I denne bacheloroppgaven fra NTNU vurderes effekten av forskriftsendringen av §7-9 i anskaffelsesforskriften. Funnene viser at selv om endringen representerer et viktig skritt mot økt miljøfokus i offentlige anskaffelser, kreves det ytterligere tiltak for at den skal oppnå sitt fulle potensial.
Bakgrunn for oppgaven
I denne bacheloroppgaven vurderes det om forskriftsendringen av §7-9 i anskaffelsesforskriften fungerer som tiltenkt. Den nye bestemmelsen om 30% vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser vurderes sammen med bygg-, anlegg og eiendomsnæringens respons. Endringen har som mål å redusere det totale klimaavtrykket og øke miljøbevisstheten i alle ledd av anskaffelsesprosessen.
Forskriftsendringen har imidlertid møtt kritikk og usikkerhet blant aktører i bransjen. Kritikken rettes mot en spesiell unntaksbestemmelse hvor tildelingskriterier kan erstattes av krav i kravspesifikasjonen, dersom det gir en bedre klima- og miljøeffekt. Dette har resultert i forvirring og varierende praksis blant oppdragsgivere. En gjennomført analyse av data fra Doffin viser mange oppdragsgivere som benytter seg av unntaket, med blandet suksess og tidvis tvilsom begrunnelse. Dette underminerer hensikten med endringen.
Oppgavens funn
Oppgavens diskusjon berører viktigheten av klare, målbare miljøkrav som kan etterleves og kontrolleres, i motsetning til skjønnsmessige kriterier som kan være vanskelig å evaluere og følge opp. Videre diskuteres behovet for bedre veiledning og oppfølging fra DFØ, for å sikre at forskriftens intensjoner oppnås effektivt.
Til slutt blir det argumentert for at forskriftsendringen, på tross av utfordringer, er et skritt i riktig retning mot mer bærekraftige offentlige anskaffelser. Konklusjonen tar for seg hva som kreves av ytterligere justeringer for å sikre at forskriftsendringen videre skal fungere som tiltenkt.
Les mer:
Rapporten kan i sin helhet lastes ned fra "Last ned"-boksen til høyre
