"Huset på banen"

Huset på banen er akkurat dét det heter - et hus ved sidelinjen av Ørenbanen. Huset er en utvidelse av det gamle klubbhuset og er plassert mellom det gamle klubbhuset og Øren flerbrukshall, med Øren barneskole som nærmeste nabo. Både barneskolen og lokale barnehager har aktivitet på klubbhuset flere dager i uken. Klubbhuset er også universelt utformet.

DBKs klubbhus består av:

• E-sport rom
• Oppholdsrom/bydelsrom
• Kontorer
• Møterom
• Terrasser med utsikt over banen
• Storsal
• Peisestue
• Garderober

Anlegget er også koblet til flerbrukshallen hvor man har tilgang til idrettshall, motorikkrom og styrkerom.

E-sporten har fått egne lokaler i klubbhuset. Her er det to rom med en rekke gaming-stasjoner. Romene har også et stort møtebord mellom skjermene, dette gjør at e-sport rommene også kan brukes til møtelokaler når det ikke er i aktivitet.

Klubbhuset har to gamingrom utstyrt med mange gamingplasser og er det første idrettslaget som tilbyr organisert e-sport. Foto: Gode idrettsanlegg

Bydelsrommet består av kjøkken, gaming-hjørne, kioskautomat og diverse sosiale soner. Fargevalg og interiør er «utypisk» det tradisjonelle klubbhuset og basert på medvirkning av ungdom. Rommene utfyller den eldre delen av klubbhuset i stedet for å erstatte den og dette gir muligheter for økt aktivitet og mindre utfordringer ved store behov for lokaler samtidig.

I bydelsrommet finner man diverse sosiale soner, både spisebord/gruppebord, gamingkrok, sofaer og hengestoler.

For driften av aktivitet merker klubben at det naturligvis er stor forskjell fra 2 til 6 møterom. Mange flere lag og gruppestyrer holder nå møter på klubbhuset i stedet for hjemme. Det gjør at det er aktivitet på huset til sent på kveld og mange flere møtes på tvers av klubben. Drammens ballklubb påpeker at dette gjør noe med kulturen på tvers av idretter i hele klubben.

Anleggets tekniske løsninger

Anlegget er en stålkonstruksjon med betong hulldekkelementer i etasjeskiller. Innendørs er de bindingsverk av tre med gipsbelagte overflater. Fasaden er kledd med murstein identisk til den eldre delen av klubbhuset og deler av nærliggende skolebygg. Ellers er fargevalg av rom og interiør nøye gjennomgått og konsultert, noe man kan lese mer om under prosessen. For DBK var det viktig at klubbhuset skulle oppleves som et «hjem utenfor hjemmet. For å gjøre dette er gulvet belagt med Bolonteppe og hele huset er skofri sone.

Strømregulering

Anlegget har elektrisk oppvarming og smartstyring på det elektriske anlegget. Grunnet store vindusflater var det ikke plass til panelovner ved lysåpningene. Alle varmepaneler er derfor plassert i himlingen, noe idrettslaget foreløpig er fornøyd med. Oppvarmingen skjer primært gjennom varmeplanene og ventilasjonsanlegget. Påkobling på eksisterende sentralvarmeanlegg og gulvvarme ble vurdert, men kostet for mye å installere.
 

De blanke platene er varmepaneler og ett alternativ til gulvvarme. Foto: Gode idrettsanlegg.

Denne sommeren (2024) har idrettslaget investert i «Safety» et system mot Norpol som skal bidra til å spare strømkostnader. Safety-systemet gir tilbakemelding til anlegget om å regulere varmen etter pris og estimert nivå. Dette skjer gjennom en HAN-adapter som settes inn i hovedstrømskap. Videre reguleres temperaturen gjennom en Ipad på møterom som forteller alle smartkomponenter (temperaturregulerende) hvilke grad de bør reguleres til. Foreløpig kjenner ikke idrettslaget til effekten av installeringen, men det er foreløpig estimert at DKB vil spare 10 000 kr i året på reguleringen. Selve systemet kostet 30 000 kr.

Ipaden på det ene møterommet regulerer temperaturen basert på estimert behov og strømpriser. Foto: Gode idrettsanlegg.

Tilgjengelighet gjennom låsesystem for medlemmer

Tilgjengelighet har vært noe av det som har vært nøkkelen for DBK i dette prosjektet. Klubben har valgt en løsning der alle medlemmer over 18 år har tilgang til klubbhuset gjennom et app-basert-låsesystem. Klubben bruker nøkkelsystemet til Rubic, som er koblet til medlemsportalsystemet og NIFs klubbadmin.

Inlet kobler Rubic sammen med digitale låser. Da kan medlemmer åpne døra til idrettshallen, treningssenter eller klubbhuset rett fra Rubic Connect appen. Det betyr at du aldri mer trenger å styre med nøkkelkort.

Les om hvordan Inlet og Rubic samarbeidet med Drammens Ballklubb for å forenkle driften på Rubics nettsider  

I flere tidligere prosjekter har Drammens ballklubb benyttet seg av elevrådet ved Børresens ungdomsskole for å få best mulig innblikk i ungdommens ønsker. Ved utvikling av Huset på banen gjorde klubben en enda tyngre prosess med å arrangere workshop i 2020. Gjennom hele prosjektet har det også vært tett dialog med Viken idrettskrets.

Klubben fikk videre hjelp fra Prospeta-stiftelsen, en pro bono organisasjon som gir bort gratis kompetanse til ideelle organisasjoner og sosiale entreprenører i en avgrenset periode. I DKBs tilfelle hjalp Prospeta med prosjektutvikling og brukermedvirkningsprosessen.

Dette var utgangspunktet for Prospetas oppdrag i DKB:

• Brukergruppe: I utgangspunktet alle beboere i området Øren og omkringliggende bydeler. Etter innspill fra DBK ble oppdraget konsentrert mot målgruppen 13 til 19 år. Både ungdom som bor i nærområdet, medlemmer og de som ikke nødvendigvis er tilknyttet DBK fra før av.
• Overordnede ønsker fra DBK:
  • Lignende konseptet til “Meråpent Bibliotek”.
  • En åpen og inkluderende arena - for alle - til “alle tider på døgnet” (07-23).
  • Kreativ utfoldelse

DKB-metoden

I dette prosjektet ble det brukt en tilpasset metodetilnærming heretter kalt “DBK- metoden”. Prospetas prosjektteam har brukt tid på å finne riktig verktøy slik at DBK kan lære adaptere metoden til senere prosjekter. Den tilpassede metoden er basert på flere verktøy som blir presentert nedenfor.

Tjenestedesign er en metode og et tankesett for å utvikle brukerrettede og helhetlige tjenester, samt å få organisasjoner til å sette brukeren i sentrum. Ved bruk av denne metoden har Prospeta og DKB engasjert enkelte brukere (medlemmer av DBK) til å bistå i prosessen om å utvikle konsepter vi mener vil være verdifulle for fremtiden.

Tjenestedesign metodikken kan forklares gjennom fire faser. Dette er ingen fasit eller streng mal, og fasene “glir litt” inni hverandre. Det betyr at man går frem og tilbake mellom de ulike fasene ved behov. I dette prosjektet har Prospeta valgt å konkret vise hvordan hver fase kan gjennomføres med spesifikke metoder og verktøy.

Fase 1: Innsikt

Denne fasen handler om å identifisere brukeren eller brukerne (også kalt målgruppe). Hvem er det egentlig som skal benytte seg av tilbudene, og hvem ønsker vi å fokusere på? Denne fasen handler om å innhente informasjon om brukerne og identifisere deres behov.

Behovene skal kunne forklares i enkelhet, men kan være både praktiske og emosjonelle. I workshop gjennomført med Elevrådet på Børresen Ungdomsskole kom det frem følgende utsagn: «Behov for å ha et fysisk sted å treffe venner utenfor hjemmet og skole», eller «Behov for å møte likesinnede mennesker og danne meningsfulle relasjoner». To sider av samme sak? Kanskje, men ikke nødvendigvis. Disse utsagnene ble utgangspunktet for prosjektteamets innsiktsfase. Denne fasen er viktig fordi løsning og konsept skal bygge på reelle behov.

Fase 2: Definering og hypoteser

Denne delen handler om å velge ut de brukerbehovene man synes er viktigst å fokusere på. Det vil si at man fokuserer på noe, og lar noe annet være. Dette kan være utfordrende, og en del av å begrense/spisse prosjektet. I denne fasen omformulerer man gjerne behovene til designspørsmål/hypoteser.

Eksempel: Behovet «fysisk sted å treffe venner utenfor hjemmet og skole», vil da kunne lyde som «Hvordan kan DBKs lokaler bli et attraktivt sted for brukeren å treffe venner?»

Det er en rekke øvelser man kan gjøre for å avstemme og avgrense hvilke behov og design spørsmål man går videre med. Et behov kan gjerne ha flere designspørsmål/hypoteser.

Innhold i denne fasen kan typisk være oppgaver og verktøy relatert til:

• Forståelse av brukerens behov
• Valg av en eller flere målgrupper, hvilken målgruppe er «viktigst» å fokusere på i første omgang?
• Utforming av hypoteser (sitter man med noen antakelser på forhånd man ønsker å få bekreftet / avkreftet?)
• Prioritering av øvelser. F. eks avstemning, evt. diskusjon

Fase 3: Idé og konseptutvikling

Dette er den fasen som kanskje er morsomst. Det er ganske enkelt å hoppe til denne fasen med én gang, allerede ved prosjektoppstart er det spennende å tenke ut idéer: «Hva hvis vi hadde laget en ballbinge for voksne!?». Joda, viktige tanker, og kanskje nyttige også, men hva hvis ingen brukere egentlig har behov for en ballbinge?

Derfor er det viktig at konseptene svarer til design spørsmålene. Denne fasen er krevende, og bør fasiliteres med en god plan på forhånd og noe streng avgrensing.

Typiske oppgaver og innhold for denne fasen kan være brainstorming, utfylling av idèkort og designkritikk.

Fase 4: Prototyping og testing

Dette er fasen hvor man har bestemt seg for hvilke konsepter man skal utarbeide. Før spesifikke idéer bestemmes, bør man innhente brukerinnsikt på nytt (se metoder for fase 1). Det betyr at man inviterer brukerne til å gi deres synspunkter før man velger en eller flere idéer. Dette er for å sikre at idéene svarer til reelle behov.

Det er flere måter å teste ut idéer på, som f.eks: Brukerinnsikt, som er viktig for å verifisere idèene før vi bruker for mye tid på dem, det vil si at vi ønsker å sikre kvalitet på arbeidet før vi går videre med valgte konsepter. Derfor er brukerinnsikten i denne fasen med på å hjelpe oss til å ta bedre design øvelser, minimere kostnader, forstå og lære mer om målgruppen.

Mer om hvilken metode Prospeta brukte for å hente innsikt og hvordan det ble gjennomført kan du lese i dokumentet DBK-metoden fra «Last-ned boksen» til høyre.

Foreldre som frivillige fagpersoner

Frivillighet, fagpersoner og en kompetent administrasjon har vært viktig for å dytte prosjektet frem. DKBs ledelse påpeker at prosjektet hadde vært umulig om det ikke hadde vært for én unik frivillig, nemlig Erik Wilhelmsen. Ved hjelp av frivillige krefter i og rundt klubben, fikk Drammens ballklubb hjelp til å tegne og prosjektere bygget, samt kjøre anbudskonkurranse og forhandlinger. Hjelpen fikk klubben gjennom frivillige som løser slike oppgaver i sine ordinære jobber. For å finne disse fagpersonene sjekket klubben hva som sto bak alfakrøllen på medlemmers epostadresse, for så å kontakte dem som kunne være aktuell å involvere.

Gjennom hele prosjektet har det også vært tett dialog med Viken idrettskrets.

Utfordringer knyttet til prosjektet

Finansiering var klart den største bøygen for å sette i gang. Klubben hadde god likviditet og dekning for prosjektet og dette var viktig for hovedstyret. Men ofte blir prosjekter mer kostbare enn man først håper. I forkant la Drammens ballklubb på en buffer på ca 15% for andre kostnader. Med økte stålpriser og dårlige vurderinger av grunnen av egen RIB, ble bufferen fort brukt første halvåret. Samt at el-anlegget også ble ca. 500K dyrere enn budsjettert.

I tillegg krever åpent hus frivillige. Drammens ballklubb har opplevd at det er vanskelig å engasjere frivillige krefter over så lang tid og at medlemmer rapporterer at der er «mye» å forplikte seg til. Dette utfordrer de til å finne nye og andre løsninger på hvordan de kan være et «åpent klubbhus». DBK vurderer derfor å utvikle samarbeid med andre lokale foreninger som kan drive aktivitet i klubbhuset for å kunne holde det åpent for alle.

Utbyggingen av klubbhuset kostet omtrent 13 500 000,- kroner. Velvilje fra privat næringsliv, stiftelser og ikke minst spillemiddelordningen har vært viktig for å sikre finansieringen til «Huset på banen».

Klubben fikk 1 725 000 kr i spillemidler, men påpeker at dette kan ta tid. Her har Drammen kommunes mellomfinansieringsordning vært viktig. Den innebærer at når idrettslaget har fått godkjent søknad om spillemidler, får klubben låne 80% av beløpet av kommunen rentefritt, i dette tilfellet 1,4 mill. Disse nedbetales når klubben får spillemidlene.

Klubben påpekte også at det var vanskelig å få lån fra banker til slike prosjekter, her var et viktig grep å få kommunalgaranti, som vil si at kommunen inngår en avtale om at dersom ikke klubben klarer å betale, er det kommunen som betaler. Dette medfører bedre rente og gjør at også idrettslag kan søke lån.

Ellers ble utbyggingen av klubbhuset dekket av lån, sparebankstiftelser og lokale fond.Klubben gikk også inn med mye av egne midler.

I tillegg solgte klubben mursteiner på bygget for 200 000,- kr. Stenene kostet 500 kr per enkeltperson og 5000 kr for bedrifter. Til og med naboklubbene investerte i steinene.

Drammens ballklubb har fått inn 200 000 kr på å selge mursteiner til enkeltpersoner og bedrifter. Her ser man naboklubbene har fått egen klubbfarge på sine mursteiner. Foto: Gode idrettsanlegg

DBK har allerede klart å nedbetale store deler av beløpet og nå sitter igjen med 2,5 millioner i gjeld.

Mye av dette skyldes inntekter knyttet til IFO.

Driftsoppgavene er hovedsakelig knyttet til renhold, teknisk kontroll og oppfølging av EL og ventilasjon, løpende bestilling av såpe og tørk, samt booking av rom. Drammens ballklubb har rundt 7 årsverk, mye grunnet IFO. Disse er hovedutgifter, i tillegg kreves daglig vask av toaletter, her er det egne ansatte som vasker.

Drammens ballklubb har også en «husgjeng» som er 5 til 6 frivillige som møtes to ganger i uken for å trene, ta en kaffe og bidra med vedlikeholdsarbeid.

• Aktivitet fra 07.00-22.00 i ukedager og 10.00-18.00 i helger.
• Eget system for å regulere strøm.
• Spesielt godt egnet møteplass for lokalmiljø, aktivitet og lagstreff med lokasjon rett ved idrettsanlegg og skole.
• Unike muligheter for organisert e-sport aktivitet.
• Tilbyr IFO (idrettsfritidsordning) som et alternativ til SFO.
• Utviklet basert på brukermedvirkning av unge.
• Tilgjengelig for alle medlemmer gjennom låsesystem.

Artikkelen er utarbeidet i samarbeid med Ola Ekeberg Apenes, daglig leder i Drammens ballklubb. Tusen takk for bidraget!

https://www.idrettsforbundet.no/idrettskrets/viken/fra-klubbhus-til-aktivitetshus-mal/referansebygg/huset-pa-baneno/

https://www.oest.no/gaver/dagens-spire-er-dbk-klubben-med-det-store-hjertet/

https://dbk.no/lokaler/ballklubbhuset

https://www.rubic.no/rubic-connect-med-nokkelen-i-mobilen/