Bilde tatt under en av kampene til frisk, der det sitter masse publikum på tribunene rundt isflaten der spillet er igang.
Bilde av Varner Arena, fra hovedinngangen. Her kan man se en storslått ishall bygget med svart hovedfarge og en alluminumkant rundt hele bygget
Bilde av ishallen, med tribuner og isflaten
Arenaen sett fra siden. Her ser man tydelig  aluminiumskanten som strekker seg rundt bygget
Bilde av en av byggets mange trapper, der håndtakene er oransje.
Frisk Asker har under hele prosessen vektlagt at de ønsker å bli synliggjort i arenaen. På bildet er en infoskjerm som henger over inngangspartiet med klubbens logo.
Bilde tatt under en av kampene til frisk, der det sitter masse publikum på tribunene rundt isflaten der spillet er igang.
Bilde av Varner Arena, fra hovedinngangen. Her kan man se en storslått ishall bygget med svart hovedfarge og en alluminumkant rundt hele bygget
Bilde av ishallen, med tribuner og isflaten
Arenaen sett fra siden. Her ser man tydelig  aluminiumskanten som strekker seg rundt bygget
Bilde av en av byggets mange trapper, der håndtakene er oransje.
Frisk Asker har under hele prosessen vektlagt at de ønsker å bli synliggjort i arenaen. På bildet er en infoskjerm som henger over inngangspartiet med klubbens logo.
Bilde tatt under en av kampene til frisk, der det sitter masse publikum på tribunene rundt isflaten der spillet er igang.
Bilde av Varner Arena, fra hovedinngangen. Her kan man se en storslått ishall bygget med svart hovedfarge og en alluminumkant rundt hele bygget
Bilde av ishallen, med tribuner og isflaten
Arenaen sett fra siden. Her ser man tydelig  aluminiumskanten som strekker seg rundt bygget
Bilde av en av byggets mange trapper, der håndtakene er oransje.
Frisk Asker har under hele prosessen vektlagt at de ønsker å bli synliggjort i arenaen. På bildet er en infoskjerm som henger over inngangspartiet med klubbens logo.

Varner Arena

Isidrettens møtepunkt for fremtiden i Asker

Asker kommune sleit med ishallkapasiteten, og topplaget til Frisk Asker måtte til Vinterbro for å få tak over hodet. Det var startskuddet for kommunens nye storstue: Varner Arena.

Anlegget er anbefalt av Norges Ishockeyforbund

Bakgrunn

Frisk Asker, som spiller i Elitehockeyligaen - altså den øverste divisjonen i Norge - måtte i lengre tid leie hallkapasitet på Vinterbro ved Drøbak, på grunn av dårlig ishallskapasitet i Asker. 

Det var en løsning som ikke var bærekraftig over lengre tid - verken for Frisk Asker eller Asker kommune. 

Det var startskuddet for anlegget som endte som Askers nye storstue, kalt Varner Arena. 

Endelig kunne topp-klubben flytte inn i flunkende nye lokaler, etter flere tiår i Askerhallen på Risenga, og det lille oppholdet på Vinterbro. Ved siden av lang transportetappe, sleit klubben også med at den midlertidige hallen ofte ble overfylt av publikum, noe som var problematisk,  med tanke på tilgjengelighet og sikkerhet, samt publiksumsopplevelsen. 

Varner Arena legger til rette for sportslig utvikling, samt at arenaen styrker den lokale idrettssatsingen i Asker ved å fungere som et flerbruksanlegg for ishockey og andre arrangementer. 

Videoen er hentet fra nettsiden til Job Arkitekter: Om prosjektet - jobarkitekter.no

Om anlegget

Varner Arena, tidligere kjent som Risenga Ishall, er en del av satsningsområdet Risenga idrettspark i Asker. 

Fasiliteter

Ishockeybanen i Varner Arena har NHL-standard med en størrelse på 60 x 26 meter, som vil si at den møter kravene satt av National Hockey League. 

Arenaen har en total kapasitet på 3.750 tilskuere, fordelt på 3.100 sitteplasser, 500 ståplasser og cirka 150 plasser i restauranten. Maksimalt tillatt tilskuerantall er imidlertid 2.800, av sikkerhetshensyn. 

Under isflaten finnes en parkeringskjeller på 7.000 kvadratmeter, med plass til cirka 180 biler. 

I første etasje finnes det som betegnes som ikke-publikumsområder. Her er garderober, trenerkontorer, klubbfasiliteter, styrkerom og utleiearealer lokalisert. Publikum entrer arenaen på dette planet, hvor man finner en foajé med kiosk, kafé og supporterbutikk. 

Andre etasje er hovedsakelig viet til publikum, med losjer, VIP-områder, kiosker, barer, restaurant, toaletter og mingleområder. 

Bilde av Varner Arena, fra hovedinngangen. Her kan man se en storslått ishall bygget med svart hovedfarge og en alluminumkant rundt hele bygget
STORSTUE: En av Norges eldste ishockey-klubber har endelig fått et verdig hjem: Varner Arena på Risenga. Foto: Job Arkitekter.
Bilde av arenaen vinterstid, der sola speiler seg i aluminumsfasaden.
SOL UTE - INGEN SOL INNE: Metallfasaden gjør seg godt i et vinterlig landskap. Foto: Job Arkitekter

Under listes alle arenaens fasiliteter. 

  • Parkeringskjeller 
  • Egne områder for Frisk Asker (garderober, lager, oppholdsrom, sliperom) 
  • Garderober: 7 ordinære i tillegg til trener-/dommergarderober 
  • Aktivitetssal på 150 kvm for breddeidretten 
  • Treningsrom 
  • Fysikalsk institutt – Akimi 
  • Kontorer 
  • Driftslokaler/lager 
  • Sliperom 
  • Sosialt rom: Stoler og bord til 54 personer, leies ut.  
  • Supporterbutikk 
  • Publikumstoaletter inkludert HC-toalett 
  • 3 kiosker  
  • Café 
  • Diverse losjer (inkludert friskuslosje: tilrettelagt for de som har funksjonsnedsettelser og helsemessige utfordringer som gjør det vanskelig å være tilskuer på lik linje med andre) 
  • Sportsbar 
  • Restaurant: 144 sitteplasser fordelt på tre etasjer 
Dronefoto av idrettsparken på Risenga, der Varner Arena ligger i forgrunnen, mens man bak til høyre i bildet finner en isbane undre noen himmel.
IDRETTSPARKEN: Varner Arena er den del av et stort idrettskompleks - som inkluderer den nevnte hallen, en åpen isflate, fotballbaner og flerbrukshall - blant annet. Foto: JOB Arkitekter AS 
Bilde av en av korridorene i Varner Arena. Her ser vi flere sittegrupper, stå-bord og planter.
GANG PÅ GANG: Ja, det finnes en del korridorer i Varner Arena - som utnyttes til det fulle. Her med sosiale soner og toaletter. Interiøret er prosjektert av Frost Arkitekter. Foto: Frost Arkitekter AS

Areal 

Varner Arena har et totalt bruttoareal (BTA) på 11.827 m², ekskludert parkeringskjelleren. Arealfordelingen er som følger: 

  • Plan 1: 6.521 m² BTA 
  • Plan 2: 4.735 m² BTA 
  • Plan 3: 571 m² BTA 

I tillegg kommer parkeringskjelleren med et bruttoareal på 6.956 m². 

Brukere 

Ishallen brukes til både topp og breddeidrett. Anlegget fungerer som trenings- og konkurransehall for Asker Kunstløpklubb, NTG Bærum - og selvfølgelig Frisk Asker, som inkluderer barne- ungdomsavdelingen, Superlaget og A-laget. 

Til tross for at Varner Arena er hjemmebanen til et topphockeylag, er store deler av det kommunal anlegget dedikert til breddeidrett. Breddeidretten benytter anlegget stort sett alle ukedager fra klokken 16:00 og til stengetid, og banetiden fordeles av Asker kommune. 

Dette er Risenga Idrettspark

Utvidelsen av Risenga idrettspark har pågått over flere år, og innebærer bygging av ny Risenga ungdomsskole, ny ishall, utvidelse av Bleiker videregående skole og ny idrettshall.

Varner Arena: Åpnet februar 2022. Tribunekapasitet på 3.805. Parkeringskjeller under hallen.

Bleiker vgs: Rehabilitering av eksisterende bygg, i tillegg til et nytt og moderne tilbygg. Dobling av antall elevplasser, med 450 nye. Åpnet høsten 2022.

Leikvollhallen: Utvidet med en ny flerbrukshall, Leikvoll C, med plass til nærmere 1.500 tilskuere. Åpnet høsten 2022.

Risenga ungdomsskole: Nytt skoleanlegg, bygget på samme tomt som den gamle ungdomsskolen. Åpnet høsten 2020.

Les mer om Idrettsparken på Asker kommunes nettsider.

Prosess

Varner Arena er bygget i samarbeid mellom Asker Kommune, Backe Stor-Oslo og Frisk Asker hockey. Behovet for ishall ble først definert i et mandat som ble vedtatt i formannskapet i 2012, og det ble da bestemt at det skulle gjennomføres en mulighetsstudie for å vurdere en ny, fleksibel, effektiv og miljøvennlig ishall og idrettsarena på Risenga.   

Tre år senere, i 2015, ble det utarbeidet en disposisjonsplan med ulike alternativer for Risenga-området.

I 2016 startet kommunen, gjennom Prosjekt og utvikling, en benchmarking-prosess og dialog med brukerne for å definere prosjektets omfang og kvaliteter. Det ble avdekket at prosjektets omfang og kvaliteter trengte en klarere definering, og de økonomiske rammene var stramme. Derfor vedtok styringsgruppa en samspillsmodell for utvikling og gjennomføring av prosjektet. Samspillskontrakten ble inngått i mai 2018. 

Byggeprosessen startet høsten 2019, og to år senere, høsten 2021, stod arenaen ferdig. Den offisielle åpningen var 19. februar 2022 - med brask og bram.  

Job arkitekter i Stavanger hadde det overordnede ansvaret for arkitektur- og interiørprosjekteringen av Varner Arena, men Frost Arkitekter var inne og hjalp Frisk Asker med merkevarebygging og identitet i interiørene. Dette gjelder interiør og fargeprosjektering av idrettshallen, publikumsarealer og garderober/ fasiliteter, og kommer blant annet til uttrykk i lobby-arealene. 

Bilde av et av lobby-arealene, der vi ser kiosken og noen sitteplasser.
ORANSJE: Frost Arkitekter bistod Frisk Asker med merkevarebygging da klubben skulle flytte inn på Arenaen. Det kommer til syne i oransje detaljer her og der - blant annet i kiosk-arealet. Foto: Frost Arkitekter

Energisentral 

Asker kommune tok tidlig en strategisk beslutning om å se energiløsningen for den nye ishallen i sammenheng med hele Risenga idrettspark. Det førte til at det ble bygget en energisentral som en integrert del av prosjektet. Etableringen av energisentralen gjorde prosjektet mer komplekst og krevende, men beslutningen medførte et stort løft til idrettsparkens helhetlige utvikling. 

Utviklingen av energisentralen er noe av det som også trekkes fram i anbefalingen om hvorfor dette er et forbildeanlegg, forteller Lars Amund Toftegaard, Avdelingsleder idrettshaller og -anlegg, ved Idrett- og friluftslivsavdelinga hos Asker kommune. 

– Det at vi kan utnytte overskuddsvarmen fra isproduksjonen er unikt, og noe av det som, gjør Varner Arena så unik, forteller han til Gode idrettsanlegg. 

Energisentralen produserer kulde for alle isflatene, og overskuddsvarmen utnyttes til å varme de fleste andre bygg i idrettsparken. Energiløsningen har utløst betydelig med støtte fra Enova, da systemet er med på å redusere energiforbruket i hele området med hele to millioner kilowatt-timer årlig. 

Bilde av energisentralen, der vi kan se en rekke rør og generatorer.
SAMDRIFT: Tanken med energisentralen er å utnytte overskuddsvarmen i ett anlegg, til å varme opp de andre anleggene på Risenga. Blant bidragsyterne er isproduksjonen i Varner Arena. Foto: Asker kommune.  
Bilde av energisentralen, der det midt i bildet er montert et kontrollpanel. På sidene finnes en rekke rør.
AVANSERT: Det ikke noe enkelt oppsett - denne energisentralen. Foto: Asker kommune

Mer info om energisentralen

Energisentral-prosjektet omfatter etablering av en ny felles energisentral for syv idrettsbygg og idrettsanlegg i idrettsparken. Målsetningen til prosjektet har vært å optimalisere energiflyten mellom idrettsanleggene i et samordnet system for effekt- og energistyring. Anleggene som er koblet på er: Risenga ishall, uteisbanen, kunstgressbanen, Leikvollhallen, Leikvoll C, Risenga svømmehall. 

Askerhallen er planlagt koblet på Felles Energisentral innen få år, når driften til felles energisentral har stabilitert seg og det gamle kuldeanlegget til Askerhallen må skfites.

  • Enova-støtte: 12 000 000 kr
  • Direkte energiresultat: 4 550 000 kWh/år
  • Teknologileverandører: Asker kommune, Backe Stor-Oslo AS, Therma AS, Norconsult AS, NTNU SIAT, Thermoconsult AS, Instell AS

Lysten på å lese mer? Sjekk ut Enova-siden om sentralen: Felles Energisentral - Risenga idrettspark - enova.no

Økonomi og finansiering

Den totale kostnaden for å bygge anlegget var 475 millioner kroner, inkludert merverdiavgift (mva), og ble fullfinansiert av kommunen. For å dekke deler av investeringskostnadene, får anlegget/kommunen inntekter fra følgende kilder: 

  • Hovedleietager: Frisk Askers eliteserielag. 
  • Utleie av ishallen og kommersielle lokaler 
  • Utleie til fysiologisk institutt 
  • Parkeringsavgift fra parkeringskjelleren 

Ut over dette har kommunen/anlegget mottatt følgende midler i forbindelse med utbyggingen av anlegget:

  • Spillemidler med forhåndsgodkjenning: 28,6 millioner kroner - Av disse var 5,7 millioner kroner øremerket for interkommunale anlegg og forutsatte en søknad I løpet av 2019
  • ENØK-midler: Fem millioner kroner ble bevilget til energiøkonomisering (ENØK) for å støtte tiltak som reduserer energiforbruket. Dette gikk til den felles energisentralen for hele Risenga idrettspark.  
  • Enova-støtte: 12 millioner for utvikling og bygging av energisentralen. 

Driftskostnader 

Driftskostnadene er fordelt som følger: 

  • Drift idrettsformål, vakthold/tilsyn og renhold: 4,4 millioner kroner 
  • Byggteknisk drift inkludert energikostnader: Beregnet til 1% av investeringskostnaden, totalt 4,7 millioner kroner 
  • Antatt energibesparelse: Den felles energisentralen forventes å spare 3-4 GWh per år, noe som tilsvarer 2-4 millioner kroner årlig, avhengig av strømprisen  

Sponsoravtale 

I 2022 inngikk Frisk Asker en sponsoravtale med motekonsernet Varner-Gruppen, som resulterte i at anlegget ble døpt "Varner Arena". Avtalen har en varighet på 10 år. Inntektene fra navnerettighetene inngår i leieinntektene som Frisk Askers eliteserielag betaler kommunen for bruken av anlegget. Av det beløpet Frisk Asker mottar fra sponsoravtalen, blir 15 prosent videreført til Asker kommune som en del av leiebetalingen. 

Bilde av lobbyen i Varner Arena. Her ser vi trappene, sittegrupper og oppholdsareal. Trappene har oransje håndtak - samme med betongstolpene som holde bygget oppe.
FRISKT: Frisk Asker har aldri latt det være noen tvil om hvem som er hovedleietaker av Varner Arena. Klubbens oransje-farge går igjen i hele bygget - designet av Frost Arkitekter. Foto: Frost Arkitekter

Drift

Den nye Varner Arena er langt mer teknologisk avansert enn den tidligere hallen, samt de øvrige idrettshallene i Risenga idrettspark. Dette innebærer at driften nå krever høyere teknisk kompetanse. 

Driftssentral og preparering av is 

Driftsansvarlig må ha inngående kjennskap til det sentrale driftsanlegget, slik at man kan overvåke og justere temperaturer for is, ventilasjon og oppvarming, og forstå hvordan disse faktorene påvirker hverandre. 

For eksempel kan utendørs vær og luftfuktighet ha stor innvirkning på inneklimaet, da bygget tar inn luft utenfra når folk kommer og går. God systemforståelse og riktig drift kan resultere i betydelige energibesparelser. 

Selv om driften nå fungerer godt, tok det omtrent to år å få full oversikt over hva som påvirker hva, og hvordan anlegget kan driftes på en mest mulig energieffektiv måte. 

Å preparere isen er en annen krevende del av driften, ikke bare på grunn av selve iskjøringen, men også på grunn av samspillet med det sentrale driftssystemet. For eksempel kan luftfuktighet og temperatur i hallen påvirke hvordan isen bør kjøres og prepareres for å oppnå optimal kvalitet. 

Bilde av innsiden av arenaen, der vi ser en preppemaskin fikse isen.
IS TIL BESVÆR: Det har ikke vært bare-bare å lage is i den storslåtte arenaen. Foto: Repstad, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=128082697

En multiarena 

Ettersom anlegget ikke kun er en ishall, men også en "multiarena", krever driften av anlegget i tillegg kompetanse på områder som bæreevne, beredskap, risikoanalyse, og tidsplanlegging for rigging ved større arrangementer. Dette handler om å forstå hva anlegget tåler når det gjelder antall mennesker, vaktbelastning, og hvor lang tid ulike prosesser tar. 

Varner Arena fra siden, der vi ser det ene hjørnet på arenaen

Vedlikehold og byggteknisk kompetanse 

Til slutt er det viktig for driften å ha kompetanse om generelt vedlikehold, både byggteknisk og idrettsteknisk. Dette innebærer oppfølging av bygget, håndtering av reklamasjoner, utbedringer, reparasjoner og eventuelle feil og mangler. Slik kompetanse er avgjørende for å sikre at anlegget fungerer optimalt over tid. 

Erfaringer og lærdom

I drift og utvikling av anlegg vil man alltid støte på utfordringer, samtidig som man får verdifull innsikt i hva som fungerer godt. I de to neste delkapitlene kan du lese mer om hvilke utfordringer Asker kommune har stått overfor, og hva de har identifisert som vellykkede løsninger. 

Utfordringer 

Det har tatt tid å oppnå ønsket is-kvalitet, men standardene er nå på plass.  

Isbil-garasje og avfallshåndtering

En stor utfordring har vært isbil-garasjen og avfallshåndteringen under kampene. Avfallsrommet er underdimensjonert for et tett kampprogram, og det har resultert i en investering i en komprimator og en containerløsning for å håndtere store mengder avfall. 

I isbil-garasjen har det oppstått problemer med vannlekkasjer på grunn av dårlig vannhåndtering. Gulvet ble ikke bygget som et våtrom, noe som har ført til lekkasjeproblemer. Bedre materialvalg, særlig mer robuste materialer som tåler vann og piggdekk, kunne ha forbedret situasjonen. 

Parkeringskjeller og vannhåndtering

Et annet problem er mangelen på sluk i parkeringskjelleren. Om vinteren fører snø og slaps til store mengder vann, og det har vært nødvendig å bruke sugebiler for å fjerne dette regelmessig. 

Selv om det var et kostnadsbesparende tiltak å ikke installere sluk, har det vist seg å bli mer kostbart over tid å ikke ha det. En oljeutskiller i kjelleren kunne også vært en fordel. 

Isflaten har vært et annet område med utfordringer. Rundt isflaten finnes det en renne, og under avising har det oppstått lekkasjer fra denne renna og ned i parkeringskjelleren. Dette er en reklamasjonssak, og det jobbes med å finne en løsning for bedre vanndrenasje for å unngå lekkasjer. 

Varme og ventilasjon

Når det gjelder varme og ventilasjon i ulike rom, som VIP-losjer, har det vært utfordringer. Mange av disse rommene har bevegelsesstyrt varme og ventilasjon, noe som fører til at det kan være kaldt når brukere ankommer. Dette har ført til klager, og det har vært nødvendig å gjøre justeringer, blant annet å sette inn radiatorer i VIP-området for å sikre en jevnere temperatur. 

Hva fungerer godt? 

Varner Arena har en velfungerende daglig drift, både for kampavvikling og treninger. Anlegget har tilstrekkelig garderobekapasitet, og systemet for treningstider, klokke og generell infrastruktur rundt treningene og kampene fungerer som planlagt. 

Klokkesystem og "kube"

En forbedring som har blitt gjort, er installasjonen av et nytt digitalt klokkesystem som også skal implementeres i nabohallen. Systemet er brukervennlig, med enkle løsninger som gjør det lettere for breddeidretten å bruke, i motsetning til det gamle, mer kompliserte systemet. Bruken av "kuben" i hallen har også vært krevende, særlig med tekniske løsninger som krever spesialister. Det pågår nå arbeid for å forenkle dette, slik at det ikke lenger er behov for en ekspert for å håndtere bilder, filmer og lys effekter. 

Samarbeid mellom kommune og Frisk Asker

Samarbeidet med Frisk Asker Elite fungerer også godt, med et stort fokus på å opprettholde en god dialog mellom partene. At en kommunal hall som Varner Arena kan samarbeide så godt med en eliteklubb er unikt. 

En viktig suksessfaktor er at Frisk Asker har ansvaret for sine egne store arrangementer. Selv om det er utfordrende å dekke alle detaljer i en avtale, har man klart å regulere mye gjennom kontrakter. Dette sikrer en smidig drift og håndtering av potensielle uklarheter i forkant. Avtalene omfatter åpningstider, ansvar for rydding og rengjøring av tribunene, reklamerettigheter, forventninger til kommunalt ansatte og beredskapsplaner. 

Det er tatt høyde for mange sentrale punkter, noe som bidrar til stabil og effektiv drift ved elitekamper. 

Nøkkelpunkter

  • God energiutnyttelse gjennom egen energisentral. Energisentralen produserer kulde for alle isflatene, og overskuddsvarmen utnyttes til å varme de fleste andre bygg i idrettsparken.

  • Velfungerende samarbeidsmodell mellom kommune og eliteklubb, kommunen eier og drifter mens eliteklubben Frisk Asker er leietaker og arrangør.

Referanser og les mer

Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med avdeling for idrettshaller og -anlegg i Asker kommune, og kvalitetsikret av Frisk Asker. 

Ønsker du å lese mer om konseptutredningen for Risenga idrettspark?

Godeidrettsanlegg har tidligere omtalt Risenga idrettspark, der Varner Arena ligger, i forbindelse med en konseptutredning fra 2018. Denne fokuserte på samordning av energibruk i Risenga og Atlanten idrettspark. Begge anleggene stod overfor rehabilitering og nybygg, og utredningen vurderte hvordan energibruken i svømme- og ishaller kunne optimaliseres gjennom teknologi som batteribasert energilagring, termiske lager og automatiserte driftskontrollsystemer. Prosjektet ble utført av Asker og Kristiansund kommune, NTNU SIAT og energiteknologieksperter.

Les mer om konseptutredninge på nettsida vår: Risenga og Atlanten idrettspark - godeidrettsanlegg.no