Illustrasjonsbilde med person som klatrer

Klatring og funksjonsnedsettelse

Dette kompendiet er utarbeidet av Norges klatreforbund (NKF) og skal inngå som informasjon i NKFs trenerutdanning. Hensikten med kompendiet er å gi en innføring i tilrettelegging og tilpasning av fysisk aktivitet for personer med funksjonsnedsettelse, med særlig vekt på klatreaktivitet. Her finner du et utdrag av informasjonen som kan være relevant for anlegg for å kunne tilpasse klatreaktivitet for personer med funksjonsnedsettelser. Hele publikasjonen er lagt til som vedlegg, hvor den kan lastes ned.

Organisering av klatreaktivitet

For å planlegge og organisere klatreaktivitet kan både Norges klatreforbund, fagkonsulentene i idrettskretsen og kommunen være viktige samarbeidspartnere. Hjelp fra eller samarbeid med andre klatreklubber kan også være aktuelt.

Støtteordninger

Klatreforbundet - tar i mot søknader og gir videre råd

Klubber som har grupper eller enkeltpersoner med tilretteleggingsbehov, kan søke om støtte fra klatreforbundet og få informasjon om hvor man kan søke om midler. Dette kan være midler til bygging eller ombygging av vegg, spesialutstyr, arrangementer for målgruppen eller støtte til å reise på kompetansehevende samlinger. Søknader sendes til forbundet og behandles fortløpende.

Fagkonsulentene - kunnskap om støtteordninger

Fagkonsulentene i idrettskretsen har kunnskap om støtteordninger som finnes innen idretten, og vil kunne være en ressurs for lag og organisasjoner som trenger bistand med organiseringen.

Kommunen - varierende type hjelp og støtte

Det er også hjelp å få fra kommunen, men typen hjelp kan variere fra kommune til kommune. Man må derfor ta kontakt med egen kommune for å få informasjon om tilbud på hjemstedet sitt. De fleste kommuner vil kunne gi økonomisk støtte. Hva man søker midler til, avhenger av behovet. Det kan være klatrevegg, sikringsutstyr, klatreseler og ­sko, instruktørlønn, sikringskurs for ledsagere, sosiale sammenkomster, klatresamlinger eller klatrekonkurranser.

Konstruksjon og utforming

Innendørs klatrevegg 

Tilkomst

Det første man må vurdere er tilkomsten til selve klatreveggen, spesielt med tanke på personer med bevegelseshemning og synshemning. Jo tidligere eventuelle hindringer klarlegges, jo større er muligheten for å finne en løsning og å få hjelp til utbedring.

Klatreområdet

Selve klatreområdet bør holdes ryddig og oversiktlig, slik at deltakerne ikke møter unødige hindringer. Det kan noen ganger være en fordel å avgrense aktivitetsområdet, slik at man har kontroll og oversikt over det som skjer. Det kan også være nødvendig å begrense støynivået og uro ved veggen.

Tilrettelegging for svaklatring

De fleste innendørs klatrevegger er i dag vertikale eller overhengende, men det anbefales å ha mulighet for svaklatring. Det kan være en hel taurute, nedre del av en taurute eller en del av en buldrevegg. Man kan også tenke seg en mobil vegg som kan benyttes ved behov. Det behøver ikke være så mye mindre enn 90 grader bratt for å gi ønsket effekt. Mulighet for svaklatring vil gjøre det enklere å tilpasse aktiviteten til ulike nivå, og gjøre klatreanlegget som helhet mer anvendelig. En ulempe med høye svavegger er at det er større risiko for å støte eller skrape borti klatretak ved fall og nedfiring enn i brattere vegger. Dette er noe instruktør må være oppmerksom på. Man kan redusere risikoen ved kun å tilrettelegge for topptau klatring på en svarute.

Tilrettelegging for klatring på topptau og buldring

I klatreanlegg der det brukes tau, må det være mulig å tilrettelegge for klatring på topptau. Videre er det en fordel å ha et område for buldring. Det kan være en egen buldrevegg eller nedre del av en høyere vegg.

Selve veggen trenger ikke være så høy, da det er mye god klatring i traversering. Uansett hvor buldringen foregår, må tjukkas benyttes.

Utforming av klatretak

Når det gjelder valg av klatretak, må man vurdere både størrelse, form, struktur, farge og antall – sett i forhold til brukerne av veggen. På de letteste rutene bør det være tett med gode, positive tak både for hender og føtter. Farge på klatretak og belysning i veggen kan ha stor betydning for mulighetene for personer med synshemning. For å ta hensyn til disse er det viktig med god belysning og klare kontraster, fortrinnsvis en lys og matt bakgrunn med skarpe og mørke farger på klatretakene. Sterkt lys ovenfra eller lysrefleksjon fra veggen, for eksempel på grunn av blank maling, kan virke hemmende. Har man mulighet til det kan man teste ut forskjellig plassering av lyskilder og filter på lyskilder eller dimmer for regulering av lysstyrke.

Utendørs klatrefelt 

Mye av det som er skrevet om innendørs klatrevegger, vil også gjelde for utendørs klatrefelt. Dette innbefatter helning på veggen, vanskelighetsgrad på rutene, mulighet for å tilrettelegge for topptau og under laget i klatreområdet. Det som krever spesiell oppmerksomhet er tilkomst, fremkommelighet og sikkerhet. Man må også vurdere avstanden til klatrefeltet. Dersom det er kjørbar vei stengt med bom, kan man søke om dispensasjon til å benytte denne. Videre må man vurdere om stien eller veien er farbar for den aktuelle gruppen, både med hensyn til bredde og underlag. Det kan være deltakere som trenger både hjelpemiddel og ledsager for å komme frem. 

Sikkerhet 

Klatring kan være en aktivitet som stiller store krav til deltakere og instruktører med hensyn til vurdering av risiko. Sikkerheten må være i fokus både til og fra klatrefeltet så vel som ved og i veggen. Når det gjelder selve klatreveggen, må man vurdere faren for skader på grunn av utspring, skarpe kanter eller lignende. Myndighetenes krav til HMS-­rutiner og dokumentasjon må også oppfylles. Les mer på Norges Klatreforbund sine nettsider som omhandler sikkerhet.