Varner Arena

Varner Arena, tidligere kjent som Risenga Ishall, er en del av satsningsområdet Risenga idrettspark i Asker. 

Fasiliteter

Ishockeybanen i Varner Arena har NHL-standard med en størrelse på 60 x 26 meter, som vil si at den møter kravene satt av National Hockey League. 

Arenaen har en total kapasitet på 3.750 tilskuere, fordelt på 3.100 sitteplasser, 500 ståplasser og cirka 150 plasser i restauranten. Maksimalt tillatt tilskuerantall er imidlertid 2.800, av sikkerhetshensyn. 

Under isflaten finnes en parkeringskjeller på 7.000 kvadratmeter, med plass til cirka 180 biler. 

I første etasje finnes det som betegnes som ikke-publikumsområder. Her er garderober, trenerkontorer, klubbfasiliteter, styrkerom og utleiearealer lokalisert. Publikum entrer arenaen på dette planet, hvor man finner en foajé med kiosk, kafé og supporterbutikk. 

Andre etasje er hovedsakelig viet til publikum, med losjer, VIP-områder, kiosker, barer, restaurant, toaletter og mingleområder. 

STORSTUE: En av Norges eldste ishockey-klubben har endelig fått et verdig hjem: Varner Arena på Risenga. Foto: Job Arkitekter.

Under listes alle arenaens fasiliteter. 

• Parkeringskjeller 
• Egne områder for Frisk Asker (garderober, lager, oppholdsrom, sliperom) 
• Garderober: 7 ordinære i tillegg til trener-/dommergarderober 
• Aktivitetssal på 150 kvm for breddeidretten 
• Treningsrom 
• Fysikalsk institutt – Akimi 
• Kontorer 
• Driftslokaler/lager 
• Sliperom 
• Sosialt rom: Stoler og bord til 54 personer, leies ut.  
• Supporterbutikk 
• Publikumstoaletter inkludert HC-toalett 
• 3 kiosker  
• Café 
• Diverse losjer (inkludert friskuslosje: tilrettelagt for de som har funksjonsnedsettelser og helsemessige utfordringer som gjør det vanskelig å være tilskuer på lik linje med andre) 
• Sportsbar 
• Restaurant: 144 sitteplasser fordelt på tre etasjer 

Areal 

Varner Arena har et totalt bruttoareal (BTA) på 11.827 m², ekskludert parkeringskjelleren. Arealfordelingen er som følger: 

• Plan 1: 6.521 m² BTA 
• Plan 2: 4.735 m² BTA 
• Plan 3: 571 m² BTA 

I tillegg kommer parkeringskjelleren med et bruttoareal på 6.956 m². 

Brukere 

Ishallen brukes til både topp og breddeidrett. Anlegget fungerer som trenings- og konkurransehall for Asker Kunstløpklubb, NTG Bærum - og selvfølgelig Frisk Asker, som inkluderer barne- ungdomsavdelingen, Superlaget og A-laget. 

Til tross for at Varner Arena er hjemmebanen til et topphockeylag, er store deler av det kommunal anlegget dedikert til breddeidrett. Breddeidretten benytter anlegget stort sett alle ukedager fra klokken 16:00 og til stengetid, og banetiden fordeles av Asker kommune. 

Varner Arena er bygget i samarbeid mellom Asker Kommune, Backe Stor-Oslo og Frisk Asker hockey. Behovet for ishall ble først definert i et mandat som ble vedtatt i formannskapet i 2012, og det ble da bestemt at det skulle gjennomføres en mulighetsstudie for å vurdere en ny, fleksibel, effektiv og miljøvennlig ishall og idrettsarena på Risenga.   

Tre år senere, i 2015, ble det utarbeidet en disposisjonsplan med ulike alternativer for Risenga-området.

I 2016 startet kommunen, gjennom Prosjekt og utvikling, en benchmarking-prosess og dialog med brukerne for å definere prosjektets omfang og kvaliteter. Det ble avdekket at prosjektets omfang og kvaliteter trengte en klarere definering, og de økonomiske rammene var stramme. Derfor vedtok styringsgruppa en samspillsmodell for utvikling og gjennomføring av prosjektet. Samspillskontrakten ble inngått i mai 2018. 

Byggeprosessen startet høsten 2019, og to år senere, høsten 2021, stod arenaen ferdig. Den offisielle åpningen var 19. februar 2022 - med brask og bram.  

Job arkitekter i Stavanger hadde det overordnede ansvaret for arkitektur- og interiørprosjekteringen av Varner Arena, men Frost Arkitekter var inne og hjalp Frisk Asker med merkevarebygging og identitet i interiørene. Dette gjelder interiør og fargeprosjektering av idrettshallen, publikumsarealer og garderober/ fasiliteter, og kommer blant annet til uttrykk i lobby-arealene. 

Energisentral 

Asker kommune tok tidlig en strategisk beslutning om å se energiløsningen for den nye ishallen i sammenheng med hele Risenga idrettspark. Det førte til at det ble bygget en energisentral som en integrert del av prosjektet. Etableringen av energisentralen gjorde prosjektet mer komplekst og krevende, men beslutningen medførte et stort løft til idrettsparkens helhetlige utvikling. 

Utviklingen av energisentralen er noe av det som også trekkes fram i anbefalingen om hvorfor dette er et forbildeanlegg, forteller Lars Amund Toftegaard, Avdelingsleder idrettshaller og -anlegg, ved Idrett- og friluftslivsavdelinga hos Asker kommune. 

– Det at vi kan utnytte overskuddsvarmen fra isproduksjonen er unikt, og noe av det som, gjør Varner Arena så unik, forteller han til Gode idrettsanlegg. 

Energisentralen produserer kulde for alle isflatene, og overskuddsvarmen utnyttes til å varme de fleste andre bygg i idrettsparken. Energiløsningen har utløst betydelig med støtte fra Enova, da systemet er med på å redusere energiforbruket i hele området med hele to millioner kilowatt-timer årlig. 

Den totale kostnaden for å bygge anlegget var 475 millioner kroner, inkludert merverdiavgift (mva), og ble fullfinansiert av kommunen. For å dekke deler av investeringskostnadene, får anlegget/kommunen inntekter fra følgende kilder: 

• Hovedleietager: Frisk Askers eliteserielag. 
• Utleie av ishallen og kommersielle lokaler 
• Utleie til fysiologisk institutt 
• Parkeringsavgift fra parkeringskjelleren 

Ut over dette har kommunen/anlegget mottatt følgende midler i forbindelse med utbyggingen av anlegget:

• Spillemidler med forhåndsgodkjenning: 28,6 millioner kroner - Av disse var 5,7 millioner kroner øremerket for interkommunale anlegg og forutsatte en søknad I løpet av 2019
• ENØK-midler: Fem millioner kroner ble bevilget til energiøkonomisering (ENØK) for å støtte tiltak som reduserer energiforbruket. Dette gikk til den felles energisentralen for hele Risenga idrettspark.  
• Enova-støtte: 12 millioner for utvikling og bygging av energisentralen. 

Driftskostnader 

Driftskostnadene er fordelt som følger: 

• Drift idrettsformål, vakthold/tilsyn og renhold: 4,4 millioner kroner 
• Byggteknisk drift inkludert energikostnader: Beregnet til 1% av investeringskostnaden, totalt 4,7 millioner kroner 
• Antatt energibesparelse: Den felles energisentralen forventes å spare 3-4 GWh per år, noe som tilsvarer 2-4 millioner kroner årlig, avhengig av strømprisen  

Sponsoravtale 

I 2022 inngikk Frisk Asker en sponsoravtale med motekonsernet Varner-Gruppen, som resulterte i at anlegget ble døpt "Varner Arena". Avtalen har en varighet på 10 år. Inntektene fra navnerettighetene inngår i leieinntektene som Frisk Askers eliteserielag betaler kommunen for bruken av anlegget. Av det beløpet Frisk Asker mottar fra sponsoravtalen, blir 15 prosent videreført til Asker kommune som en del av leiebetalingen. 

Den nye Varner Arena er langt mer teknologisk avansert enn den tidligere hallen, samt de øvrige idrettshallene i Risenga idrettspark. Dette innebærer at driften nå krever høyere teknisk kompetanse. 

Driftssentral og preparering av is 

Driftsansvarlig må ha inngående kjennskap til det sentrale driftsanlegget, slik at man kan overvåke og justere temperaturer for is, ventilasjon og oppvarming, og forstå hvordan disse faktorene påvirker hverandre. 

For eksempel kan utendørs vær og luftfuktighet ha stor innvirkning på inneklimaet, da bygget tar inn luft utenfra når folk kommer og går. God systemforståelse og riktig drift kan resultere i betydelige energibesparelser. 

Selv om driften nå fungerer godt, tok det omtrent to år å få full oversikt over hva som påvirker hva, og hvordan anlegget kan driftes på en mest mulig energieffektiv måte. 

Å preparere isen er en annen krevende del av driften, ikke bare på grunn av selve iskjøringen, men også på grunn av samspillet med det sentrale driftssystemet. For eksempel kan luftfuktighet og temperatur i hallen påvirke hvordan isen bør kjøres og prepareres for å oppnå optimal kvalitet. 

En multiarena 

Ettersom anlegget ikke kun er en ishall, men også en "multiarena", krever driften av anlegget i tillegg kompetanse på områder som bæreevne, beredskap, risikoanalyse, og tidsplanlegging for rigging ved større arrangementer. Dette handler om å forstå hva anlegget tåler når det gjelder antall mennesker, vaktbelastning, og hvor lang tid ulike prosesser tar. 

Vedlikehold og byggteknisk kompetanse 

Til slutt er det viktig for driften å ha kompetanse om generelt vedlikehold, både byggteknisk og idrettsteknisk. Dette innebærer oppfølging av bygget, håndtering av reklamasjoner, utbedringer, reparasjoner og eventuelle feil og mangler. Slik kompetanse er avgjørende for å sikre at anlegget fungerer optimalt over tid. 

I drift og utvikling av anlegg vil man alltid støte på utfordringer, samtidig som man får verdifull innsikt i hva som fungerer godt. I de to neste delkapitlene kan du lese mer om hvilke utfordringer Asker kommune har stått overfor, og hva de har identifisert som vellykkede løsninger. 

Utfordringer 

Det har tatt tid å oppnå ønsket is-kvalitet, men standardene er nå på plass.  

Isbil-garasje og avfallshåndtering

En stor utfordring har vært isbil-garasjen og avfallshåndteringen under kampene. Avfallsrommet er underdimensjonert for et tett kampprogram, og det har resultert i en investering i en komprimator og en containerløsning for å håndtere store mengder avfall. 

I isbil-garasjen har det oppstått problemer med vannlekkasjer på grunn av dårlig vannhåndtering. Gulvet ble ikke bygget som et våtrom, noe som har ført til lekkasjeproblemer. Bedre materialvalg, særlig mer robuste materialer som tåler vann og piggdekk, kunne ha forbedret situasjonen. 

Parkeringskjeller og vannhåndtering

Et annet problem er mangelen på sluk i parkeringskjelleren. Om vinteren fører snø og slaps til store mengder vann, og det har vært nødvendig å bruke sugebiler for å fjerne dette regelmessig. 

Selv om det var et kostnadsbesparende tiltak å ikke installere sluk, har det vist seg å bli mer kostbart over tid å ikke ha det. En oljeutskiller i kjelleren kunne også vært en fordel. 

Isflaten har vært et annet område med utfordringer. Rundt isflaten finnes det en renne, og under avising har det oppstått lekkasjer fra denne renna og ned i parkeringskjelleren. Dette er en reklamasjonssak, og det jobbes med å finne en løsning for bedre vanndrenasje for å unngå lekkasjer. 

Varme og ventilasjon

Når det gjelder varme og ventilasjon i ulike rom, som VIP-losjer, har det vært utfordringer. Mange av disse rommene har bevegelsesstyrt varme og ventilasjon, noe som fører til at det kan være kaldt når brukere ankommer. Dette har ført til klager, og det har vært nødvendig å gjøre justeringer, blant annet å sette inn radiatorer i VIP-området for å sikre en jevnere temperatur. 

Hva fungerer godt? 

Varner Arena har en velfungerende daglig drift, både for kampavvikling og treninger. Anlegget har tilstrekkelig garderobekapasitet, og systemet for treningstider, klokke og generell infrastruktur rundt treningene og kampene fungerer som planlagt. 

Klokkesystem og "kube"

En forbedring som har blitt gjort, er installasjonen av et nytt digitalt klokkesystem som også skal implementeres i nabohallen. Systemet er brukervennlig, med enkle løsninger som gjør det lettere for breddeidretten å bruke, i motsetning til det gamle, mer kompliserte systemet. Bruken av "kuben" i hallen har også vært krevende, særlig med tekniske løsninger som krever spesialister. Det pågår nå arbeid for å forenkle dette, slik at det ikke lenger er behov for en ekspert for å håndtere bilder, filmer og lys effekter. 

Samarbeid mellom kommune og Frisk Asker

Samarbeidet med Frisk Asker Elite fungerer også godt, med et stort fokus på å opprettholde en god dialog mellom partene. At en kommunal hall som Varner Arena kan samarbeide så godt med en eliteklubb er unikt. 

En viktig suksessfaktor er at Frisk Asker har ansvaret for sine egne store arrangementer. Selv om det er utfordrende å dekke alle detaljer i en avtale, har man klart å regulere mye gjennom kontrakter. Dette sikrer en smidig drift og håndtering av potensielle uklarheter i forkant. Avtalene omfatter åpningstider, ansvar for rydding og rengjøring av tribunene, reklamerettigheter, forventninger til kommunalt ansatte og beredskapsplaner. 

Det er tatt høyde for mange sentrale punkter, noe som bidrar til stabil og effektiv drift ved elitekamper. 

• God energiutnyttelse gjennom egen energisentral. Energisentralen produserer kulde for alle isflatene, og overskuddsvarmen utnyttes til å varme de fleste andre bygg i idrettsparken.

• Velfungerende samarbeidsmodell mellom kommune og eliteklubb, kommunen eier og drifter mens eliteklubben Frisk Asker er leietaker og arrangør.

Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med avdeling for idrettshaller og -anlegg i Asker kommune, og kvalitetsikret av Frisk Asker. 

Ønsker du å lese mer om konseptutredningen for Risenga idrettspark?

Godeidrettsanlegg har tidligere omtalt Risenga idrettspark, der Varner Arena ligger, i forbindelse med en konseptutredning fra 2018. Denne fokuserte på samordning av energibruk i Risenga og Atlanten idrettspark. Begge anleggene stod overfor rehabilitering og nybygg, og utredningen vurderte hvordan energibruken i svømme- og ishaller kunne optimaliseres gjennom teknologi som batteribasert energilagring, termiske lager og automatiserte driftskontrollsystemer. Prosjektet ble utført av Asker og Kristiansund kommune, NTNU SIAT og energiteknologieksperter.

Les mer om konseptutredninge på nettsida vår: Risenga og Atlanten idrettspark - godeidrettsanlegg.no