Hvilke tiltak kan tas for å redusere de negative påvirkningene kunstgress og naturgress har på klima?
Sammendrag av artikkelen
Idrett er mer enn bare konkurranse – det er et globalt fenomen som former kulturer, økonomi, og miljø. Fotball, verdens mest populære idrett, er et flott eksempel på nettopp dette. Likevel, gjemmer det seg skjulte miljøkostnader. Etter hvert som klimaendringene akselererer blir det stadig tydeligere at det omfattende nettverket at fotballanlegg fungerer som en stille bidragsytere til miljøforringelse og er på vei til å overskride planetens tålegrense.
Kunstgress og naturgress er de vanligste fotballbanedekkene, men forskningen på miljøpåvirkningene fra disse likevel er begrenset. Spesielt om man ser på benyttelsene av disse i nordisk klima. Denne studien presenterer en evaluering av livssyklusen til 1 m² kunstgress og 1 m² naturgress i nordisk klima. Dette har blitt evaluert ved å se på global oppvarmingspotensial, eutrofieringspotensial, økotoksisitet gjennom konstruksjonsen av dekket, bruk, vedlikehold og avhendingsfaser over dekkenes levetid på 10, 20 og 30 år.
Naturgress viste gjennomsnittlig høyest miljøpåvirkning med et global oppvarmingspotensiale på 30,6 kg CO₂ eq/bane, mens kunstgress kun nåddde 15,6 kg CO₂ eq/bane totalt. Under konstruksjonsfasen bidro kunstgress med signifikante utslipp, hovedskalig på grunn av produksjon av materialer. I bruk-fasen har naturgress størst påvirkning på grunn av dieselforbruk og gjødsel. Ved endt livsløp brukes sand og i-fyll fra kunstgress om igjen, mens kunstgressdekket og støtdempingsunderlaget ble sendt til forbrenning for energigjenvinning. Uten resirkulering hadde kunstgress representert den høyeste miljøbyrden blant de to. Implementering av effektive resirkulerings- og energigjenvinnings strategier er essensielt for å redusere miljøpåvirkningen. Videre, ved å skaffe kunstgress lokalt, kombinert med erstatning av konvensjonelt vedlikeholdsutstyr medd robotiske alternativer, kan man videre redusere de totale miljøpåvirkningene.
Ønsker du å lese mer?
Fullstendig artikkel og referanser kan du lese i filvedlegget. Artikkelen er på engelsk.
