Kunstgress har gjort fotball til vinteridrett - samt muliggjort mer spill gjennom hele året. Men i dag vet vi mer enn vi gjorde for tjue år siden. Kunstgress slik vi kjenner det er en mikroplast-bombe. Omveltningen til miljøvennlige løsninger blir kostbar.
Dette er konklusjonen i en ny rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse AS, bestilt av Norges fotballforbund.
Regjeringa tildelte i 2023 norsk fotball 5,5 millioner kroner til kartlegging av norske kunstgressbaner - penger som har blitt brukt til å skaffe innsikt og kunnskap om dagens status, og hva som venter fram mot omsetningsforbudet i 2031.
Det er dette rapporten fra Samfunnsøkonomisk Analyse AS tar for seg.
Erfaringene ble overlevert til Kulturdepartementet 10. oktober, og rapporten er krystallklar: Omveltningen blir kostbar.
Fotballens grønne skifte vil kreve investeringer på 7,351 milliarder kroner over de neste 13 årene.
Av dette er 1,267 milliarder kroner (17 %) merkostnader knyttet til forbudet, herunder ekstrakostnader ved bytte av selve dekket og 202 baner som vil ha behov for undervarme.
– Den største krisen noensinne
Miljøvennlig ifyll krever nemlig mer undervarme for å beholde de gode egenskapene når vinteren melder sin ankomst - noe som er svært kostbart, både for etablering og drift.
Det finnes dog noen miljøvennlige løsninger, deriblant en geotermos, slik de har på Kolbotn. Les mer om den her: Vinterdrift av Tømtebanen - en foreløpig suksess!
Rapporten understreker at rehabilitering og grønn omstilling er umulig å behandle hver for seg, gitt EU-forbudet. Prislappen for fotballens grønne skifte beløper seg derfor 7,351 milliarder kroner.
Fotballpresident Lise Klaveness omtaler det nødvendlige skiftet som en krise:
– Vi står nå overfor den største krisen norsk breddefotball noensinne har vært i. EU-forbudet er godt begrunnet i miljøhensyn, men vil ramme fotballen, breddefotballen i særdeleshet, knallhardt. Regningen på over 7 milliarder kroner kan ikke sendes over til klubbene og foreldrene, da knuses norsk fotball slik vi kjenner den i dag, skriver hun i en pressemelding fra forbundet.
Og legger til:
– Det krever at myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer kommer på banen sammen med fotballen.
Om kartleggingen
I arbeidet med rapporten har man avdekket at 1554 av 1779 baner vil bli berørt av forbudet som inntrer høsten 2031. Av disse er det gjort levetidsvurdering av 1742 baner (98 prosent), der vurderingene tilsier at nærmere 400 baner har behov for rehabilitering de kommende to årene, for å unngå en banepark som utgjør en fare for spillernes sikkerhet.
Å bytte ut slitte baner er også viktig i et miljøperspektiv, da utslitte baner har høyere grad av fiberslipp, samt at granulatet ikke ikke kommer tilstrekkelig nedi kunstgresset, og dermed lettere kommer på avveie.
Av den grunn står fotballen i en situasjon hvor over 22 prosent av banene må rehabiliteres innen to år.
– Krever gode løsninger
Klaveness understreker at det haster å finne gode løsninger - da er det godt at spleiselaget er igang: Innovasjon Norge bevilger 25 millioner kroner til utvikling av fremtidens grønne innfyll i kunstgressbaner.
I tillegg vil NFF be myndighetene om å øke tilskuddsordningene, slik at klubbene får dekket merkostnadene knyttet til de grønne skiftet.
– Dagens regjering har prisverdig identifisert alvoret, og Gahr Støre har personlig lent seg inn slik at vi fikk på plass kunnskap og analysene som viser hva omstillingen koster, utdyper Klaveness.
Forbundet skriver videre at levetidsvurderinger så langt viser at om lag 400 kunstgressbaner må skiftes ut i løpet av ett til to år for å ivareta dagens aktivitet. De bør utformes med miljøvennlig gress og ifyll - samt undervarme.
Over halvparten av landets kunstgressbaner er åpne vinterstid, og i overkant av 200 kunstgressbaner som ikke har undervarme i dag, vil ha behov for undervarme i fremtiden ved omlegging til miløvennlig innfyll. I tillegg vil driftskostnadene med miljøvennlig innfyll øke for baneeierne, skriver NFF.
Nøkkelpunkter fra kartleggingen og rapporten
- Per 2024 er det 1554 kunstgressbaner med plastholdig fyllmateriale i Norge.
- Mange baner, spesielt de i kaldere klima, vil kreve installasjon av undervarme for å opprettholde drift på samme nivå som i dag. Det lave anslaget er beregnet til 202 baner.
- SØA beregner samlede kostnader ved å rehabilitere de 1554 kunstgressbanene med plastholdig ifyll til 7 351 millioner kroner, hvorav 1 267 millioner kroner (17 prosent) er merkostnader knyttet til forbudet. Dette omfatter både ekstrakostnad ved selve dekket og de 202 banene med undervarme.
- Kostnaden for å skifte fra plastholdig til organisk fyllmateriale er anslått til å være ca. 147 millioner kroner årlig frem til 2030 (6 år), og 55 millioner kroner årlig fra 2031 til 2037 (7 år). Total omstilling over 13 år.
- Investeringer i nye baner og oppgradering til organisk fyllmateriale vil beløpe seg til rundt 853 millioner kroner årlig fra 2025 til 2030 (6 år) og 319 millioner årlig fra 2031 til 2037 (7 år). Total omstilling over 13 år.
- Driftskostnadene estimeres å øke med ca. 50 % når alle baner har blitt oppgradert til nye materialer.
- Med dagens ordninger og kostnadsnivå er det fortsatt fordelaktig å velge gummigranulat, selv om det finnes alternativer som er funksjonelle for sommerbruk.
- Kommuner eier og drifter over 60% av anleggene med behov for rehabilitering, og har en nøkkelrolle i den kommende omstillingsprosessen.
Nøkkelpunktene er hentet fra Fotballforbundets artikkel om rapporten: Rapport: Konsekvenser av forbudet mot plastholdig fyllmateriale i kunstgressbaner - fotball.no
Rapportens anbefalinger
- Rapporten foreslår økt statlig finansiering for å dekke merkostnadene, som overstiger fotballens andel av spillemidlene.
- SØA peker på at denne kostnaden ikke kan tas gjennom spillemidlene da det ikke er nok midler tilgjengelig i ordningen. Hvis det ikke gjøres endringer, vil denne kostnaden falle på baneeierne og klubbene, noe som kan føre til økte treningsavgifter og potensielt utenforskap eller stengte baner.
- Videre anbefales det å overvåke den teknologiske utviklingen, da nye løsninger kan redusere kostnadene i fremtiden. Her kommer Innovasjon Norges program inn.
Anbefalingene er hentet fra Fotballforbundets artikkel om rapporten: Rapport: Konsekvenser av forbudet mot plastholdig fyllmateriale i kunstgressbaner - fotball.no
Les mer
Hele rapporten kan leses via "last ned"-menyen til høyre. Nyhetsartiklene om rapporten og tildelingen fra Innovasjon Norge kan leses via snarvegene under.
