Doktorgradsavhandlingen "Strategier for vurdering av eksponering for og styring av luftkonsentrasjoner av desinfeksjonsbiprodukter i innendørs svømmeanlegg" viser at det bør stilles strengere krav til vann- og luftkvalitet i svømmeanlegg som brukes regelmessig av svømmere. Studiene viser også at karbondioksidmålere kan brukes for å indirekte kartlegge forekomst av skadelige desinfiseringsbiprodukter.
Sammendrag
Sammendraget er fra avhandlingen, men har noen få mindre redaksjonelle endringer.
Bakgrunn
For å ivareta hygienisk vannkvalitet i Norges svømme- og badeanlegg er det lovpålagt å desinfisere badevannet. Til dette formålet benyttes som oftest klor, enten alene, eller i kombinasjon med UV-bestråling. Ulempen med å klorere vannet er imidlertid at det dannes hundrevis av desinfiseringsbiprodukter (DBPer). Flere av DBPene er svært flyktige, og/eller tas lett opp via huden. Både inhalasjon og hudopptak er derfor viktige eksponeringsveier. Sammenlignet med befolkningen ellers, er forekomsten av astma og andre respirasjonsproblemer funnet å være langt høyere blant badevakter og aktive svømmere. Disse helseproblemene assosieres som oftest til langtidseksponering for den flyktige klorforbindelsen trikloramin. På tross av dette finnes det ingen grenseverdier for kjemiske forurensninger i luften ved innendørs svømmeanlegg.
Hensikten med arbeidet presentert i denne Ph.D.-avhandlingen var å identifisere strategier for å vurdere og håndtere lufteksponering i innendørs svømmeanlegg, samt å estimere prevalensen av helseproblemer blant de mest eksponerte svømmerne i Norge.
Metode
For å identifisere de viktigste determinantene for eksponering ble det gjennomført repeterte målinger av ulike DBPer i luften i flere svømmeanlegg. Luft ble samplet på termiske desorpsjonsrør og på impregnerte filter, og analysert blant annet ved bruk av GC/MSD. Luftkonsentrasjonen av CO2 ble også målt for å kartlegge om det er mulig å bruke denne forbindelsen som en markør for kjemisk eksponering i luften. For å estimere prevalensen av helseplager blant svømmere ble et spørreskjema sendt ut til alle lisensbetalende utøvere over 18 år i Norges Svømmeforbund.
Funn og konklusjoner
Hovedfunnene i denne oppgaven er at konsentrasjonen av kjemisk eksponering i luften varierer mye, både av hensyn til tid på dagen, og ukedag. For å identifisere et eventuelt dose-responsforhold mellom eksponering og helseeffekter er det derfor nødvendig å foreta målinger for ulike eksponeringsscenarioer. Ved å UV-bestråle vannet økes totaleksponeringen for enkelte DBPer i luften, og denne metoden bør derfor evalueres nøye før bruk. For å skape en mer homogen eksponering i svømmeanlegg kan CO2-sensorer brukes. Blant svømmere som tilbringer mer enn 16 timer i vannet per uke er prevalensen av astma hele 36 %. Strengere krav til vann- og luftkvalitet bør derfor stilles til anlegg som anvendes av aktive utøvere.
Mer om temaet på godeidrettsanlegg.no
I forbindelse med sin doktorgrad, har Therese Bergh Nitter publisert flere saker på godeidrettsanlegg.no, blant annet:
