasser i nærhet til inngangspartiet til anlegget. 

Inngansparti med gode gulvmarkeringer for svaksynte.
Anlegget har gode gulvmarkeringer for svaksynte. Her fra resepsjonsområdet. Foto: Per-Einar Johannessen
Bilde av lagring under tribunen i aktivitetshallen.
Lager med sportsutstyr til paraidretten i direkte nærhet til aktivitetshallen. Foto: Per-Einar Johannessen
Bilde av et lager med parautstyr.
Utstyret er klart til bruk, kun få meter fra idrettsflata. Foto: Per-Einar Johannessen
Lager med rullestoler til bruk i paraidrett.
På lageret står et godt antall rullestoler klar til bruk i paraidrett. Foto: Per-Einar Johannessen

Energi og oppvarming

Anlegget er tilkoblet fjernvarmesystemet i Trondheim. Hallen og aktivitetssalene blir varmet opp ved hjelp av luft- og fjernvarme. Øvre del av bygget har gulvvarme. Kontorene er i tillegg utstyrt med elektriske ovner for individuell tilpasning. Anlegget har foreløpig ikke energiløsninger i form av solceller, men bygget er tilrettelagt for at dette kan installeres på et senere tidspunkt. 

Annlegget inneholder:

    ​​​​​​Aktivitetssal
  • Kjøkken
  • Kiosk
  • Vestibyle
  • Hovedhall
  • Sosialtrom
  • Cageball-hall
  • Parkeringskjeller
  • Fire sett garderober
  • Dommergarderober
  • HC-garderober
  • Lager
  • Kontorer
  • Paraidrettsenteret:
    • Kontor
    • Lager
    • Teknisk verksted

Prosessen

Prosessen har ikke vært helt uten utfordringer. Blant annet var grunnforholdene under hallen en utfordring. På grunn av forurenset fyllmasse fra gamle Ranheim papirfabrikk, måtte store deler av massen fjernes. Dette resulterte i en ekstra kostnad på anslagsvis 15 til 20 millioner kroner.

Manglende erfaring og mulige forbedringer

Backe Trondheim hadde ikke erfaring med idrettsanlegg; dermed krevdes tett samarbeid mellom partene, spesielt med tanke på paraidretten. Paraidrettsenteret i Trøndelag, sammen med interesseorganisasjoner (Norges Blindeforbund Trøndelag og Norges Handikapforbund Trøndelag) har hatt god og tett dialog med entreprenøren, både under planlegging og under byggeprosessen. De involverte har også vært på befaringer med mer. I ettertid ser de at det kunne vært enda mer fokus på brukerinvolvering av de forskjellige særidrettene, slik at baneflater kunne blitt best mulig utnyttet.

Selv om det har vært tett dialog mellom leietakere, utbygger og entreprenør før og under bygging av anlegget, kan det likevel skje feil og det avdekkes mangler. Den gode dialogen har imidlertid ført til at feil og mangler ved tilrettelegging for syns- og bevegelseshemmede raskt er blitt utbedret.

Noe gjenstår imidlertid å få på plass. Basketkurvene som er valgt er ikke justerbare i høyden; disse har nå kun seniorhøyde. Brukere har også erfart at lageret for håndballmålene er for lite og har for lav høyde. Dermed er det kronglete å få målene ut gjennom lagerporten.

Økonomi og finansiering 

Anlegget er finansiert gjennom bidrag fra Trondheim kommune, samt lån fra KLP og spillemidler m.m. Totalprisen for bygget ble på ca. 140 millioner kroner. 

​Den store parkeringskjelleren under anlegget gir mulighet for utleie av parkeringsplasser. Andre inntektskilder er utleie av cageball-hall, møterom, aktivitetssal, lager, kontorer og baneflater. Kommunen leier også halltid i Ranheim Aktivitetshall. ​I tillegg kommer en del av inntektene gjennom profilering av sponsorer og samarbeidspartnere via bannere og storskjerm i hallen. 

Drift

Samarbeid om drift

For å redusere arbeidsmengden og øke kvaliteten på driften av anlegget, inngikk Ranheim Aktivitetshall en avtale med Kjeldsberg Eindomsforvaltning. De bidrar med blant annet driftsledere og ansatte som utfører de de ulike oppgavene og tjenestene som trengs i driften av anlegget. Anlegget driftes dermed av profesjonelle. Det er også inngått avtale med Eir Renhold, som rengjør alt av lokaler, kontorer, garderober og toaletter. 

Hvorvidt dette er den mest økonomiske løsningen kan diskuteres: Det finnes alltid forbedringspotensiale innen de fleste områder. Hallen er imidlertid ganske ny, og Ranheim Idrettslag ønsker å lære etter hvert: Alle avtaler som er oppe til reforhandling vil bli gjennomgått og endret utfra erfaringer og behov. 

Nøkkelpunkter 

Ettersom dette er Norges aller første anlegg av sitt slag, er dette virkelig et forbildeanlegg. Anlegget er en inspirasjon til å realisere flere tilsvarende flerbruksanlegg og paraidrettssenter.