Tromsø klatresenter er et forbildeanlegg fordi det er et godt aktivitetsanlegg for Tromsø klatreklubb og sentralt konkurranseanlegg i landsdelen. Eierskapsmodellen sikrer økonomiske rammebetingelser for fremtidig klatreaktivitet, og klatreveggenes utforming muliggjør sportslig utvikling for både bredde og toppidretten i Tromsø klatreklubb. Anlegget er anbefalt av Norges Klatreforbund.
Bakgrunn
Behov for ny hall
Tromsø klatreklubb ble stiftet i 1977, og så sent som i 1999 fikk klubben bygget sin første innendørs klatrevegg i Tromsø Tennis, Squash- og klatresenter. Det tok ikke mange år før klubben trengte større fasiliteter. Det gamle klatreanlegget hadde både for lite aktivitetsflate, var lite egnet for konkurranser og var sportslig utdatert allerede på starten av 2000-tallet.
Klatreklubben arbeidet for å få realisert nytt anlegg, og som en den av et fellesidrettslig prosjekt ble det utarbeidet en plan for nye idrettsanlegg i Tromsø. Etter overlevering til kommunen og en stor markering på stortorget i 2008 ble flere engasjert i det videre arbeidet. Prosessen ble lengre enn forventet, og i 2015 vedtok kommunen å bygge nytt klatreanlegg i samarbeid med Tromsø klatreklubb.
Ved ferdigstillelse i 2019 og mer enn ti års arbeid var klubben godt fornøyd med å nå målet.
Anlegget
Beliggenhet
Klatreanlegget ligger på Templarheimen midt på Tromsøya. Samlokalisert med Tromsøbadet, og i samme område som blant annet Tromsø Skistadion og Fløyabanen. Klatreanlegget er utformet med tanke på klatring, og for å få mye vertikal aktivitetsflate.
Variasjon i brukere og et bredt spekter av innhold
Anlegget er egnet for både trening og konkurranser, og kan brukes av både unge og gamle, konkurrerende og nybegynnere. Anlegget inneholder klatrevegger på 9, 12 og 17,5 meters høyde, speedvegg, buldrevegger, egen kursvegg og treningsrom for både generell og klatrespesifikk trening. Klatreklubben er hovedbrukerne av Tromsø klatresenter.
Prosessen
For klatreklubbens del har prosessen vært lang, og til dels uforutsigbar grunnet skiftende politiske føringer i løpet av prosessen. En kommunal prosess om å få bygget idrettsanlegg tar tid, og det er viktig å være tilstede på de politiske arenaene hvor slikt diskuteres for å kunne realisere klatreanlegg.
Erfaring og kompetanse
Anleggstandarden for klatreanlegg er i stor utvikling, og nasjonale retningslinjer på dette har ligget langt bak utviklingen som har vært når dette anlegget ble prosjektert. Det er en utfordring at det er generelt lite kompetanse på klatreanlegg i Norge, og man bør derfor helst se til erfaringer fra utlandet hvis man skal bygge store klatreanlegg.
Nasjonalt er kompetansen spredt på klatreforbundet, klatreveggleverandører, erfarne anleggsdriftere og erfarne konkurranserarrangører. Det er derfor sentralt å knytte til seg personer med kompetanse både for sportslig utforming av klatrevegger, driftsmodeller og organisatorisk forhold tidlig i prosessen.
En viktig erfaring å ta med seg er å begynne tidlig, tenke stort, og ikke gi opp.
Økonomi og finansiering
Klatreanlegget er en del av et større idrettsanlegg hvor Tromsø kommune var byggherre, klatredelen av anlegget var budsjettert til 40 millioner kroner. Klatreklubben finansierer anlegget med spillemidler og med en leieavtale med Tromsø kommune hvor man dekker den estimerte byggekostnaden.
Drift
Tromsø kommune drifter bygget, klatreklubben drifter klatreanlegget. Klubben har organisert driften gjennom et eget heleid driftsselskap, Tromsø klatresenter AS.
Driftsutgifter er usikkert enda da det ikke har vært kontinuerlig drift over 1 år, men det ligger på omtrent 100 000 kr per måned.
Det er behov for driftserfaring, teknisk kompetanse og økonomisk erfaring. Betjening i resepsjon har veldig allsidige oppgaver. Rengjøringsbyrå ivaretar vask av anlegg. Ansatte gjør også litt på sine vakter. Enkelte ansatte har funksjon som både resepsjonist, ruteskruer og instruktør alt etter senterets behov.
Tips til andre
- Ikke fyll alle yttervegger med aktivitetsflate; dagslys og åpenhet er også viktige kvaliteter.
- Prosjekter med funksjonelle soner, slik at forskjellig aktivitet kan foregå samtidig.
- Lag planløsningen slik at anlegget fungerer til både konkurranser og daglig klatreaktivitet.
- Planlegg logistikk og infrastruktur for ruteskruing og vedlikehold av anlegget.
- Driftsmodell og eierskapsforhold gir grunnleggende rammebetingelser for sportslig aktivitet.
Referanser / Les mer
godeidrettsanlegg.no har funnet informasjon på følgende sider, samt fått kompletterende informasjon direkte fra Tromsø klatresenter:
Tromsøs nye klatreanlegg er ti ganger større enn det gamle - norsk-klatring.no
