Den nye kartleggingen av kostnadsdriverne i norsk barne- og ungdomsidrett viser at økte driftskostnader er den viktigste årsaken til økte kostnader i barne- og ungdomsidretten for idrettslagene.
I 2023 vedtok Idrettstinget at det skulle gjennomføres en kartlegging av de største kostnadsdriverne i norsk barne- og ungdomsidrett. Deloitte har bistått NIF med å utføre denne kartleggingen som baserer seg på en spørreundersøkelse gjennomført i de åtte idrettene med flest deltakere i Norge, innspillsmøter med særforbund og andre relevante representanter for de utvalgte grenene, samt intervjuer med idrettslag i de utvalgte grenene. De utvalgte idrettene er fotball, håndball, langrenn, svømming, friidrett på bane, gym og turn, basketball og golf.
Formålet med kartleggingen har vært å gi et oppdatert kunnskapsgrunnlag på interne og eksterne drivere for kostnadene i barne- og ungdomsidretten, samt danne grunnlag for utarbeidelse av en nasjonal tiltaksplan mot økonomiske barrierer.
Hovedfunn
- Det store flertallet av respondenter oppgir at samlet nivå på medlemskontingent og treningsavgift for 9- og 15-åringer er under 3000 kroner i året. Halvparten av idrettslagene har medlemskontingent og treningsavgift på under 1000 kroner i året for 9-åringer.
- Det har vært en økning i medlems- og treningsavgifter siden 2019. Denne økningen tilsvarer den generelle prisstigningen i perioden på ca. 20 prosent. Analysen gir derfor ikke grunnlag for å si at det har vært vesentlige endringer i nivåene på medlems- og treningskontingenter utover generell prisstigning
- Idrettslagene opplever at kostnadene øker, samtidig som mange opplever økte utfordringer på inntektssiden:
- I intervjuer og innspillsmøter beskrives det at idrettslagenes kostnader knyttet til drift, reise, utstyr og anlegg har økt betydelig de senere årene. Mange beskriver økende krav til administrasjon og drift, og at dette er ressurskrevende.
- Halvparten av idrettslagene i undersøkelsen opplever at færre betaler medlems- og treningsavgifter enn tidligere.
- Fire av ti idrettslag oppgir at det er vanskeligere å få tak i sponsorer enn tidligere.
- Både i intervjuer og innspillsmøter beskrives det gjennomgående at det er vanskeligere å få foreldre til å stille opp som frivillige og på dugnad enn tidligere.
- Idrettslagene gir uttrykk for at de jobber aktivt for å unngå at økte kostnader veltes over på medlemmene, men at dette er stadig mer krevende.
- Innenfor alle grenene oppleves økte driftskostnader som den viktigste årsaken til økte kostnader for idrettslagene. For øvrig er det noe variasjon mellom de ulike idrettene både når det gjelder kostnadsnivå og kostnadsdrivere.
Anleggssituasjonen i barne- og ungdomsidretten
Undersøkelsen gir begrenset innsikt i konkrete utgifter til anlegg for idrettslagene, men indikerer at det er store variasjoner i anleggssituasjonen.
Spørreundersøkelse
I spørreundersøkelsen ble respondentene spurt om idrettslaget eier eller leier haller/baner og eventuelle anlegg som benyttes i den aktuelle årsklassen. Undersøkelsen viser at 47 prosent av idrettslagene opplyser at de eier anlegg selv. Det klare flertallet av de som leier anlegg, leier av kommunen. Spørreundersøkelsen gir ikke grunnlag for å vurdere faktiske kostnader hos idrettslagene knyttet til anlegg, eller forskjeller i disse basert på om idrettslagene eier eller leier sine anlegg.
Innspillsmøter og intervjuer
I innspillsmøter og intervjuer peker flere på at de opplever kostnadsøkninger knyttet til anlegg. Kostnadsøkningene gjelder både for idrettslagene som eier og leier anlegg.
Idrettslagene som eier egne anlegg viser til den generelle kostnadsøkningen og at det påvirker driftskostnader herunder strømkostnader, priser på materialer for vedlikehold og renholdstjenester.
For idrettslag som leier anlegg varierer både den totale kostnaden og opplevelse av kostnadsøkning på tvers av idretter og geografisk plassering. Gjennomgående trekkes det frem at kommunenes politikk knyttet til «gratisprinsippet», tilgang på anlegg og øvrig politiske prioriteringer påvirker i hvilken grad kostnader knyttet til anlegg påvirker idrettslagene.
Bruk av idrettsanlegg
I både innspillsrunder og intervjuer opplyses det at kommuner som i utgangspunktet har et «gratisprinsipp» for bruk av idrettsanlegg i flere tilfeller holder anleggene stengt i helger og ferier, og at det ved eventuell bruk påbeløper en leiekostnad for idrettslagene. Videre opplever flere idretter at det ikke er tilstrekkelig kapasitet på kommunale anlegg og at de må betale leie av private anlegg for å kunne tilby barn og unge tilstrekkelig treningstid. I tillegg til begrenset kapasitet på anlegg, opplyser flere idrettslag at de tidvis må stå for vedlikehold av offentlige anlegg. Dette er i tilfeller hvor kommunen ikke ønsker eller har anledning til å stå for nødvendig vedlikehold selv.
Økonomiske utfordringer og støtteordninger
Idrettslagene opplever økte kostnader, særlig knyttet til drift av idrettslaget. Både i innspillsmøter og i intervjuer med idrettslagene beskrives det at idrettslagenes kostnader øker. Mest gjennomgående er opplevelsen av at driftskostnadene generelt øker, i samsvar med kostnadsutviklingen i samfunnet for øvrig, uten at det er spesielle drivere som peker seg ut for dette.
Drift som hovedkostnadsdriver
Driftskostnader knytter seg blant annet til administrasjon, kostnader til ansatte og/eller betalte trenere, kostnader til dommere, strømutgifter mv. Flere idrettslag viser i intervju til at det er tid- og ressurskrevende å følge opp alle administrative oppgaver i idrettslaget, for eksempel knyttet til rapportering, søknader, arbeidsforhold osv, og at dette kan medføre økt behov for ansatte i administrasjonen i idrettslaget. Enkelte har også vist til at ansatte kan være positivt for å generere mer aktivitet og for å mobilisere andre til frivillighet.
Dette gjenspeiles også i svarene på spørreundersøkelsen, se tekstboks under.
Kostnadsøkninger knyttet til anlegg
Det er i innspillsmøter og intervjuer vist til at kostandene knyttet til anlegg har økt. Dette gjelder både for idrettslagene som eier egne anlegg, hvor særlig strøm- og vedlikeholdskostnader er påpekt som viktige drivere, og for idrettslag som leier anlegg, hvor leiekostnadene øker av samme årsak.
Økte utstyrskostnader
Innenfor flere idretter er det også pekt på kostnader til nødvendig utstyr til utøvelse av de ulike idrettene har økt. Eksempelvis er det innenfor langrenn vist til høye kostnader knyttet til innkjøp og drift (drivstoff) for løypemaskiner, i golf vist til økte priser på maskiner, frø og gjødsel og i gym og turn til sterk økning i prisene på nødvendig turnutstyr i hallene.
Støtteordninger til drift
Flere idrettslag peker det på at de er avhengig av at enkeltpersoner i idrettslaget kjenner støtteordningssystemet både i form av hvor en kan finne muligheter for støtte og ikke minst hvordan de kan tilpasse søknader slik at de får midler.
I tillegg påpekes det at støtteordningene i er liten grad rettet mot drift: En rekke av støtteordningene er knyttet til konkrete prosjekter eller investeringer, men i liten grad til drift av idrettslagene til tross for at flere idrettslag har vist til at det ofte er driftsutgiftene de trenger støtte til.
Les mer
Rapporten tar også for seg:
- Kostnadsnivå i idretten
- Trenings- og medlemsavgift
- Reiseutgifter
- Utgifter til utstyr
- Samlede utgifter
- Utviklingstrekk ved kostnadsdrivere i barne- og ungdomsidretten
- Utgiftsnivå for idrettslagene og medlemmene
- Idrettslagenes inntekter
- Tiltak i idrettslagene for å motvirke økonomi som barriere
- Kostnader og kostnadsdrivere i de utvalgte grenene.
Dersom du vil lese hele rapporten finner du den i "Last ned"-boksen til høyre.
