Lars Gunnar Skjevdal ved institutt for bygg- og miljøteknikk har skrevet sitt fordypningsprosjekt innen brannsikkerhet og planlegging av brannsikkerhet i svømmehaller. Oppgaven belyser mange interessante aspekter som Lars Gunnar skal arbeide videre med i masterprosjektet våren 2025.
Svømmehaller er komplekse bygninger med mange tekniske systemer og et krevende inneklima, som stiller høye krav til robuste og tilpassede løsninger. Det antas generelt at brannsikkerhetsnivået i svømmehaller er høyt, men dagens tekniske forskrifter er ikke spesifikt tilpasset slike bygg. Samtidig finnes det lite forskning på temaet, noe som skaper usikkerhet om hvor godt løsningene faktisk møter den reelle brannrisikoen.
Brannsikkerhet i svømmehaller: Hva sier statistikken?
Statistikk fra perioden 2016-2024 viser at svømmehaller generelt har en lavere frekvens av branntilløp enn andre lignende bygningstyper som idrettshaller og ishaller. Dette indikerer at svømmehaller, til tross for sin kompleksitet, har et relativt høyt brannsikkerhetsnivå.
- Antall branner per anlegg for svømmehaller er 0,025, sammenlignet med 0,090 for idrettshaller og 0,068 for ishaller.
- De fleste branner i svømmehaller starter i kjelleren (teknisk rom) eller våtrom
- Elektriske feil og påtenning er de vanligste tennkildene
- De fleste branner oppstår i driftstiden til svømmeanlegget
- Det er relativt mangelfull informasjon om hvorvidt branncellen hadde slukkeanlegg der brannen startet.
Historiske branner: Konsekvenser og lærdommer
Gjennomgangen av inntrufne branner viser et bredt spekter av ulike typer branntilløp. Fra branner i tekniske rom og badstuer til branner forårsaket av sveising under bygging. Selv om noen av brannene har forårsaket store materielle skader, har de sjelden ført til alvorlige personskader. Et unntak er brannen i Liseberg Oceana, der en person mistet livet. Dette understreker viktigheten av å opprettholde brannsikkerheten selv under byggefasen.
Brannkonsepter: Hvordan vurderes brannsikkerhet i praksis?
I Norge er det ingen særskilte krav i lovverk eller standarder som direkte omhandler brannsikkerhet i svømmehaller. Det er derfor opp til brannrådgivere å vurdere brannsikkerheten i hvert enkelt tilfelle og dokumentere dette i et brannkonsept. Analysen av tre ulike brannkonsepter viser at:
- Fravik fra forskrifter er vanlige: Svømmehaller har ofte store og åpne arealer, noe som kan føre til fravik fra preaksepterte ytelser i byggeforskriften
- Kompenserende tiltak brukes: Fravikene kompenseres ofte med tiltak som sprinkleranlegg, røykventilasjon, høy himling og lite brennbare materialer
- Kvalitativ risikoanalyse er vanlig: På grunn av den lave brannrisikoen brukes det nesten utelukkende kvalitative risikoanalyser i slike prosjekter. Dette betyr at man i stor grad baserer seg på faglig skjønn og logisk argumentasjon, med henvisning til relevante forskningsartikler.
- Høytsittende ledesystem: Bruken av høytsittende ledesystemer er vanlig i svømmehaller på grunn av store vindusflater og høye himlinger
- Seksjonering: Svømmehaller seksjoneres ofte ut fra resten av bygget for å unngå sprinkling av svømmehallen
Hva kan øke brannrisikoen?
Selv om svømmehaller generelt anses som trygge, finnes det enkelte elementer som kan øke brannrisikoen:
- Brennbare materialer: Utstrakt bruk av trespiler eller andre brennbare materialer kan øke brannenergien og dermed risikoen for en kraftigere brann
- Solcelleanlegg: Solcelleanlegg på taket kan utgjøre en brannrisiko, da de har mange elektriske koblingspunkter og hulrom bak panelene som kan bidra til brannspredning
- Kombinasjon med andre virksomheter: Svømmehaller som kombineres med andre virksomheter som kino, konserthall eller restaurant, kan øke kompleksiteten og brannrisikoen
Utfordringer og fremtidige perspektiver
Det er en utfordring at dagens regelverk ikke er spesifikt tilpasset svømmehaller. Dette fører til at man ofte må gjøre fravik fra preaksepterte ytelser, noe som kan skape usikkerhet og behov for ekstra dokumentasjon. Det er derfor et behov for mer forskning på brannsikkerhet i svømmehaller for å utvikle mer presise og kostnadseffektive brannkonsepter. Økt kunnskap kan bidra til å:
- Utvikle standardiserte brannenergiverdier for svømmehaller
- Tilpasse regelverket bedre til svømmehallers unike egenskaper
- Utvikle mer effektive og målrettede brannsikringstiltak
- Redusere unødvendige kostnader knyttet til brannsikring.
Konklusjon
Svømmehaller har generelt et høyt brannsikkerhetsnivå, med en lavere frekvens av branntilløp enn andre lignende bygningstyper. Likevel er det viktig å være oppmerksom på at enkelte elementer og valg kan øke brannrisikoen. Det er behov for mer forskning og et mer presist regelverk for å sikre bedre og mer tilpassede branntekniske løsninger i svømmehaller i fremtiden.
