Klatrekalk skal bedre grepet, men bidrar samtidig til store mengder svevestøv i luften. Når dette kombineres med utilstrekkelig ventilasjon, blir inneklimaet i klatrehaller et oversett problem – noe en ny studie fra OsloMet nå dokumenterer. Verdiene er lagt over det helsemyndinghetene anbefaler.
Innendørsklatring har vokst eksplosivt og blitt en populær folkesport – med en økning på hele 722 % det siste tiåret, ifølge Norges Klatreforbund (2023). Det har ført til at nye klatresentre har dukket opp over hele landet, nesten som hestehov etter at snøen smelter i mars. Økningen i besøkstall har også gitt oppmerksomhet rundt andre sider ved sporten – blant annet inneklimaet i de mange klatrehallene. Verdiene sprenger anbefalingene.
Klatreanlegg rommer ofte mange mennesker og preges av intensiv fysisk aktivitet, noe som stiller særlige krav til inneklima og ventilasjon. Spesielt utfordrende i denne sammenhengen er bruk av klatrekalk, et finmalt hvitt pulver bestående av magnesiumkarbonat, som frigjør svevestøv i luften. I tillegg skapes det høye konsentrasjoner av karbondioksid (CO₂) ved økt menneskelig aktivitet, som belaster luftkvaliteten ytterligere.
Klatrekalk brukes for å øke grepet i klatreveggen, ved at magnesiumkarbonat reduserer svette i håndflaten.
Denne artikkelen tar utgangspunkt i en bacheloroppgave utført ved Oslomet som har som mål å kartlegge luftkvaliteten og evaluere ventilasjonsløsninger i tre klatrehaller i Oslo-området: Klatreverket Bryn, Løkka og Torshov.
Studien har analysert svevestøv, CO₂-konsentrasjoner, temperatur og relativ fuktighet, og vurderer hvordan disse parametrene påvirkes av ulike ventilasjonstekniske valg. Det legges vekt på å identifisere forbedringspotensialer i eksisterende løsninger og foreslå tiltak som kan bedre inneklimaet i slike idrettsanlegg.
Studentene har hatt NTNU SIATs Ole Øiene Smedegård som hovedveileder, som flere ganger tidligere har sett på inneklima i relasjon til sport og idrett, blant annet i svømmehaller.
Sammendrag hentet fra oppgaven
Målet med prosjektet var å kartlegge hvordan ventilasjonssystemer kan forbedres i klatrehaller, hvor høy støvkonsentrasjon på grunn av kalkstøv er en utfordring. Det var også et mål å komme med forslag til alternativene løsninger som potensielt kan forbedre inneklima i klatrehaller.
Klatreverket med sine tre sentere på Bryn, Løkka og Torshov, stilte sine sentre til disposisjon. Det ble så satt opp en måleplan som skulle kartlegge inneklimaet i hallene, og foretatt målinger av ventilasjonen i senterne. Samtidig ble det forsøkt å samle så mye informasjon om klatrehallen som ikke kunne måles.
Målinger av ventilasjon og inneklimaet ble så analysert og sammenlignet, individuelt for hvert senter, og deretter på tvers av senterne. Dette ble gjort for å få et bredere grunnlag for eventuelle anbefalinger. Det ble også gjort dimensjonerende utregninger for å sammenligne med målte verdier.
Deretter er det foretatt drøftinger basert på resultatene og teori. Det er så kommet fram til en rekke potensielle alternativer som kan sikre et bedre inneklima i klatrehaller. Basert på disse tre hallene er det funnet at luftmengden kan økes, som vil gi et bedre luftskifte, som igjen vil bidra til fjerning av svevestøv, i tillegg til CO2. Flere avtrekksventiler direkte i klatrehallen kan gi bedre omrøring ved klatresonen. Bedre kontroll på utskiftning av tette avtrekksfiltre, særlig ved behovsstyrt ventilasjon. Rekuperative varmegjenvinnere kan være et bedre alternativ til roterende. Forbedring av filtre. Det er også kommet noen forslag som ikke relateres til ventilasjon, men som kan føre til lavere støvkonsentrasjon som dermed kan begrense hva som kreves av ventilasjonen.
Metodikk
Studien har kombinert feltarbeid, teoretiske beregninger og litteraturstudier for å komme til sine konklusjoner, gjennom å analysere utvalgte klatrehaller i Oslo. Disse har blitt analysert gjennom instrumentelle målinger og kvalitative observasjoner. I tillegg ble det gjennomført en strukturert spørreundersøkelse blant brukerne for å fange opp subjektive oppfatninger av inneklimaet.
Utstyr og parametere
Det ble benyttet spesialisert måleutstyr for å registrere:
- Partikkelkonsentrasjoner (PM10 og PM2,5)
- Karbondioksidnivåer (CO₂)
- Temperatur og operativ temperatur
- Relativ luftfuktighet
- Luftmengder (tilluft og avtrekk)
Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinningssystemene ble også vurdert.
Måleoppsett
Plasseringen av målepunktene tok hensyn til klatreaktivitetens hovedsoner og luftstrømmenes utforming, og ble kartlagt ved hjelp av plantegninger og informasjon fra driftspersonell. Målingene ble gjennomført over flere dager for å fange variasjoner ved ulikt brukstrykk i hallene.
Spørreundersøkelse
Brukeropplevelse ble kartlagt gjennom en digital undersøkelse distribuert til klatrehallenes besøkende. Denne inkluderte spørsmål om opplevd luftkvalitet, symptomer som hodepine eller tørrhet i øyne og hals, samt generell komfort.
Beregninger
Basert på registrert CO₂-nivå og antall brukere, ble luftmengdebehov estimert ved hjelp av anerkjente formler fra Byggforskserien og TEK17. I tillegg ble svevestøvnivåer vurdert opp mot Folkehelseinstituttets anbefalinger for inneluft.
Usikkerhetsvurdering
Alle målinger ble supplert med vurderinger av måleusikkerhet basert på instrumentets nøyaktighet, oppløsning og plassering, samt ytre påvirkninger som ventilasjonsdrift og antall samtidige brukere.
Resultater
Svevestøv (PM10 og PM2,5)
Svevestøvmålingene viste betydelige forskjeller mellom hallene. Klatreverket Bryn hadde jevnt høye konsentrasjoner, med PM10-nivåer på over 300 µg/m³ ved normal belastning. I Løkka ble det registrert topper på over 500 µg/m³, spesielt ved filtertette perioder og høy bruk. Torshov viste lavere verdier, men med tydelige lokale "dead zones" hvor svevestøv akkumulerte. Sammenlignet med Folkehelseinstituttets anbefalte grenseverdi på 30 µg/m³ (døgnmiddel) overskred alle hallene denne med stor margin.
CO₂-konsentrasjoner
CO₂-nivåene viste variasjoner mellom hallene og gjennom dagen. Bryn og Løkka hadde gjentatte målinger over 1000 ppm ved høy belastning, som er over anbefalt maksimum fra Arbeidstilsynet. Torshov holdt seg stort sett under denne grensen, men hadde enkelte topper ved full kapasitet. Resultatene viser at ventilasjonens luftmengde ikke alltid er tilstrekkelig til å holde god luftkvalitet under høy aktivitet.
Temperatur og relativ luftfuktighet
Temperaturmålinger viste operativ temperatur innenfor anbefalte grenser for lett til middels aktivitet (19-26 °C), men varierende mellom ulike soner i hallene. Relativ luftfuktighet (RF) lå i alle hallene hovedsakelig mellom 25 og 40 %, med Løkka som den mest stabile. Lav RF kan forsterke behovet for bruk av kalk og kan øke støvproblematikken.
Luftmengder og filterstatus
Målt luftmengde i tilluft og avtrekk viste store avvik fra prosjektert kapasitet, spesielt i perioder med tilstoppede filtre. Ved Løkka ble det påvist at ventilasjonen gikk i redusert modus grunnet tette forfilter, noe som svekket luftskiftet betydelig. Bryn hadde lavt antall avtrekkspunkter sammenlignet med tilluft, og Torshov hadde ujevnt plasserte ventiler, noe som førte til "døde soner" i klatrehallen.
Brukeropplevelser
Spørreundersøkelsen viste at mange brukere rapporterte om symptomer som tørr hals, tette bihuler og tung luft. Løkka fikk generelt dårligst vurdering på luftkvalitet, og mange respondenter knyttet dette direkte til støvmengde og "muggen" luft. Flere påpekte også at de unngikk å bruke hallen ved stor trafikk. Resultatene samsvarer godt med de instrumentelle målingene.
Diskusjon
Resultatene fra undersøkelsene viser tydelig at inneklimaet i de tre klatrehallene i stor grad preges av ventilasjonssystemets ytelse, vedlikeholdsrutiner og romgeometri. Svevestøv fremstår som den mest alvorlige utfordringen for luftkvaliteten, og verdiene som ble registrert overstiger langt de anbefalte grensene. Dette gir grunnlag for å stille spørsmål ved om dagens ventilasjonsløsninger er tilpasset de spesifikke kravene som klatrehaller stiller.
Det er en klar sammenheng mellom mangelfull avtrekksplassering og oppsamling av svevestøv i "døde soner". For eksempel har Torshov relativt få avtrekkspunkter og ujevn fordeling, noe som fører til ineffektiv luftstrøm og støvansamling. Løkka, med DCV-system, preges av sviktende ytelse ved filtertette tilstander, hvor undertrykk opprettholdes på bekostning av luftmengde. Dette peker på viktigheten av jevnlig filterbytte og tilsyn, spesielt i anlegg med behovsstyrt ventilasjon.
CO₂-målingene viser at luftmengden ofte ikke er tilstrekkelig ved maksimal belastning, til tross for at TEK17-kravene til luftmengde er godt dokumentert. For klatrehaller, hvor brukstetthet og aktivitetsnivå er høyt, kan det argumenteres for at kravene bør tilpasses mer dynamisk. Luftskifte på 150 m³/h per person, som anbefalt for idrettsanlegg, bør vurderes som minimum.
Temperatur og relativ fuktighet viste seg å være innenfor akseptable grenser, men lav RF kan bidra til økt bruk av kalk, noe som igjen forverrer støvproblematikken. Det kan derfor være hensiktsmessig å se på fukttilførsel i hallene som del av helhetlig inneklimastyring.
Brukerundersøkelsen bekrefter de målte forholdene, og gir verdifull innsikt i hvordan inneklima oppleves. Klatrere rapporterer i stor grad om ubehag knyttet til støv og tung luft, og det er en tydelig sammenheng mellom objektive målinger og subjektive plager.
Disse funnene viser at god ventilasjonsdesign ikke bare handler om luftmengde, men også om strategisk plassering av ventiler, tilstrekkelig filtrering og tilpasset drift i forhold til faktisk bruk. En oppgradering til rekuperative varmevekslere med fysisk adskilte luftstrømmer kan være et aktuelt tiltak, da dette reduserer risiko for forurensning mellom avtrekk og tilluft.
Konklusjon
Denne studien viser at inneklimaet i klatrehaller i stor grad påvirkes av ventilasjonens kapasitet, filterkvalitet og vedlikeholdsrutiner. De målte konsentrasjonene av svevestøv (PM10 og PM2,5) overskrider i alle tilfeller Folkehelseinstituttets anbefalinger, noe som utgjør en potensiell helserisiko for brukerne. CO₂-nivåene indikerer at luftskiftet i perioder med høy belastning er utilstrekkelig, til tross for at hallene er prosjektert med mekanisk ventilasjon eller DCV-løsninger.
Det er tydelig at antall og plassering av avtrekksventiler spiller en avgjørende rolle for effektivt luftbytte, og hallene med færrest og dårligst plasserte avtrekk viser størst opphopning av forurensninger. I tillegg avdekkes det at tette filtre og manglende rutiner for vedlikehold bidrar til redusert ytelse i ventilasjonssystemet, spesielt i anlegg med behovsstyrt ventilasjon.
Temperatur og fuktighet holdt seg innenfor akseptable grenser, men lav relativ luftfuktighet kan indirekte bidra til økt støvproblematikk gjennom hyppigere bruk av kalk. Brukererfaringene bekrefter måledataene, og viser at dårlig luftkvalitet merkes tydelig av de som benytter hallene til daglig.
Basert på funnene anbefales det følgende tiltak:
- Økt luftmengde og hyppigere luftutskifting, særlig ved høy brukerbelastning.
- Bedre og jevnere fordeling av avtrekksventiler, spesielt nær klatreområdene.
- Innføring av rekuperative varmegjenvinnere med fysisk adskilte luftstrømmer.
- Strengere rutiner for filterbytte og vedlikehold, inkludert overvåking av trykkfall over filtre.
- Utfasing av løskalk til fordel for støvreduserende alternativer som kalkball eller flytende kalk.
Med disse tiltakene kan klatrehaller oppnå et sunnere og tryggere inneklima for både brukere og ansatte. Studien understreker viktigheten av tilpassede løsninger og kontinuerlig overvåkning for å sikre god luftkvalitet i idrettsanlegg med høyt aktivitetsnivå.
Videre arbeid
For fremtidig forskning anbefales det å utvide undersøkelsen til flere klatrehaller, både geografisk og med ulike driftsformer, for å kunne sammenligne bredere. Det bør også utføres langtidsovervåkning av svevestøv med kontinuerlige målinger over tid og i ulike sesonger, ettersom bruksmønster og klimatiske forhold kan påvirke inneklimaet betraktelig. Videre vil eksperimentelle studier på alternative kalkprodukter og deres effekt på svevestøv kunne bidra til bedre praksis. Det er også behov for utvikling av spesifikke retningslinjer for ventilasjonsdimensjonering i klatrehaller, som i dag mangler nasjonal standardisering.
Les hele oppgaven
Oppgaven kan leses i sin helhet ved å laste den ned i "Last ned"-boksen på høyre side.
