Vi ønsker å bygge idrettsanlegg for fremtiden, men hva vet vi egentlig om fremtiden og hvilke utfordringer den bringer med seg? I denne artikkelen vil vi se nærmere på utfordringer knyttet til arealknapphet, og fremheve ulike anlegg i Skandinavia som løser dette på kreative måter.
Hvordan ser fremtidens idretts- og nærmiljøanlegg ut? Det er et spørsmål anleggsutbyggere bør stille seg selv – det er tross alt de som skal bygge det. Det er derimot også et spørsmål som er vanskelig å besvare, ettersom fremtiden alltid vil innebære en viss grad av usikkerhet.
Det er mange faktorer som påvirker og endrer befolkningens syn på og forhold til fysisk aktivitet og trening. Skal man bygge for fremtiden må man ta høyde for potensielle utviklingstrekk både når det gjelder samfunnstrender og idrettsutvikling. Hvordan skal man skape anlegg som er bærekraftige for fremtidige generasjoner, når vi ikke med sikkerhet vet hva fremtiden bringer, og hvilke aktivitetsanlegg fremtidens generasjoner ønsker å benytte?
I denne artikkelen har vi forsøkt å ta en titt i spåkulen og sett på faktorer som vil kunne påvirke fremtidens idrettsanlegg. Fremtiden er vanskelig å forutsi og kan innebære så mangt. Derfor har denne artikkelen blitt avgrenset til utviklingstrekk, utfordringer og eksempler på løsninger knyttet til arealknapphet.
Først vil vi belyse noen utfordringer knyttet til kampen om arealene, før vi til slutt vil fremheve et utvalg anlegg og prosjekter som eksempel på måter disse utfordringene kan møtes.
Hva vet vi om fremtidens utfordringer?
Før vi begir oss ut på å forutse fremtiden er det viktig å ha med i bakhodet at det alltid vil innebære en viss grad av usikkerhet. For å sitere SSBs befolkningsframskriving «Ingen framskriving er 100 prosent treffsikker». Dette vil også være tilfellet her. Vi kan derimot forsøke oss på et «educated guess», basert på det vi vet om utviklingstrekk i nåtiden, som man vil kunne dra nytte av å reflektere rundt ved bygging av fremtidens anlegg. I avsnittene nedenfor vil vi presentere et utvalg utviklingstrekk i samfunnet som vil kunne ha innvirkning på fremtidens idrettsanlegg (Strøm, Skulstad & Godeseth, 2022).
Behov for fysisk aktivitet og anlegg
Fysisk aktivitet i befolkningen
Forskning viser at fysisk aktivitet kan ha en positiv effekt på mental helse og kognitiv utvikling i alle aldersgrupper (Hanstad, Sandvik & Strittmatter, 2021), bidra til å fremme en sunn livsstil, og ha en positiv effekt på fysisk helse og levestandard. Fysisk inaktivitet regnes som en av de viktigste risikofaktorene for tidlig død i den vestlige verden, ifølge Folkehelserapporten.
Samfunnet preges av stillesittende arbeidshverdager (Morseth og Hopstock, 2020), og bruken av aktive transportmidler har gått ned (Steene-Johannessen et al., 2019). Barn og ungdoms frie bevegelsesradius har også blitt mindre og en stor andel barn og ungdom blir kjørt til og fra aktivitetstilbud og trening. Resultater fra både Kan3 og UngKan3 viser at både barn, ungdom, voksne og eldre har hverdager som preges av en stor grad stillesitting (Hansen et al., 2023; Steene-Johannessen et al., 2019). Stillesitting bør bli kompensert med fysisk aktivitet, ettersom enhver økning i fysisk aktivitet i løpet av livet har positiv innvirkning på helsen (Breidablik et al., 2023).
Behov for anlegg
Den norske befolkningens deltagelse i fysisk aktivitet og trening foregår i nesten alle tilfeller i eller på et idretts- eller nærmiljøanlegg – fra turstier til flerbrukshaller. I en mer stillesittende hverdag blir anleggene for fysisk aktivitet mer og mer viktig, ettersom idrettens mulighet til å realisere sin sosiale funksjon forutsetter et anlegg til å utøve aktiviteten på. Både i Norge og Sverige er den en høy etterspørsel etter flere idrettsanlegg (Strøm, Skulstad & Godeseth, 2022; Norberg et al., 2022), og Norges Idrettsforbund oppgir at mangelen på idrettsanlegg er den største begrensingen for deltakelse i fysisk aktivitet blant barn og ungdom. I 2022 gjennomførte Vista analyse, på oppdrag fra Norges idrettsforbund, en undersøkelse på den samfunnsøkonomiske verdien av idrettsanlegg. Rapporten viser at for hver krone investert i idrettsanlegg får samfunnet tre kroner tilbake. Dette viser at penger brukt på anlegg ikke bare har en positiv effekt på helsen til befolkningen, men også at god folkehelse har en samfunnsøkonomisk gevinst.
Endringer i levemåter og aktivitetsmønster
Vi ønsker å bygge anlegg med en levetid på 40 år. Med dette ønsker vi ikke bare at anleggene skal stå i 40 år, men også at de skal brukes gjennom hele dets livsperiode. Hvor endringer i befolkningen og arealforbruk er relativt forutsigbare utviklingstrekk, er det ikke like enkelt å forutsi endringer i befolkningens aktivitetsvaner. Hvorfor vi velger å være fysisk aktive, og hvilke aktiviteter man velger å utøve er sammensatte valg, som påvirkes av en rekke faktorer, både på individuelt nivå og på samfunnsnivå. På et individuelt nivå vil faktorer som interesse, motivasjon, kunnskap om aktiviteter, tidligere erfaringer, alder og livssituasjon påvirke hvorvidt et menneske velger å utøve fysisk aktivitet. Fra et samfunnsnivå vil selve tilstedeværelsen av et anlegg, hva og for hvem vi velger å bygge, anleggenes fysiske og sosiale tilgjengelighet, samt krav og forventninger være noen av faktorene som påvirker enkeltindividets valg av fysisk aktivitet.
Samfunn og aktivitetsmønster i endring
Samfunnet, teknologien, idretten og folks aktivitetsvaner endrer seg på 40 år. Går man 40 år tilbake i tid var skateboarding ulovlig, fotball ble spilt på grus og gress, og klatring var først og fremst en utendørsaktivitet. Måten vi strukturerer og organiserer våre liv har også endret seg. Vi er mer fysisk aktive, men sitter også mer stille. Vi har mer fritid, men opplever samtidig mer tidsknapphet. Vi lever også mer individualiserte liv. Skillet mellom arbeidstid og fritid er løsere, og man har i større grad ansvar for sin egen identitetsutvikling. Aktivitetsbildet er mer mangfoldig nå enn før, med et større utvalg av mulige aktiviteter. Nye idretter og aktivitetsformer oppstår over tid, noen med utgangspunkt i de tradisjonelle idrettene, andre gjennom innflytelser fra andre aktivitetskulturer, kreative idéer og teknologiske nyvinninger. Med et mer mangfoldig aktivitetsbilde, som stadig er endring, vil man kunne argumentere for at fremtidens anlegg bør være både varierte og fleksible i deres bruksområder.
Arealknapphet – vi blir flere, men verden blir ikke større
Befolkningsendringer og sentralisering
Vi blir stadig flere mennesker – både i verden og i Norge. Ifølge SSBs nasjonale befolkningsframskrivinger fra 2022 vil befolkningstallet i Norge ligge på rundt 6,1 millioner i 2060. En allerede økende grad av sentralisering gjør at man kan anta at befolkningsveksten vil være størst i byene i følge SSBs regionale befolkningsfremskrivinger. Hvor noen steder vil oppleve tilflytting, vil andre steder oppleve fraflytting, og utfordringene med hensyn til anlegg vil derfor variere mellom ulike geografiske områder.
En av hovedårsakene til den nasjonale befolkningsøkningen er lengre forventet levealder. Dette fører igjen til en norsk befolkning med en større andel eldre mennesker enn hva vi har har i dag. Tilpasning til eldre befolkningsgrupper vil derfor også være noe å ta høyde for i fremtidens anlegg.
Byer og tettsteder som opplever en økende tilflytting vil oppleve et økt press på allerede eksisterende anlegg som vil øke behovet for flere tilgjengelige aktivitetsflater og treningstider. Samtidig medfører sentraliseringstrenden også et økende behov for andre typer areal, som for eksempel boligutbygging og tilgang til offentlige tjenester. Dette leder til økt kamp om arealene, og behov for nye, kompakte og arealeffektive løsninger (Norberg et al., 2022).
Naturkrise
Vi blir flere mennesker i verden, jorda blir ikke større og vi er mennesker er ikke alene på den. Utbygging og endring av arealer utgjør den største trusselen mot naturmangfoldet, og er en av hovedårsakene til at arter havner på rødlisten. Klima- og miljøhensyn vil påvirke anleggsutbyggere. Anlegg er både areal-, energi-, og ressurskrevende, og fremtidens idretts- og aktivitetsanlegg vil måtte jobbe mot et lavere økologisk fotavtrykk.
Mer om naturkrisen kan du lese på NTNU sine nettsider, og på Miljødirektoratet sine nettsider.
Arealbruk for fremtiden
Befolkningsvekst kombinert med klima- og miljøhensyn gir knapphet på arealer, og dermed også kamp om arealene. Samtidig er det viktig fra et folkehelseperspektiv at mennesker har tilgang til arealer for fysisk aktivitet, og at nærmiljøet tilbyr et variert tilbud av aktivitetsmuligheter, som evner å favne om befolkningens ulike behov.
I avsnittene nedenfor vil vi derfor se nærmere på anlegg som utnytter behovene og arealene på kreative og interessante måter. Eksemplene er hentet fra Norge og våre nordiske naboer. Det er verdt å merke seg at eksemplene fra andre nordiske land er bygget med utgangspunkt i andre finansieringsordninger, lover og regler, og det vil ikke nødvendigvis være mulig å realisere lignende anlegg på en identisk måte i norsk kontekst. Anleggene illustrerer derimot kreative og innovative løsninger på arealknapphet som problem, og vi har derfor valgt å fremheve dem i denne artikkelen.
Multifunksjonalitet og volumeffektivitet
For å forenkle og forkorte de foregående avsnittene: Vi ønsker flest mulig anlegg, på minst mulig plass, slik at vi kan få aktivisert flest mulig nærhet til der de bor. Samtidig vil det ikke være bærekraftig - verken miljømessig eller økonomisk - å bygge flere enkeltanlegg for hver enkelt aktivitet. Flere typer idrettsanlegg er arealkrevende anlegg, og skal man lykkes i å ha et variert aktivitetstilbud i nærhet til der folk bor, vil det kunne være formålstjenlig å samle flere av aktivitetene på et sted, og utnytte arealene mest mulig. I de følgende avsnittene vil vi se nærmere på to mulige løsninger på hvordan dette kan oppnås: multifunksjonalitet og volumeffektivitet.
Hva er multifunksjonalitet og volumeffektivitet?
Multifunksjonalitet, eller flerfunksjonalitet innebærer – som ordet tilsier - at anlegg fyller flere ulike funksjoner. Dette kan innebære at anlegget muliggjør utøvelse av flere ulike idretter og aktiviteter, men kan også innebære at anlegget kombineres med andre typer fasiliteter, som utfyller andre formål og funksjoner i samfunnet. Multifunksjonalitet er ikke en ny tanke. Landsforbundets årsberetning fra 1919 fremkommer det at «Det skal bla. taes i betraktning at flest mulig idretter kan drives paa samme plads» (Sitat hentet fra Rafoss & Breivik, 2012, s. 21). Et typisk eksempel på dette er den tradisjonelle flerbrukshallen, med oppmerkinger og apparater til flere ulike idretter. Flerfunksjonelle konsept vil kunne øke anleggets bruk og tilby et større utvalg av aktiviteter for befolkningen.
Volumeffektivitet innebærer at idrettsanleggets volum utnyttes til mest mulig grad, som for eksempel ved å redusere andelen «døde» arealer. Dette kan for eksempel innebære å gjøre endringer med hvordan man utformer anleggenes vegger, ganger og garderober. Dette kan gjøres både gjennom å redusere størrelsen på arealene, men også gjennom å øke dem.
Arealeffektive anlegg - eksempler fra Skandinavia
Utleirahallen
Et anlegg som har lagt stor vekt på multifunksjonalitet og volumeffektivitet er Utleirahallen. Her har man valgt å redusere arealer som ikke er spillemiddelberettigede til et minimum, ved å utforme anlegget på en plassøkonomisk måte. Målsettingen for utbygging av anlegget har vært at samtlige arealer skal kunne dekke flere funksjoner, og være mulig å bruke både på dag- og kveldstid.
Det er mulig å lese mer om Utleirahallen i vår forbildeanleggsartikkel.
Orklandbadet
Orklandbadet er et svømmeanlegg bygget som en del av Orkland folkehelsessenter. Anlegget, som ligger i Orkanger, har som mål å favne om hele befolkningen med et bredt spekter av aktiviteter, og fungerer både som rekreasjonsanlegg og som konkurranseanlegg. I tillegg til badeanlegget huser Orklandbadet kafeteria, treningssenter, klatrehall, idrettshall med tre håndballflater og turnhall, samt flere kommunale helsetjenester. Anlegget er utstyrt med energieffektive løsninger, blant annet et solcelleanlegg på taket. Dette gjør at anlegget produserer mer energi enn det bruker, og overskuddsenergien benyttes til å gi kortreist strøm til ladepunkter for el-biler og el-busser.
Det er mulig å lese mer om Orklandbadet i vår forbildeanleggsartikkel.
Stjernen Værste
I Fredrikstad er det trangt om treningstidene i byens ishaller. I et av byens gamle industribygg har man klart å skape idrettsglede fra morgen til kveld ved å gjøre det om til ishockey- og aktivitetsanlegg. Her er det anlagt et treningsanlegg for ishockey, med tilhørende aktivitetshall som inneholder styrketreningsareal, teknikksone for ishockey, basketballbane og brytematter. Selv om selve isbanen ikke er av full størrelse byr den på en betydelig økning i tilgjengelige treningstimer for de mange ishockeyspillerne i byen.
Stjernen Værste er tidligere omtalt i denne artikkelen på vår nettside.
Framtidons idrottshall - et spennende konsept fra Sverige
I vårt naboland Sverige har flere særidrettsforbund, sammen med en arkitektgruppe, gått sammen om å utvikle konseptet «Framtidons idrottshall». Formålet med prosjektet er å reformere synet på den moderne idrettshallen. I konseptet illustreres det hvordan flerfunksjonelle og volumeffektive idrettshaller kan utarbeides, med aktivitetstilbud tilrettelagt for både barn, ungdom og voksne, samt sosiale soner. Det flerfunksjonelle og volumeffektive hallrommet skaper muligheter for både organisert idrett og egenorganisert aktivitet i mer og mindre regelstyrte soner. Prosjektet fremhever hvordan man kan nyttegjøre seg av "døde" arealer som korridorer og vegger.
Ved å gjøre anleggets korridorer litt større kan man plutselig benytte korridorene som oppvarmingsareal, og dermed frigjøre treningstid i hallen. På denne måten kan man få mer ut av kvadratmeterne.
Det er mulig å lese mer om Framtidons idrottshall i vår artikkel om konseptet.
Amager Bakke - Københavns skianlegg
Skianlegg er kanskje ikke det første man forbinder med den danske hovedstaden, men ingenting er umulig når man tørr å tenke kreativt. Hvordan kan man bygge et alpinanlegg i en by uten motbakker? Svaret er: På taket av en veldig høy bygning.
Amager Bakke, også kjent som CopenHill, er en skibakke på toppen av et forbrenningsanlegg. På utsiden av skibakken er det lagt trapper, som byr på en god treningsøkt for de som heller ønsker å nytte anlegget til fots. Langs byggets høyeste vegg er det også anlagt klatrevegg, som byr på luftige opplevelser, for de som ønsker det. Amager Bakke er et anlegg som godt illustrerer en kreativ utnyttelse av tak og vegger, og viser hvordan kan legge til rette for fysisk aktivitet på flater som man tradisjonelt ikke forbinder med aktivitet.
Det er mulig å lese mer om Amager Bakke på LOA-fonden sine nettsider.
Athletics Exploratorium - et annerledes friidrettsanlegg
I den danske byen Odense finner man et friidrettsanlegg utenom det vanlige. Da den gamle friidrettsbanen ved Syddansk Universitet skulle renoveres valgte danskene å eksperimentere med anleggets utforming. Byen hadde allerede et konkurranseanlegg for friidrett, og arkitektene fikk fritt spillerom til å lage et innovativt friidrettsanlegg. Resultatet ble Athletics Exploratorium. Anlegget byr stor grad av variasjon i løpetraséer, og muligheter til å utforske og utvikle grunnleggende ferdigheter som løp, hopp og kast.
Anlegget er åpent og tilgjengelig for alle døgnet rundt, og benyttes av alt fra mosjonister til profesjonelle triatleter. Anlegget er utstyrt med flere sosiale soner, og det er anlagt benker og "piknikkområder" i områdene rundt anlegget, med formål om å senke terskelen for å besøke anlegget.
Ønsker du å vite mer om anlegget anbefaler vi å vår artikkel om Athletics Exploratorium fra 2022.
GAME StreetMekka - et samlingspunkt for danske streetkulturer
GAME StreetMekka er et dansk fasilitetskonsept som har blitt etablert i flere danske byer. I stedet for å bygge nye bygg, benyttes gamle industribygg som utgangspunkt for prosjektene. Formålet med konseptet er å skape aktivitetsarenaer hvor barn og ungdom skal kunne dyrke gateidrett og gatekultur året rundt, og involverer derfor en høy grad av brukerinvolvering deres utforming. StreetMekka prosjektene er et eksempel på hvordan man kan samle ulike aktivitetskulturer innenfor et og samme bygg, noe som kan bidra til å bryte sosiale skillelinjer.
Ønsker du å vite mer om GAME StreetMekka er det mulig å lese mer om StreetMekka-prosjektene på LOA-fonden sine nettsider. LOA-fonden har også gjennomført en evaluering av et utvalg StreetMekka-prosjekter, som ligger tilgjengelig på deres nettsider.
Referanser
Breidablik H. J., Hufthammer K. O., Rangul V., Andersen, J. R., Meland, E., Hetlevik, Ø. & Vie, T. L. Lower levels of physical activity volume are beneficial, and it’s never too late to start: Results from the HUNT Study, Norway. Scandinavian Journal of Public Health. 2023;0(0). doi:10.1177/14034948231162729
Hansen, B. H., Steene-Johannessen, J., Kolle, E., Udahl, K., Kaupang, O. B., Andersen, I. D., Teinung, E., Ekelund, U., Nystad, W. & Anderssen, S. A. (2023). Nasjonalt kartleggingssystem for fysisk aktivitet og fysisk form. Kartlegging av fysisk aktivitet blant voksne og eldre 2020-22 (Kan3). Oslo: Norges Idrettshøgskole/Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/contentassets/9f69ed9faee94ae8bbe67d55d7ddc9a2/rapport-kan3_final_25.04.23.pdf
Hanstad, D., Sandvik, M., & Strittmatter, A. (2021). Idrett og bærekraft : Perspektiver på miljø- og samfunnsansvar i idrettens organisasjoner (1. utgave. ed.). Bergen: Fagbokforlaget.
Morseth, B., & Hopstock, L. A. (2020). Time trends in physical activity in the Tromsø study: An update. PloS One, 15(4), e0231581.
Nordberg, J. R., Book, K., Zethrin, N.-O., Forsberg, P., Glimvert, D., Backman, E. & Nordensky, J. 2022. Idrottsanläggningar – i dag och i morgon, Centrum för idrottsforskning. Hentet fra: https://centrumforidrottsforskning.se/kunskap-om-idrott/rapporter/idrottsanlaggningar-i-dag-och-i-morgon
Rafoss, K., & Breivik, G. (2012). Idrett og anlegg i endring : Oppslutning om idrettsaktiviteter og bruk av idrettsanlegg i den norske befolkningen. Oslo: Akilles.
Steene-Johannessen J., Anderssen S. A., Bratteteig M., Dalhaug E. M., Andersen I. D., Andersen O. K., Kolle, E., Ekelund, U. & Dalene, K. E. (2019) Kartlegging av fysisk aktivitet, sedat tid og fysisk form blant barn og unge 2018 (ungKan3) [rapport]. Hentet fra: https://www.fhi.no/globalassets/bilder/rapporter-og-trykksaker/2019/ungkan3_rapport_final_27.02.19.pdf
Strøm, S., Skulstad, A., & Godeseth, S. M. 2022. Nytten av idrettsanlegg og betydning for fysisk aktivitet. Vista Analyse. Hentet fra: https://www.godeidrettsanlegg.no/sites/default/files/bilder/VA-rapport%202022-20%20Nytten%20av%20idrettsanalegg%20-%20endelig%20rapport_0_0.pdf
