Bilde av både små barn som står oppstilt på asfalten men også en rytter i opparbeidede nedoverbakker
Bilde av en steingård, som vil si mange steiner lagt som en kunstig steinur.
Bilde av arena sett fra lufta
Bilde fra da Tour of Norway var på besøk i anlegget
Bilde av et av hoppene som er etablert i rundbaneløypa.
Bilde av en traktor og et menneske som planerer ut grus i løypene
Snøproduksjon i Nes ski- og sykkelanlegg
Ski som er satt opp på rekke ved siden av avfallsstasjon
Bru over skiløypa inn til startområdet
Bilde av både små barn som står oppstilt på asfalten men også en rytter i opparbeidede nedoverbakker
Bilde av en steingård, som vil si mange steiner lagt som en kunstig steinur.
Bilde av arena sett fra lufta
Bilde fra da Tour of Norway var på besøk i anlegget
Bilde av et av hoppene som er etablert i rundbaneløypa.
Bilde av en traktor og et menneske som planerer ut grus i løypene
Snøproduksjon i Nes ski- og sykkelanlegg
Ski som er satt opp på rekke ved siden av avfallsstasjon
Bru over skiløypa inn til startområdet
Bilde av både små barn som står oppstilt på asfalten men også en rytter i opparbeidede nedoverbakker
Bilde av en steingård, som vil si mange steiner lagt som en kunstig steinur.
Bilde av arena sett fra lufta
Bilde fra da Tour of Norway var på besøk i anlegget
Bilde av et av hoppene som er etablert i rundbaneløypa.
Bilde av en traktor og et menneske som planerer ut grus i løypene
Snøproduksjon i Nes ski- og sykkelanlegg
Ski som er satt opp på rekke ved siden av avfallsstasjon
Bru over skiløypa inn til startområdet

Nes Ski- og sykkelanlegg

Sesongsbasert flerbruksanlegg

I Nes kommune, en liten kjøretur utenfor Oslo, finner du Nes Ski- og sykkelanlegg. Her har ni klubber gått sammen om å danne et felles helårsanlegg, med særlig fokus på langrenn og annen skiaktivitet. De siste årene har anlegget blitt oppgradert med løypetraseer for terrengsykkel, som gjør at Nes Ski- og Sykkelanlegg nå framstår som et komplett helårsanlegg - også for sykkel. Anlegget er anbefalt av Norges Cykleforbund.

Bakgrunn

Etter en rekke snøfattige vintre, samt et ønske om å bevare skiidretten i Nes, samlet alle idrettslag tilsluttet skiidretten i Nes seg til et møte med mål om å legge slagplan for idretten. Det var på dette tidspunktet stor mangel på gode skianlegg i kommunen, særlig med tanke på skøyting og rekrutteringsarbeid. 

Ni klubber med mål om et omfattende anlegg

Klubbene ble enige om å etablere et storstilt anlegg nord i Nes kommune, med både arenahus, tidtakerbu og et omfattende lysløypenett. For å kunne realisere planene ble det dannet en stiftelse som skulle eie anlegget, samt at alle skiklubbene forpliktet seg til en hel masse dugnadsarbeid for å kunne realisere anlegget. I denne fasen ble også Nes Sykkelklubb invitert inn i arbeidet, for å kunne gjøre anlegget til et helårsanlegg. I den forbindelse ble Ragnar Johnsen, leder i Nes Sykkelklubb, innlemmet i anleggets styre, slik at sykkelsportens behov ble ivaretatt.

Et anlegg utviklet over 30 år

Byggingen av anlegget startet i 1992 og har over 30 år utviklet seg til å bli det det er i dag. Nes Ski- og Sykkelanlegg er i dag et komplett helårsanlegg med omfattende lysløypenett, samt gode terrengsykkeltraseer etablert i 2020. Anleggets utvikling med tanke på sykkel har gått parallelt som at sykkelsporten i Nes har utviklet seg fra landevei og over på terreng, og i den forbindelse har det vært ekstremt viktig med et lukket område for idretten, særlig for barn og ungdom.

NorgesCup i sykling

Anleggets sykkeltraseer er tilrettelagt slik at det er mulig arrangere rundbaneritt som en del av Norges Cykleforbunds NorgesCup, hvilket har vært viktig for å kunne utfordre selv de beste syklistene. Traseene er etter to sommerhalvår nå ferdigstilt, og høsten 2022 står Nes Sykkelklubb klare for å arrangere NorgesCup i anlegget. 

Anlegget

Nes Ski- og Sykkelanlegg er et stort og omfattende anlegg, som ligger nord i Nes kommune. Her er forholdene godt lagt til rette for kalde og snøsikre vintre, samt at terreng og topografi innbyr til morsomme og utfordrende sykkeltraseer for terrengsykling.

Skianlegg

Anlegget startet som et skianlegg, og er derfor utstyrt med snøproduksjon og lysløyper. Det har gitt gode og stabile forhold, slik at det har vært mulig med hyppig bruk av løpere fra hele regionen gjennom vinterhalvåret. Det er også blitt investert betydelig i arenahus, tidtakerbu, parkeringsanlegg og smørefasiliteter - komponenter som har gitt et komplett og omfattende skianlegg. 

Nes Ski- og Sykkelanlegg har både arenahus, tidtaker- og speakerbu og andre gode stadionfasiliteter. Foto: Nes Ski- og Sykkelanlegg

Terrengsykkelanlegg

De siste årene har anlegget blitt oppgradert for å også inkludere terrengsykkel, der det har blitt etablert fem ulike rundbaneløyper i terrenget rundt arena og løypenett. Alle rundbaneløypene tilfredsstiller kravene fra Norges Cykleforbund, med XCO standard for bruk under rundbaneritt i regi av forbundet. 

Som en del av klassifiseringen som XCO-løyper, er alle løypene markert med fargekoder etter forbundets standarder. Dette virker også informativt for vanlige syklister som ønsker å benytte seg av anlegget, der fargekodene er de samme som man også finner i alpinanlegg. Løypene er markert som rød, blå og grønn, samt delt inn i korte og lange utgaver.

Anlegget har også fått en rekke kunstige elementer, blant annet "rockgardens", som er en kunstig steinur for å gi utfordring der naturen ikke legger til rette for dette. I tillegg har det blitt laget hopp og flytstier mellom skiløypene, der mange av disse har blitt kjørt til ved bruk av ungdom på motorcross. Dette viste seg å være en effektiv måte å etablere stier på, samt en morsom måte å involvere kommunens crossmiljø. Stiene brukes imidlertid ikke av crossmiljøet til vanlig.

For å etablere stiene mellom skiløypen, samt gjøre disse kjørbare og tydelige ble det brukt motorcross. Anlegget engasjerte kommunens motorcrossmiljlø, noe om viste seg å gi gode og veletablerte løyper. Foto: Nes Ski og Sykkelanlegg

Et anlegg med rik flerbruk

Nes Ski- og Sykkelanlegg er et anlegg tuftet på flerbruk, der klubbene som eier anlegget har lagt til rette for at flere elementer ved anlegget kan brukes både vinter og sommer, og av både ski- og sykkelidretten samtidig. 

Anlegget har flere asfalterte arealer for bruk til rulleski, samt en egen rulleskiløype i terrenget. Begge disse elementene brukes i felles utnyttelse med sykkelaktiviteter, særlig som oppstillingsplasser, men også for balansetrening og trening av koordinasjon på sykkelen. Skiløypene som lages av snøproduksjonen på vinterhalvåret brukes også av fat-bike entusiaster, selvfølgelig på tidspunkt der skiaktiviteten ikke er for høy. Vinterstid brukes anlegget svært mye av åtte ulike klubber, så sykkelaktiviteter må foregå på tidspunkter der det er god nok plass til alle, slik at ulykker unngås.

Den asfalterte rulleskiløypa kan også brukes til sykling, der særlig de yngste medlemmene fryder seg over sykling på raskt underlag. Foto: Nes Ski- og Sykkelanlegg

Skiløypene gir grunnlaget for sykkeltraseen

Rundbaneritt etter Norges Cykleforbunds standarder inkluderer både hopp, hinder i form av steinrøyser og elementer bygget av tre, samt terrengutfordringer og doserte nedkjøringer. I tillegg til dette kreves det partier uten de største utfordringene, men steder det der heller er lagt vekt på et godt tråkk, kondisjon og styrke. For å få til løyper som inkluderer alt dette, har Nes Sykkelklubb utnyttet skiløypene for alt det er verdt. Med utgangspunkt i skiløypene har det blitt lagt inn stipartier mellom løypene, der det finnes både hopp, hindringer og doserte nedkjøringer. Det er også lagt til stipartier med tekniske utfordringer som går parallelt med hovedløypa, og følger terrengets ujevnheter.

Det har blitt etablert et omfattende løypenett som en del av skianlegget i Nes, hvor løypene har ulik vanskelighetsgrad og lengde. Skjermdump fra anleggets nettside.

Godkjent for nasjonale konkurranser

Ski og sykkeltraseer er tilknyttet stadionanlegget med løypelengder og utfordringer som tilfredsstiller krav for avvikling av arrangement med nasjonal status, herunder FIS og NCF. Installasjoner med dekning for tele og data er plassert i anlegget. 

Prosessen

Nes Ski- og Sykkelanlegg har vært et anlegg som har blitt utviklet over 30 år, helt fra den spede starten i 1992. 

I starten var det skiidretten som var anleggets hovedprioritet, der all bygging og utvikling ble gjort med tanke på skiidrettens behov, selv om Nes Sykkelklubb var en del av anleggsutvalget og bidro med kapital. Nes Sykkelklubb ble kontaktet for at anlegget også kunne bli brukt sommerstid, men utvikling av sykkeltraseen ble aldri noen realitet før i 2020, hvilket har vært uheldig for forholdet mellom sykkelklubben og skiklubbene. 

Det burde i startfasen blitt satt opp en utviklingsplan med et tidfestede mål for både ski og sykkel, for at begge idrettene skulle bli prioritert. I lang tid var sykkel også utelatt fra anlegget, hvilket førte til både konflikt og lite bruk sommerstid.

En kunnskapsrik dugnadsgjeng fikk på plass anlegget

På veg mot anlegget klubbene har i dag, har det blitt langt ned flere titalls tusen dugnadstimer. Klubbene har i stor grad prøvd å gjøre så mye som mulig på dugnad, slik at anlegget kunne bli så bra som mulig innenfor kostnadsrammene. Det har derfor blitt brukt frivillige med bygg- og anleggskompetanse, med el- og høyspentkompetanse, maskinentreprenører og arkitekter, samt håndverkere fra forskjellige yrkesfag.

I anleggets ledelse er det stor kompetanse inne skiidretten for utvikling av skitraseene i samarbeid med Skiforbundet. I utviklingen av sykkeltraseer er det benyttet kompetanse fra Norges Cykleforbund, med spesialrådgiver Heiki Dahle i NCF og erfarne terrengsyklister i Nes Sykkelklubb i spissen. Disse har vært uunnværlige i planleggingen av traseer, og har bidratt til å skape et fantastisk anlegg. Å bruke folk med spisskompetanse har vært nødvendig for å komme fram til gode traseer, med tanke på riktige lengder, gode utfordringer og god flyt.

Brukermedvirkning fra hele ni klubber

I tillegg til arbeid og innspill fra kompetente folk fra sine fagfelt, er Nes Ski- og Sykkelanlegg først og fremst et resultat av brukermedvirkning der alle skiklubbene til enhver tid får komme med sine innspill til utbedringer og videre drift. En slik brukermedvirkning har funnet sted helt siden oppstarten av "Stiftelsen Nes Skianlegg" tilbake i 1992, og et felles eierskap gir mulighet for god medvirkning fra grasrota. 

Etter noen år der Nes Sykkelklubb ikke var en del av eierskapet, har de nå kommet inn i verden igjen. Det har gitt en sterkt økt bruk, særlig drevet av at Nes Sykkelklubb nå har både treninger, ritt og andre arrangementer i anlegget. Dette har gitt et økt engasjement, der det stadig kommer inn innspill til videre utvikling. Det har blant annet blitt etablert en enkel gruslagt pumptrack for å kunne trene inn spesielle ferdigheter. 

Blant de nyeste elementene som har kommet til i anlegget er en pumptrack. Det er en kort ferdighetsbane som trener inn balanse, flyt og teknikker for å skape fart. Foto: Nes Ski- og Sykkelanlegg

 

Økonomi og finansiering

Anlegget har blitt bygget opp over svært mange år, hvilket betyr at investeringene har blitt fordelt utover et tidsrom på ca. 30 år. Det medfører at det ikke finnes noen eksakte tall på totalkostnad, men en takstverdi gjort nydelig verdsatte anlegge til rundt 30-35 millioner kroner.

Lønnsomt og fornuftig å etablere anlegg over tid

En fordel med å etablere store anlegg over lengre tid er at det da kan være lettere å få inn de nødvendige midlene, samt at klubbene slipper å ta opp store lån. Det har bidratt til en begrenset gjeldsbelastning, der alle eierklubbene i dag har en sunn økonomi. Utvikling over lang tid gir også gode muligheter til å tilpasse anlegget med tiden, slik at alle investeringer kommer av et behov. Det gir færre mislykkete løsninger, og penger spart for eiere og andre bidragsytere.

Et anlegg med mange finansielle bidragsytere

Nes Ski- og Sykkelanlegg har først og fremst blitt finansiert av spillemidler og støtte fra Nes kommune, men også gjennom gaver fra private, støtte fra forskjellige stiftelser, Norges Skiforbund, reklame på stadion og årlig avgift fra eierne.

Drift

Store og omfattende anlegg krever en betydelig mengde vedlikehold hvert eneste år. Av den grunn har alle eiere/brukere av anlegget forpliktet seg til en årlig andel med dugnad for å kunne vedlikeholde anlegget, men også for å kunne realisere nye prosjekter. Det er også fastsatt en årlig vedlikeholdskontigent fra eierne, til bruk for innkjøp av materialer og nødvendige tjenester. 

Ivrige pensjonister holder anlegget i stand

Selv om tanken var at alle medlemmer skulle bidra med dugnad i anlegget, har man i senere tid sett en overgang mot at en dugnadsgruppe av pensjonister gjør mer og mer av arbeidet.

Renhold og vedlikehold gjøres av dugnadsgjenget som møtes i anlegget hver onsdag, der de har dette som en sosial møteplass i tillegg til arbeidet som må utføres. Dette fungert godt, og dugnadsgruppas medlemmer trives med ordningen. Likevel arrangeres det fortsatt årlige dugnader for alle medlemmer, samt at mye vedlikeholdsarbeid legges ned i forkant av ulike arrangementer. 

Snøproduksjon og sykkeltraseer har to helt ulike dugnadsbehov

Produksjon av snø er både største utgiftspost, men også et arbeid som krever mye mannskap. Her er det behov for fem personer på vakt hele døgnet, der dette gjøres på frivillig basis. Sesongen 2021/2022 ble det i forbindelse med produksjon av snø lagt ned 1 320 timer, som inkluderer kompetente frivillige med god kunnskap om snøproduksjonssystemer. 

Når det gjelder sykkeltraseer derimot, er dette traseer som er lite kostnadskrevende, og om også krever lite vedlikehold. Når traseene er bygget er det viktig at disse brukes, noe som i stor grad holder løypene farbare gjennom hele sesongen. Tilkjøring av masse for justering av dosering og lignende vil til tider være nødvendig.

Driftskostnader

Driftskostnader per år kan variere basert på aktivitet og arrangement, men hvert år går det med ca. 600 000 kr i snitt til vedlikehold og produksjon av snø. Større investeringer blir gjort etter nøye vurdering av status på økonomi.

Utfordring med driftsmodellen

Den store utfordringen i Nes Ski- og Sykkelanlegg har vært driftsmodellen. Anlegget ble realisert via etableringen av en felles stiftelse, "Stiftelsen Nes skianlegg". Her var alle klubbene medeiere, men det viste seg at opprettelsen av stiftelsen ikke var dekkende for all aktiviteten som skulle komme de neste årene. Av den grunn ble det i 2005 etablert et driftsselskap, "Nes Skidrift", som i stor grad medførte at sykkelaktiviteten falt ut av anlegget. Dette har vært meget uheldig for klubbenes forhold.

Av den grunn anbefaler Nes sykkelklubb at navn, driftsform og organisasjonsmodell må vurderes og avklares før prosjektet startes, og at alle eierparter må bli hørt i denne fasen. Det bør også tidlig i utbyggingsfasen settes noen mål på hvor en skal, til en bestemt tid i prosessen. Det må alltid tas høyde for at det legges til rette for tilstrekkelig areal for framtidig utvikling.

Nøkkelpunkter

Nes Ski- og Sykkelanlegg har blitt et meget godt anlegg på grunn av mange faktorer utviklet over flere tiår, der noen presenteres under.

Nærhet og kompakte løsninger

Anlegget skiller seg ut med sin kompakte løsning der parkering og løyper har nærhet til bygningsmasse og publikumsområde. Det er også lagt opp til flere områder ute i løypa hvor det er tilrettelagt for publikum, der disse plassene kun er en liten gåtur fra stadion. Løyper er lagt opp i mindre sløyfer, der utøvere er innom stadionområdet flere ganger i løpet av et arrangement.

Få store inngrep i terrenget

Anlegget har en særegenhet ved at terrenget i utgangspunktet kunne brukes til terrengsykkel uten vesentlige inngrep, hvilket er både bærekraftig og kostnadseffektivt. I terrenget finnes det både krevende og tekniske stigninger, samt utfordrende nedkjøringer naturlig i traseene.

Gode stier kommer av mye bruk

Når stiene skal etableres under byggefasen, kan opparbeidelsen av dem være krevende, sørlig med tanke på å få faste og definerte stier. For å løse dette tok ivrige syklister seg mange runder i stiene, samt at det ble benyttet unge utøvere på crossmotorsykler for å lage stiene gode og faste.

Grunneier, veglag og kommune må være med på planene

I forbindelse med byggingen av anlegget var klubbene heldige med at grunneier, veglag og andre berørteparter var med på planene, ettersom dette er en viktig forutsetning for realisering. I tillegg hadde klubbene god dialog med kommunen angående behov for tele, strøm og vann. 

Legg til rette for friluftslivet

Alle klubber som etablerer store anlegg i naturen, bør ta hensyn til friluftslivet ved å etablere gapahuker og grillplasser. Dette har vært en stor suksess i Nes Ski- og Sykkelanlegg, der de brukes flittig og skaper gode bruk gjennom hele året. Disse plassene bør også være tilrettelagt for rullestolbrukere.

Les mer/kilder

Denne forbildeanlegg-artikkelen har blitt laget på bakgrunn av informasjon og betydelige bidrag fra Stiftelsen Nes Skianlegg og Nes Sykkelklubb, samt ledergruppen hos Nes Ski- og Sykkelanlegg. 

Mer info om anlegget finner du på anleggets hjemmeside: Nes Skianlegg- info om anlegget