Hvordan kvitter man seg med gamle kunstgressbaner uten å etterlate et stort miljøavtrykk? Forskere har nå undersøkt tre ulike måter å håndtere avfallet på, og sammenlignet hvilke miljøkonsekvenser de faktisk gir.
Sammendrag av artikkel
Formålet med denne studien var å utforske metoder for håndtering av kunstgress etter endt brukstid, ved å se på utfordringer og muligheter assosiert med den kritiske fasen.
Mange studier har analysert hele livssyklusen til kunstgress, eller sammenlignet det med naturgress, mens håndteringen etter endt levetid ofte har blitt forenklet eller møtt med antakelser.
Dette har gjort at flere metoder forblir uutforsket, spesielt i forbindelse med håndtering av gummigranulat, som påvirker miljøpåvirkningen av kunstgressavhending betydelig.
Dette går artikkelen mer i dybden på ved å adressere det hullet i forskningen, evaluerer denne studien tre scenarioer knyttet til håndtering etter endt levetid.
De tre scenarioene som har blitt undersøkt er:
1) forbrenning av kunstgress med energigjenvinning i Finland
2) mekanisk resirkulering av kunstgress ved transport fra Finland til Danmark for gjenvinning i eksisterende gjenvinningsanlegg
3) etablere et mindre resirkuleringsfasiliteter i Finland og iverksette lokale resirkuleringsprosesser.
Ved å bruke en standard FIFA-størrelse på fotballbanen som funksjonell enhet, viser analysene at gummigranulathåndtering er en nøkkelfaktor for miljøprestasjon.
Resultatene viser at lokal resirkulering i Finland med ombruk av gummigranulat oppnår optimalt miljøutfall, med et globalt oppvarmingspotensial på -6tonn CO₂ eq / bane, sammenlignet med 2 tonn CO₂ eq/bane versus 167 og 179 tonn CO₂ eq / bane for internasjonal resirkulering og energigjenvinning i Finland.
Denne forskningen understreker viktigheten av å utvikle lokale resirkulerings infrastrukturer og optimalisere gummigranulat håndteringsstrategier.
Ønsker du å lese mer?
Fullstendig artikkel og referanser kan du lese i filvedlegget. Artikkelen er på engelsk.
