Ventilasjon i svømmehall: Hvor luften går er like viktig som hvor mye

Om oppgaven

Oppgaven er skrevet av Ulrich Unhjem Baskerud ved OsloMet, i samarbeid med NTNU SIAT, og ble tildelt NemiTeks pris for beste masteroppgave. 

Svømmehaller er krevende bygg å ventilere. Ventilasjonen skal gi god termisk komfort, holde fuktigheten nede, hindre kondens på kalde flater og fjerne trikloramin. Trikloramin dannes når klor reagerer med stoffer fra de badende, og frigjøres fra vannflaten.

Hovedsvømmehallen på Å! Aktivitetshus har et 25-metersbasseng og en vannflate på omtrent 388 kvadratmeter. Baskerud laget en tredimensjonal modell av hallen basert på arkitekt- og ventilasjonstegninger. Deretter simulerte han luftstrømmer, temperatur, fukt og trikloramin (NCl₃) for fire ulike løsninger. Alle løsningene har samme luftmengde, fire luftskifter i timen, og samme vinterforhold. Forskjellene skyldes derfor i hovedsak hvordan luften fordeles.

De fire løsningene var:

1. Tilluft under vinduene og avtrekk høyt i hallen (tradisjonell løsning)
2. Tilluft fra tekstilkanaler i taket og avtrekk lavt på veggene
3. Tekstilkanaler i taket kombinert med tilluft under vinduene
4. Som løsning 3, men med ekstra avtrekk lavt langs bassengkanten

De fire ventilasjonsløsningene som ble simulert. Illustrasjon: Ulrich Unhjem Baskerud, OsloMet (2026).

Funn

Tilluft under vinduene ga best beskyttelse av glassfasaden og minst kaldras. Når avtrekket satt høyt, ble derimot luftfornyelsen svakere nede i hallen. Fukt og trikloramin ble også dårligere fjernet fra området rundt bassenget. Tekstilkanaler i taket ga god omrøring og den beste generelle luftfornyelsen, men kaldere forhold ved vinduene. Kombinasjonen i løsning 3 var mer balansert, men forbedret i liten grad fjerningen av forurensninger.

Best totalt sett var løsning 4, med ekstra avtrekk ved bassengkanten. Den ga lavest fuktighet og lavest konsentrasjon av trikloramin, både like over vannflaten og i pustehøyde. Samtidig ga den god beskyttelse av fasaden. Fuktig og forurenset luft fanges opp der den oppstår, før den sprer seg i hallen. Luften fra dette avtrekket føres ut av bygget og resirkuleres ikke.

Simulert spredning av trikloramin fra bassenget. Med avtrekk ved bassengkanten (4) holdes forurensningen i stor grad nede ved vannflaten. Illustrasjon: Ulrich Unhjem Baskerud, OsloMet (2026).

Forskjellene er store. I pustehøyde, 1,5 meter over bassenget og området rundt, var det simulerte nivået av trikloramin rundt 87 prosent lavere i løsning 4 enn i den tradisjonelle løsningen. Den relative fuktigheten var 40 prosent, mot 58 prosent i den tradisjonelle løsningen.

Hva betyr det for andre anlegg?

Oppgaven anbefaler å se på hvordan luften faktisk beveger seg i hallen, særlig nær bassenget, og ikke bare på hvor mye luft anlegget leverer. En luftmengde som ser tilstrekkelig ut på papiret, gir liten nytte hvis luften ikke når de sonene der fukt og forurensning oppstår.

Avtrekk bør plasseres så nær kilden som mulig. Plasseringen må likevel vurderes mot trekk, kanalføring, korrosjon, drift og samspill med avfuktingsanlegget. CFD-simuleringer er et nyttig verktøy for å sammenligne slike løsninger tidlig i prosjekteringen.

Resultatene bygger på simuleringer av én hall under vinterforhold, og er ikke validert mot målinger i en svømmehall i drift. Det fantes heller ikke målinger av trikloramin fra hallen. Tallene viser derfor hvordan løsningene skiller seg fra hverandre, ikke hvilke nivåer man vil måle i virkeligheten.

Webinar

Ulrich presenterte hovedfunnene i et webinar arrangert av NTNU SIAT 1. oktober 2026. Opptaket publiseres fortløpende på godeidrettsanlegg.no. Les mer om webinaret her.

Les oppgaven

Oppgaven kan lastes ned og leses i sin helhet via «Last ned eksternt» i boksen til høyre.