Gummigranulat er i dag det mest brukte ifyllet i norske kunstgressbaner – men fra 17. oktober 2031 blir det forbudt å omsette i hele EU og EØS. Hva betyr det i praksis for fotballen og for miljøet? Vi gir deg svaret!
Gummigranulat: Effektivt, men forurensende
Gummigranulat laget av resirkulerte bildekk (SBR-granukat) har i flere tiår vært det foretrukne ifyllet i kunstgressbaner. Det gir gode spilleegenskaper, lav pris og høy slitestyrke – og det fungerer godt i nordisk klima med vinterdrift. Samtidig er det en stor kilde til mikroplastutslipp.
Ifølge Miljødirektoratet og EU er kunstgressbaner en av de største enkeltkildene til mikroplast i naturen, både i Norge og Europa. Mikroplast fra banene sprer seg via regn, snø, sko og utstyr – og ender til slutt opp i jord, vann og næringskjeder.
Hva er omsetningsforbudet?
EU-kommisjonen vedtok i 2023 et omsetningsforbud mot gummigranulat og annet tilsatt mikroplast, som trer i kraft 17. oktober 2031. Forbudet gjelder all omsetning – altså salg, import og distribusjon – av syntetiske polymerpartikler mindre enn 5 mm som bevisst tilføres produkter, slik som ifyll i kunstgressbaner.
Dette betyr:
- Det blir forbudt å selge eller kjøpe nytt gummigranulat etter 2031
- Det blir lov å bruke eksisterende baner, men ikke å oppgradere eller installere nye med plastfyll
- Kommuner, klubber og anleggseiere må omstille seg til alternative løsninger
Les mer om forbudet her:
EU Regulation 2023/2055 – CELEX:32023R2055
European Chemicals Agency (ECHA) – Microplastics
EU-kommisjonens infoside om forbudet
Hvorfor kommer dette nå?
Bakgrunnen er tydelig: Mikroplast fra kunstgressbaner utgjør et betydelig miljøproblem.
- Ifølge Miljødirektoratet er gummigranulat den største kilden til mikroplastutslipp i Norge.
- I 2030 forventes det at 6 000–16 000 tonn mikroplast slippes ut fra norske kunstgressbaner – til sammenligning slipper personbiltrafikken ut omtrent 8 000 tonn årlig gjennom dekkslitasje.
- Selv med tiltak som granulatfangere og barrierekanter vil det være et «ikke ubetydelig utslipp» av mikroplast fra kunstgressbaner, les mer om det her: Hvor mye mikroplast slippes ut fra norske kunstgressbaner i 2030?
Hva skjer videre?
Forbudet ble vedtatt av EU-kommisjonen etter støtte fra medlemslandene i REACH-komiteen. Komiteen gikk inn for en overgangsperiode på åtte år, noe som gir produsenter, leverandører og anleggseiere tid til å omstille seg. Overgangsperioden er to år lengre enn det opprinnelige forslaget, men kortere enn ønsket fra Uefa og Norges Fotballforbund, som har argumentert for en lengre tilpasningstid.
Neste steg i prosessen var en tre måneders granskingsperiode i EU-parlamentet og Ministerrådet, før vedtaket ble publisert og trådte i kraft i oktober 2023. Det betyr at nedtellingen til 2031 allerede er i gang.
