Da Stavanger kommune startet rehabiliteringen av Stavanger svømmehall, var målet klart: Å ta vare på det som gjorde anlegget spesielt. Det innebar blant annet å bevare bassenget som et av Norges raskeste – samtidig som svømmehallen ble oppgradert i tråd med dagens krav.
Anlegget er anbefalt av Norges Dykkerforbund.
Et historisk blikk
Gert Walter Thuesen og Jacob Grytten er arkitektene bak Stavanger svømmehall og det tidligere elektrisitetsverkets administrasjonsbygg. Etter en åpen arkitektkonkurranse i 1964 ble de tildelt muligheten til å tegne anlegget. Bygget er reist i betong og glass, og omtales ofte som et uttrykk for betongbrutalismen. Stilen brutalismen kommer fra Le Corbusier sin beskrivelse "beton brut", på fransk: rå betong.
Da bygget først sto ferdig
Da bygget sto ferdig i 1971, var kostnaden 20 millioner kroner – tilsvarende rundt 202 millioner 2025-kroner. Bygningen har syv etasjer, hvor 4. til 6. etasje krager ut.
Konstruksjonen er utført i plasstøpt betong og prefabrikkerte betongelementer. Vertikale betongskiver og horisontale vindusbånd gir både fasaden karakter og nødvendig solskjerming, og bidrar til byggets brutalistiske uttrykk. Hele 7000 kubikkmeter ferdigbetong gikk med til oppføringen.
Inngangspartiet, med sin markante betongutkraging, leder inn i svømmehallen, som har et grottelignende preg. Anlegget er dessuten en av få underjordiske svømmehaller i Europa.
Den eksponerte betongen har hele tiden vært sentral i byggets arkitektur, og har derfor vært et viktig element å bevare i de senere rehabiliteringsprosessene.
Anlegget slik det står i dag
Svømmehallen ligger sentralt i Stavanger, med inngang fra Lars Hertevigs gatae. Bygget er reist i bratt terreng, der rundt 30.000 kubikkmeter masse ble fjernet før byggestart.
Selve svømmehallen ligger i den nedre delen av bygget, med tekniske rom plassert under. Over inngangspartiet finnes møterom som kan brukes av presse og dommere under større konkurranser.
Fasiliteter
- Universelt utformet svømme- og garderobeanlegg
- 25 meters basseng, fra 1.9 - 4.3 meter dypt, med en temperatur på 28 grader.
- Stupebrett på en meter, og stupetårn på tre og fem meter.
- Barnebasseng med dybde fra 80 cm –1 meter, med temperatur på 32-34 grader.
- Små plaskebasseng.
- Badstuer.
- Trimrom under tribunen som fungerer som call-room på mesterskap og internasjonale stevner.
- Kafé og rom til sekretariat og dopingkontroll under stevner, samt eget skjermet kommentatorområde.
Brukere
Anlegget er åpent fra klokken 07.00 til 22.00 på hverdager og fra 10.00 til 18.00 i helgene. På dagtid, fra 07.00 til 15.00, brukes hallen i hovedsak av publikum og skoler, men også av idretten. 3 500 bruker er innom anlegget i uken, fordelt på alle brukergruppene. I 2025 ble det registrert 62 127 bruker av publikumstilbudet.
Fra klokken 15.00 til 22.00 deles tiden mellom publikum og idrett. Tidlig på ettermiddagen er det først og fremst publikum som bruker anlegget, mens idretten overtar mot slutten av dagen. Enkelte tidsrom er også delt mellom de to brukergruppene.
I helgene er hallen normalt åpen for publikum. Unntaket er ved konkurranser, da anlegget kan være stengt.Hallen har også to uker stengt om sommeren, hvor vedlikehodlsarbeid gjennomføres.
Samarbeid, forankring og veien til et nytt bygg
Bakgrunn for rehabiliteringen
Stavanger kommune tok selv initiativ til rehabiliteringsprosjektet, etter at Stavanger svømmehall fikk et stadig større behov for oppgradering. Bygget hadde høyt energiforbruk, tilfredsstilte ikke dagens krav til universell utforming og trengte omfattende bygningsmessige og tekniske tiltak.
Årene hadde også satt tydelige spor. På flere steder var stålarmeringen delvis eksponert som følge av for lite betongoverdekning, og fuktigheten i bassengrommet hadde ført til korrosjon. Det gjorde omfattende utbedringer nødvendige.
Samtidig ønsket kommunen å redusere energibruken og klimagassutslippene fra egne bygg. Gjennom EU-prosjektet Triangulum fikk Stavanger kommune anledning til å utvikle en ny og innovativ energiløsning. Det bidro til å fremskynde rehabiliteringen av svømmehallen – og til etableringen av en energisentral under bygget.
Formål og forankring i kommunen
En av Stavanger kommunes ambisjoner er å være en grønn spydspiss – å ta vare på naturen og utvikle seg i en mer klima- og miljøvennlig retning. Rehabiliteringen skulle derfor både styrke funksjonaliteten for anleggets brukere, redusere byggets energi- og effektbehov og ivareta kravene til universell utforming.
Prosjektet var politisk forankret i kommunen, blant annet gjennom fagplanen for idrett og klima- og miljøplanen.
Samarbeidene i prosessen
Gjennom hele prosessen var Norges Svømmeforbund, Norges Dykkerforbund og de lokale idrettslagene som bruker anlegget, involvert.
Rehabiliteringsarbeidet startet i august 2017. Arkitektene i daværende Stavanger eiendom sto for arkitekturprosjekteringen, mens Sweco hadde ansvar for prosjektledelse og prosjekteringsledelse. I tillegg bidro Norconsult med rådgivning innen VVS og bygningsfysikk, rådgivende ingeniører for bygningstekikk fra Sweco, COWI med brannrådgivning, Sinus med akustikk og Ekrheim Elconsult med elektroprosjektering.
Prosjektet ble gjennomført som byggherrestyrte delte entrepriser, fordelt på totalt 28 entrepriser. Svømmehallen sto ferdig i mars 2019.
En omfattende rehabiliteringsprosess med energieffektive tiltak
I 2015 startet Stavanger kommune arbeidet med å sette bygget i stand og gjøre det mer energieffektivt. Kommunens egne arkitekter sto for arbeidet, i tett samarbeid med byantikvaren, ettersom bygget er kommunalt listeført.
Allerede tidlig på 1990-tallet ble enkelte vinduer skiftet ut for å redusere varmetapet. Likevel hadde bygget betydelige kuldebroer og svak isolasjon, særlig gjennom yttertaket, glassoverbygget, vinduene og dørene. Under rehabiliteringen ble vinduene erstattet med energieffektive trelags aluminiumsvinduer, mens det pyramideformede glasstaket ble rekonstruert med bedre glass og ny fallvinkel. Innvendig etterisolering av yttervegger og etasjeskillere, samt etterisolering av taket, bidro også til å redusere varmetapet.
I 2001 ble fasaden behandlet med et beskyttende sjikt bestående av 60 prosent impregnering og 40 prosent beskyttende belegg. Resultatet ble imidlertid lite vellykket: Overflaten la seg som et grått malingslag over betongen og dempet byggets opprinnelige uttrykk. Etter hvert fikk belegget også et rosa skjær.
Bygningsmessige tiltak og tekniske oppgraderinger
Under rehabiliteringen ble det lagt vekt på prinsippene for tørt bygg, for å redusere risikoen for fuktskader og et dårlig inneklima. I kontordelen fikk flere rom lyddempende spilehimlinger og spilekledde vegger, som bidrar til et bedre lydmiljø.
Bygget er også tilrettelagt for enklere vedlikehold, blant annet med aluminiumsvinduer og selvrensende glass i takpyramiden. Betongfasaden er rengjort og behandlet, og har fått nye vinduer, ytterdører og beslag. Samtidig er det etablert nye åpninger i betongkonstruksjonen, mens andre er lukket igjen.
Alle tekniske anlegg er fornyet. Det gjelder også VVS-anleggene, inkludert løsninger for rensing og gjenvinning av gråvann.
Bevaring og rehabilitering av bassengrommet
Det var viktig å bevare bassengrommet i størst mulig grad og unngå inngrep som kunne endre selve bassengets kvaliteter. Stavanger svømmehall har lenge hatt rykte som et av landets raskeste basseng, og målet var at det fortsatt skulle holde nivået etter rehabiliteringen. Vannsirkuleringen ble likevel justert for å forbedre vannrensingen.
Det opprinnelige betongbassenget er beholdt, men gulvet har fått ny påstøp for å forbedre fallet mot slukene. Arkitektene og byantikvaren ønsket i utgangspunktet å bevare de gamle flisene, men prosjektadministrasjonen la større vekt på livssykluskostnader og risiko. Derfor ble de originale flisene dekket med PVC-duk og PVC-belagte stålplater.
Betongrehabilitering og håndtering av korrosjon
Spesialrådgivere i Sweco avdekket betydelig korrosjon i armeringen, både inne i svømmehallen og på byggets utside. For å sikre armeringen ble det gjennomført elektrokjemisk betongrehabilitering, med kloriduttrekk og realkalisering. Metodene benytter svak elektrisk strøm over tid for å redusere kloridinnholdet og gjenopprette betongens beskyttelse av armeringsstålet.
I de utkragede delene av bygget lå det også mye bindetråd. Flere tusen punkter ble derfor fjernet. Samtidig ble all tidligere overflatebehandling, blant annet den rosaaktige laseringen fra rehabiliteringen i 2001, tatt bort.
Fasaden ble deretter kun impregnert med en nanoteknologibasert betongimpregnering. Impregneringen trekker inn i betongens porer og gjør overflaten vannavvisende uten å legge et synlig sjikt over betongen. Slik kom strukturen i den bordforskallede fasaden tydeligere fram igjen.
Energisentralen
Siden Stavanger svømmehall hadde et høyt energiforbruk, ble energieffektivisering en sentral del av rehabiliteringen. Nøkkelen var energisentralen under svømmehallen, som henter varme fra avløpsvannet i byens kloakktunnel. Hundre varmevekslere i tunnelen tar opp energien, som deretter løftes til ønsket temperatur av varmepumper – etter samme prinsipp som i et geobrønnsystem. Energisentralen leverer varme og kjøling til svømmehallbygget, rådhuset og administrasjonsbygget i Olav Kyrres gate 23.stavanger.
På de kaldeste dagene suppleres anlegget med en spisslastkjel på biogass. I tillegg gjenvinnes varme fra dusjene i svømmehallen, mens solkollektorer på taket bidrar til å forvarme tappevann. Kommunen oppgir at anlegget har 200 kvadratmeter solkollektorer, ikke 300.stavanger.
Energisentralen ble etablert som Stavanger kommunes bidrag i EU-prosjektet Triangulum, som fra 2015 til 2020 utviklet og demonstrerte smarte løsninger for bærekraftige byer. Anlegget er basert på lokale, fornybare energikilder og har som mål å redusere de årlige CO₂-utslippene fra 571 til 65 tonn – en reduksjon på 506 tonn, eller minst 75 prosent sammenlignet med den tidligere energiforsyningen.
Inneklima i svømmehallen
Svømmehallen stiller andre krav til temperatur og inneklima enn kontorarealene i resten av bygget. Derfor var det avgjørende å skille de to klimasonene godt fra hverandre i rehabiliteringen.
Den underjordiske svømmehallen har en yttervegg inn mot fjellet. Veggen er bygget som en dobbeltkonstruksjon i plasstøpt betong.
Svømmehaller er energikrevende, og taket er derfor utstyrt med solfangere som bidrar til oppvarming av tappevann. På kalde dager kan energisentralen supplere med en biogassfyrt spisslastkjel for å sikre tilstrekkelig varme.
Svømmehallens ventilasjon
I svømmehallen var tilluft og avtrekk opprinnelig integrert i to støpte sylindre som stikker ut fra veggen, i tillegg til en større sylinder ved tribunen. Løsningene kunne bevares, men måtte tilpasses dagens krav til luftmengde og avfukting. Én av sylindrene ble derfor hevet med 400 millimeter for å øke kapasiteten, samtidig som anlegget ble supplert med nye tillufts- og avtrekkspunkter.
Et annet grep var to spesialstøpte betongbenker med integrert tilluft. Ventilene er plassert på baksiden av benkene og koblet til rør fra energisentralen under svømmehallen. Dermed bidrar de både med oppvarming og kjøling, uten at nye ventilasjonsinstallasjoner forstyrrer hallens arkitektoniske uttrykk.
Arkitektoniske grep for et mer åpent og innbydende bygg
Bygget ble opprinnelig tegnet av arkitektene Gert Walter Thuesen – som også sto bak Tøyenbadet i Oslo – og Jacob Grytten. De to øverste etasjene krager ut over de tre nederste, mens vertikale betongskiver gir fasaden en lett og uregelmessig rytme. Tekniske installasjoner og overlys er utformet som frittstående elementer med ulike geometriske former.
Det sentrerte inngangspartiet, med sin markante betongutkraging, leder inn til et grottelignende bassengrom. Skrånende vegger, fjellformede stupetårn, rå betong og et stort, sirkulært overlys understreker arkitektenes intensjon om å skape opplevelsen av et rom hugget inn i fjellet.
Som et overordnet grep i rehabiliteringen ble det etablert ny trapp og heis som binder etasjene og funksjonene sammen. Et overlys i fjerde etasje og et tidligere tildekket sentralt atrium ble åpnet igjen, slik at dagslyset kan strømme ned trappen og inn i den sentrale kjernen av kontoretasjene.
For å gjenskape byggets opprinnelige uttrykk ble maling fjernet fra synlige, bordforskallede flater på vegger og himlinger. Betongen er selve kjernen i arkitekturen, og ved å hente frem dens autentiske uttrykk ble også brutalismens materialærlighet igjen tydelig.
Arkitektene Kathrine Kastellet, Laila Løhre og Inger Lise Faltinsen i Stavanger kommune forteller at bygget er innlemmet i kommunens kulturminneplan, med en forutsetning om framtidig vern av fasadene og bassengrommet. Byantikvaren vurderer, i samråd med Riksantikvaren, bassengrommet som ett av tre anlegg av nasjonal interesse.
Opprinnelig var det innflt en menge lysarmaturer i betongtaket over bassenget, som simulerte en stjernehimmel. På grunn av uholdbar akustikk inne i hallen ble det senere etablert en nedsenket himling for å forbedre akurstikken. Under den siste rehabiliteringen ble det oppdaget omfattende skader i betonghimlingen, og funn av asbest. Den eksisterende nedsenkede himlingen ble derfor erstattet av en ny himling av typen "strech ceiling". Samtidig ble belysningen over bassengrommet forbedret, og fikk en annen karakter. Den nye beslysningen er utformet som et minne om den gamle stjernehimmelbelysningen, samtidig som den tilfredsstiller krav til konkurranseteknisk avvikling.
Tiltak for å bedreinnemiljøet
- Fjerning dekker i opprinnelig atrium, og gjenetablere overlys.
- Åpen trapp i midten av bygget for å sikre luftig og lysere forhold i et bygg som tidligere har vært veldig lukket og mørkt.
- Sosial sone i midten av bygget, og delvis åpne landskap som skaper mindre støy og forstyrrelser.
- Åpnet opp veggen inn mot svømmehallen med kombinert vaktrom for badevakter og billettluke, sentral sone for badevakter og gir delvis innsyn til svømmehallen.
- Ryddet i rotete trafikklinjer, slik at bygget fungerer bedre.
- Inngangen til jentegarderoben er flyttet bort fra startområdet i bassenget.
- Det er gjort flere grep for å ha ulike soner slik at bygget oppleves mer hensiktsmessig.
Erfaringer fra prosjektet
Suksesskriterier i prosjektet
- Optimalisering av eksisterende konstruksjoner for økt luftmengde.
- Plass-støpte benker med integrerte ventiler supplerer svømmehallen med ekstra tilluft.
- Det ble etablert en energisentral med varmevekslere som henter varme fra avløpsledninger og sørger for oppvarming og nedkjøling.
- Det ble plassert ut solfangere på taket som tilfører varmtvann til bygget.
- Et grundig forarbeid ga bedre forståelse for byggets svakheter og styrker.
Utbedring og optimalisering av planløsninger.
- Sentralt plassert trapp og heis for å åpne opp og lysne i etasjene.
- Det ble hentet frem overlys og åpnet opp atrium som var lukket igjen øverst i bygget, som også ga lys nedover i etasjene.
Fallgruver i prosjektet
- Det ble funnet mer asbest enn antatt. Det er mange doble dekker og vegger i bygget, og det måtte tas hensyn til lommene i konstruksjonen. Det ble utført mye kjerneboring, noe som var utfordrende både for rådgivere og entreprenører.
- Det var mer omfattende betongrehabilitering enn først antatt, med flere steder i svømmehallen hvor armeringen var synlig.
Bærekraft
I forbindelse med anleggsprosessen ble det gjort flere tiltak i forbindelse med FNs bærekraftsmål.
- FNs bærekraftsmål 12 – Ansvarlig forbruk og produksjon, sikre bærekraftig forbruks- og produksjonsmønstre.
- Sambruk og flerbruk.
- Utnytte takflater og fasadeflater.
- Det ble gjort vurderinger i forhold til klima og energiforbruk. Byggebransjen står for store klimautslipp, og gjenbruk av bygninger gir store klimagevinster.
- Fossilfrie energikilder ble vurdert.
Stavanger kommune ønsker å være en “Grønn Spyspiss” som handler om at man må ta vare på naturen g bli mer klima- og miljøvennlige.
Økonomi og finansiering
Da Stavanger svømmehall og tilhørende kontorbygg først ble bygget var byggekostnadene på 20 MNOK, som i 2025 tilsvarer 202 MNOK.
Totalkostnaden for å rehabilitere bygget endte på 285 MNOK. Kostnadene dekker rehabilitering av hele bygningen, inklusiv rivning av dekker og innvendige vegger og himlinger, betongrehabilitering, asbestsanering, nye innvendige vegger, påstøp og himlinger. Alle nye overflater, fast innredning og møblering. Alt nytt VVS utstyr, elektro, m.m. Nytt renseanlegg og utstyr til bassenget m.m.
Spillemidler ble tildelt for rehabilitering av anlegget i 2024 og var på 9 315 000 NOK (Ref. Rogaland fylkeskommune).
Driftskostnader
Driften finansieres av Stavanger kommune. Det er vanskelig å si nøyaktig hva som er svømmehallens driftskostnader per år, siden disse også inkluderer oppvarming og strøm knyttet til kontordelen av bygget.
Drift
Stavanger svømmehall driftes av seksjon Drift bad og idrett i Stavanger kommune. Seksjonen har ansvar for drift, tilsyn og løpende vedlikehold av kommunens svømme- og idrettsanlegg, i tillegg til å følge opp brukerne og sørge for orden, låsing og sikkerhet i anleggene. Badevaktene overvåker de badende, tar vannprøver, vedlikeholder redningsutstyr og håndterer uønskede hendelser. Livredning, forebygging og årvåkenhet er derfor sentrale krav i arbeidet.
Seksjon Formålsbygg har på sin side ansvar for den overordnede forvaltningen, driften, vedlikeholdet og utviklingen av kommunens formålsbygg. Det omfatter blant annet skoler, barnehager, helsebygg, kontorer, kultur- og idrettsbygg. Seksjonen ivaretar byggeierrollen på vegne av Stavanger kommune og skal sikre at byggene utvikles og forvaltes i tråd med vedtatte rammer, miljøkrav og langsiktige behov.
