I forbindelse med prosjektet KG2021 har arbeidspakken "Miljø" skrevet en konferanseartikkel, som tar for seg flyten av materialer (gummigranulat, gressfiber og sand) på norske kunstgressbaner. Hvor mye materialer legges ut ved nybygging av en 11-er-bane, og hvor mye rapporterer avhendingsanlegg at de får inn? En vesentlig mengde gummigranulat og gressfiber er ikke redegjort for. Hvor tar det veien?
Sammendrag av artikkel
Kunstgressindustrien er en avfallsprodusent av plast, mikroplast og sand. En ny fullstørrelses kunstgressbane (11-er) inneholder, ifølge Kunstgresshåndboka, omkring 100 tonn gummigranulat. Etter ECHA sin definisjon av mikroplast, vil gummigranulat falle inn under definisjonen for mikroplast.
Vedlikehold av disse banene betyr å etterfylle kunstgresset med 3,5-6,5 tonn gummigranulat årlig (som følge av tap til miljøet, gjennom bruk av banen, snøhåndtering, overflatevann og degradering av gummigranulatet), ifølge Rambøll sin "Kartlegging av håndtering av gummigranulat på kunstgressbaner" fra 2017. Hvor mye som etterfylles av gummigranulat varierer mellom ulike kunstgressbaner, som følge av sommerdrift/vinterdrift, ulike rutiner for vinterdrift, ulike tiltak på anlegget og lokale forhold.
Kunstgresset inneholder også 4,8-12,8 tonn gressfiber, en underliggende støtdempingsmatte (PAD) og omkring 120-176 tonn sand.
Totalt antall kunstgressbaner i Norge har økt kraftig de siste 20 årene, og nærmer seg nå 2000. Da forventet levetid til en kunstgressbane er på et sted mellom 10-12 år, er det snart dags for rehabilitering av svært mange av de allerede eksisterende kunstgressbanene i Norge.
Denne artikkelen undersøker materialstrømmen (MFA) til kunstgressbaner i Norge, med et blikk på produksjon av nye baner, etterfylling av gummigranulat i eksisterende baner, rehabilitering av eksisterende baner, og fiber- og granulattap.
Resultatene viser at det er en vesentlig mengde gummigranulat og gressfiber som ikke kan bli gjort rede for, og er mulig tapt til miljøet. Dette kommer av utformingen av selve kunstgressbanen og området rundt, samt hvordan banene driftes og vedlikeholdes.
Artikkelen ble presentert på den digitale konferansen Beyond2020 som ble arrangert 2.-4. november.
Ønsker du å lese mer?
Fullstendig artikkel og referanser kan leses i filvedlegget. Artikkelen er på engelsk.
Om KG2021
KG2021 er et innovasjonsprosjekt som eies av Viken fylkeskommune (tidligere Akershus og Østfold fylkeskommune), Trøndelag fylkeskommune, Vestland fylkeskommune, NTNU Senter for idrettsanlegg og teknologi, Norges Fotballforbund, Kulturdepartementet, samt andre aktører som finansierer prosjektet.
