Påvirker kunstgress risikoen for skader i fotball?

Om doktorgradsavhandlingen

Ville Immonen har undersøkt om det å spille på kunstgress påvirker risikoen for skader. Doktorgradsavhandlingen er sammensatt av fire studier:

• Incidence of football injuries sustained on artificial turf compared to natural grass and other playing surfaces (systematic review and meta analysis)
• No increased injuries on artificial turf in Finnish premier division football
• No difference in sudden-onset injury risk between artificial turf and natural grass for Finnish female elite level footballers: a five season study
• Finnish youth footballers perception on artificial turf: a survey research

Disse prøver å besvare spørsmålet om kunstgress påvirker risikoen for skader.

Sammendrag

Bakgrunn

Fotball er den mest populære idretten i verden. Bruken av kunstgress som spilleoverflate har blitt vanligere i fotball og andre idretter på grunn av dens praktiske fordeler over naturgress. De første kunstgressene ble tatt i bruk første gang i det 20. århundre og ble ansett som farlige og kom til å redusere kvaliteten på spillet. Siden introduksjonen av tredjegenerasjons gressystemer har kunstgressbaner blitt brukt regelmessig i fotballkonkurranser, spesielt i områder der klimaet ikke tillater vekst av naturgress. Tidligere studier har ikke funnet forskjeller i skaderater mellom kunstgress og naturgress, men spørreskjema har vist at det spesielt blant profesjonelle fotballspillere er antatt at kunstgress oppfattes å øke skaderisikoen.

Hva ville forskeren finne ut?

Avhandlingen har som mål å sammenligne skaderisiko på kunstgress og naturgress i fotball. Skaderisiko totalt sett, og skaderisiko i underkategorier (kroppsdel, vevstype, mekanisme, alvorlighetsgrad og gjentatthet) ble undersøkt. I tillegg ble unge fotballspilleres inntrykk av kunstgress evaluert. Doktorgradsavhandlingen består av fire forskningsartikler:

• Studie I er en systematisk review og metaanalyse som sammenligner skader på kunstgress med skader på naturgress og andre spilleflater. Totalt 22 observasjonsstudier som rapporterte overflatespesifikke skader og eksponeringstid ble inkludert i analysen. En random effects modell ble brukt til å estimere samlede skaderateratioer for alle skader og skadeunderkategorier.
• Studie II og III er retrospektive reanalyser av kohortstudier som ser på skader i finsk toppdivisjon for mannlige (studie II) og kvinnelige (studie III) fotballspillere. Skadeforekomsten mellom kunstgress og naturgress ble sammenlignet. I studie II ble skadedata fra 236 spillere i 12 mannlige toppdivisjonslag i løpet av sesongen 2019 inkludert. Studie III inneholdt fem toppdivisjonssesonger for kvinner (2020 til 2024), med 154 til 205 spillere fra 8 til 10 deltakende lag per sesong.
• Studie IV er en spørreundersøkelse som undersøker unge finske fotballspilleres (11 til 20 år) oppfatning av kunstgress. Et digitalt spørreskjema som tok for seg skader og preferanser for kunstgress og naturgress ble sendt til tre finske fotballklubber, og 136 svar ble mottatt.

Kunstgress gir ikke flere skader

I studie I var den totale skadeforekomsten lavere på kunstgress sammenlignet med naturgress og andre spilleoverflater for alle spillere (IRR 0,86, 95 % KI 0,79 til 0,93), menn (IRR 0,82, 95 % KI 0,73 til 0,93), kvinner (IRR 0,83, 95 % KI 0,76 til 0,91) og profesjonelle (IRR 0,79, 95 % KI 0,70 til 0,90). I underkategoriene var skaderisikoen lavere på kunstgress for bekken og lår, kne og muskelskader.

I studie II og III ble det ikke funnet forskjell i total risiko for plutselig innsettende skade mellom spilleoverflatene, verken for finske mannlige spillere på elitenivå (IRR 1,5, 95 % KI 0,8 til 2,7) eller kvinnelige spillere (IRR 1,0, 95 % KI 0,7 til 1,4). Det var ingen forskjell i skaderisiko i noen av underkategoriene (kroppsregion/område, vevstype, mekanisme, gjentakelse, alvorlighet) eller mellom spillerposisjoner på de ulike spilleoverflatene i disse studiene.

I studie IV mente de fleste respondentene i den yngre aldersgruppen at skader var vanligere på kunstgress sammenlignet med naturgress, noe som var betydelig mer vanlig enn i den eldre aldersgruppen (z = 3,19, p = 0,001). Over halvparten av respondentene vurderte at kneskader og belastningsskader økte på kunstgress. Spilleoverflatene var generelt ikke ansett som en stor risikofaktor, og kunstgress var den foretrukne spilleoverflaten store deler av året, gitt det finske været.

Konklusjon og veien videre

Hovedfunnene i avhandlingen er at kunstgress ikke øker skaderisikoen sammenlignet med naturgress i fotball. Basert på studie I, som til i dag er den største metaanalysen på dette temaet, virker det som skadeforekomsten er lavere på moderne kunstgress enn på naturgress. Studie II og III fant ingen statistisk forskjell mellom overflatene blant finske elitespillere. Studie I og III støtter ikke de tidligere funnene om økt risiko for korsbåndsskader på kunstgress. Studie IV viste en konflikt mellom oppfatning av unge spillere og objektive bevis på skader på kunstgress. Imidlertid var mange unge fotballspilleres oppfatning av kunstgress positive sammenlignet med tidligere studier. Fremtidig forskning på underlagsrelatert skaderisiko i fotball bør fokusere på mindre studerte spillergrupper (ungdoms og kvinnelige spillere) og nye underlagsteknologier (hybrid og ikke fyllbare systemer).

Les mer

Ønsker du å lese mer om forskning på kunstgress kan du finne flere artikler under "Publikasjoner" lenger ned på siden.

Du kan også besøke anleggssidene til Norges Fotballforbund for å lære mer.

Norges Fotballforbund oppsummerer også doktorgradsavhandlingen på sine hjemmesider på fotball.no