Idrettsanlegg stod i sentrum da en ny nasjonal tiltaksplan for å redusere økonomiske barrierer ble vedtatt på Idrettstinget 2025. Tiltakene skal sikre at alle barn og unge får mulighet til å delta i idrett – uavhengig av familiens økonomi.
Idrettstinget er en viktig arena for å diskutere politikk og inkludering, noe Gode idrettsanlegg nylig skrev om, i forbindelse med at idrettsanlegg ble trukket frem som viktige samlingspunkter i lokalsamfunnene rundt oss.
LES MER: Idrettsanlegg - de nye møteplassene - gia.no (publisert: 29.5.25)
I tillegg til den nevnte resolusjonen, vedtok Idrettstinget også en nasjonal tiltaksplan for å redusere økonomiske barrierer i idretten – der anlegg utpeker seg som en av de mest prioriterte satsningsområdene. Planen slår fast at tilgjengelige og rimelige idrettsanlegg er avgjørende for at alle barn og unge skal kunne delta i idrett, uavhengig av familiens økonomi.
Om tiltaksplanen
Bakgrunn og forarbeid:
Tiltaksplanen er en direkte oppfølging av vedtak 18.19 fra Idrettstinget 2023, der idrettsorganisasjonen forpliktet seg til å utrede og iverksette tiltak for å redusere økonomiske barrierer i barne- og ungdomsidretten.
Deloitte, i samarbeid med Norges idrettsforbund, gjennomførte i 2024 en nasjonal kartlegging av de største kostnadsdriverne i idretten. Kartleggingen dannet grunnlaget for et første utkast til en nasjonal tiltaksplan, som ble diskutert under ledermøtet i 2024 og videre behandlet på NIFs ledersamling 14. november samme år.
Et oppdatert planutkast ble sendt på høring til idrettskretser og særforbund våren 2025. Innspillene fra organisasjonen ble deretter innarbeidet i den endelige versjonen som ble vedtatt på Idrettstinget.
Formål:
Å sikre at økonomi ikke skal være en barriere for deltakelse i idrett. Planen skal støtte idrettslag og organisasjonsledd i arbeidet med å gjøre idretten mer tilgjengelig og inkluderende for alle barn og unge, uavhengig av familiens økonomi.
Innhold:
Tiltaksplanen består av 7 innsatsområder og totalt 28 tiltak, fordelt som følger:
- Anlegg
- Reise
- Utstyr
- Lisens og forsikring
- Kompetanse og krav
- Kunnskap og innsikt
- Gode løsninger når kostnader fortsatt er en barriere
Ansvar og oppfølging:
- Idrettsstyret har ansvar for koordinering og oppfølging overfor myndigheter og samarbeidspartnere.
- Særforbund og idrettskretser skal følge opp planen gjennom egne virksomhetsplaner og handlingsprogrammer.
- Idrettslag oppfordres til å bruke planen som verktøy i sitt inkluderingsarbeid.
Tiltaksplanen bygger på en kartleggingsrapport fra Deloitte om økonomiske barrierer i idretten, på vegne av NIF i 2024. Rapporten slår fast at både familier og idrettsklubber kjenner på økte økonomiske barrierer, og at dette hindrer inkludering og deltakelse i den organiserte idretten.
Under NIFs ledersamling på Ullevål høsten 2024 ga idrettens øverste ledere viktige innspill til en nasjonal tiltaksplan for økonomiske barrierer for idrettsdeltakelse. Denne planen ble lagt fram for behandling under idrettstinget 2025, etter en omfattende høringsrunde i vår.
Les om rapporten fra Deloitte her: Rapport: Kostnader og kostnadsdrivere for barne- og ungdomsidretten - gia.no (publisert: 3.7.24)
Smørbrødliste av tiltak
Tiltaksplanen inneholder 28 konkrete tiltak – alle med det samme målet: å redusere økonomiske barrierer i idretten. Ifølge idrettsstyremedlem Astrid Strandbu, som la frem saken på Idrettstinget, representerer planen et viktig skritt mot en mer tilgjengelig og inkluderende idrett – også for familier som i dag ikke har økonomi til å la barna delta.
– Tiltaksplanen inneholder konkrete og kunnskapsbaserte tiltak, som idretten selv, i samarbeid med det offentlige, skal jobbe for å realisere. Resultatet skal bli en idrett som bedre speiler befolkningen, også når det gjelder familieøkonomi. Den tar utgangspunkt i at kostnadsnivået for deltakelse må holdes på et ansvarlig nivå, at det offentlige må støtte opp om anlegg og andre rammevilkår, og at vi har som mål å alltid finne løsninger når noen ikke har råd, fortsetter Strandbu.
Ettersom referater fra Idrettstinget per 2. juni 2025 ikke er offentliggjort enda, er det ikke kjent hvilke tiltak i planen som er bekreftet vedtatt, annet enn at tiltaksplanen som helhet er vedtatt. Det er derfor ikke kjent om enkelte tiltak er tatt ut av planen.
Blant tiltakene som var en del av forslaget finner vi:
Idretten mener at det offentlige skal legge til rette for at alle medlemmer har gratis tilgang til offentlige idrettsanlegg som har mottatt spillemidler.
Idretten mener at det offentlige skal legge til rette for at skoler, utdanningsinstitusjoner og andre offentlige bygg åpnes opp og koordineres bedre, slik at de kan benyttes til idrettslagenes aktivitet og konkurranse.
Idretten mener at det offentlige skal tilby driftsstøtte til idrettslagseide anlegg.
Idretten mener at det offentlige skal tilby støtte til idrettslag som må leie seg inn i
private eller kommersielle anlegg for å drive sin aktivitet.Idretten mener at det offentlige skal tilby forskuttering av spillemidler til
idrettslagseide anlegg som har fått sin spillemiddelsøknad godkjent.- Idretten mener at det offentlige skal gjøre det enklere å søke, og øke støtten, fra
statens etablerte virkemiddelapparat knyttet til klima- og miljøtiltak ved bygging/rehabilitering av anlegg.
Styrker lokale anlegg med støtteordninger
Tiltaksplanen legger vekt på at idrettslag som eier egne anlegg skal få økt driftsstøtte. Ifølge NIFs pressemelding skal dette bidra til å dekke løpende kostnader til strøm, vedlikehold og vaktmestertjenester – slik at klubbene kan bruke mer ressurser på aktivitet fremfor administrasjon.
Planen åpner også for forskuttering av spillemidler, slik at idrettslag slipper å bære hele mellomfinansieringen alene. Dette har vært særlig etterspurt av små og mellomstore klubber.
Leie og klima får plass i anleggsarbeidet
Mange idrettslag er avhengige av å leie kommersielle anlegg for å gjennomføre trening og konkurranser. Planen legger opp til at det offentlige skal bidra med støtte til slike leiekostnader, slik at regningen ikke skyves over på familiene.
Samtidig integreres klima- og miljøhensyn tydeligere i anleggsarbeidet. Det skal bli enklere å søke støtte til ENØK-tiltak og grønn rehabilitering, og søknadsprosesser skal forenkles og tilpasses frivillige lag og organisasjoner.
Videre arbeid og ansvar
Med planen vedtatt får særforbund og idrettskretser ansvar for å følge opp tiltakene regionalt og lokalt. Idrettsstyret skal koordinere arbeidet nasjonalt og i dialog med myndighetene.
– Dette er ikke en plan som skal samle støv. Den skal være et verktøy for handling – og for å sikre at anlegg faktisk bidrar til sosial utjevning, vektlegger Strandbu.