Oppgaven kartlegger inneklimaet i fem fotballhaller i Trondheimsområdet som representerte ulike ventilasjonsprinsipper og driftsstrategier. Det ble i vintersesongen i år gjennomført målinger av CO2, temperatur, relativ luftfuktighet og partikkelkonsentrasjon for å se hva som ga det mest stabile inneklimaet.
Dagens situasjon for fotballhaller i Norge
Oppgaven presenterer dagens situasjon for fotball og fotballhaller i Norge. Med fotball som Norges største organiserte idrett, og fotballen som helårsaktivitet har fotballhaller fått en stadig viktigere rolle i utviklingen av nye anlegg.
NFF Trøndelag la i begynnelsen av 2026 frem en anleggsplan for perioden 2026–2030, hvor det understrekes et tydelig behov for både nye anlegg og rehabilitering av eksisterende. Når flere haller skal bygges eller oppgraderes i årene som kommer, er det avgjørende å forstå hvordan tekniske løsninger og driftsstrategier påvirker inneklimaet i praksis.
Oppgaven mener at dagens veiledere kun ivaretar i begrenset grad inneklimautfordringer knyttet til kunstgress i lukkede haller, og spesifikke krav fremstår per dags dato som for generelle.
Fem fotballhaller i Trondheimsområdet undersøkt
Oppgaven kartlegger inneklimaet i fem eksisterende fotballhaller i Trondheimsområdet. Hallene representerer ulike hallstørrelser, ventilasjonsprinsipper og driftsstrategier, og resultatene er sammenlignet for å avdekke sammenhenger mellom tekniske løsninger og inneklima. Inneklima ble kartlagt gjennom målinger av:
- CO2-konsentrasjon
- Temperatur
- Relativ luftfuktighet
- Duggpunkt
- Partikkelkonsentrasjon
Målingene er gjennomført i deler av vintersesongen 2026 ved hjelp av en håndholdt optisk partikkelteller, trådløse CO2-sensorer og sensorer for fukt og temperatur.
Hva målingene viser av luftkvalitet og fuktforhold
Funnene viser at haller uten mekanisk ventilasjon har betydelig høyere CO2-konsentrasjon og lengre regenereringstid etter aktivitet, samt gjennomgående høyere relativ fuktighet. Dette gir økt risiko for kondens og påfølgende sopp- og muggdannelse i bygningskroppen.
Haller med mekanisk ventilasjon hadde også til dels høye CO2-verdier ved høy belastning, men returnerte raskere til normalnivå. Partikkelmålingene tyder på at både grove og fine fraksjoner i hovedsak genereres innenfra ved aktivitet, og at mekanisk ventilasjon i undersøkt utforming ikke er tilstrekkelig for å fjerne disse fra oppholdssonen.
Driftsstrategien fremstår som en av de viktigste forklaringsvariablene; kontinuerlig drift gir det mest stabile inneklimaet, mens manuell og fraværende styring gir vesentlig dårligere forhold.
Inneklima styres av samspill - Ingen enkeltløsning passer alle anlegg
Inneklima i fotballhaller styres av et samspill mellom bygningskropp, ventilasjonsprinsipp og driftsstrategi. Det finnes ingen enkeltløsning som passer alle anlegg, men balansert mekanisk ventilasjon kombinert med kontinuerlig drift gir det jevneste og mest forutsigbare inneklimaet i de undersøkte hallene.
Oppgavens forslag til videre forskning
Oppgaven foreslår flere punkter til videre forskning for å bli enda klokere på hvordan man bør utstyre fotballhaller med best mulig inneklima:
- Fortrengningsventilasjon, både tradisjonell form og stempelventilasjon. Stempelventilasjon med avtrekk ved gulvnivå bør prioriteres, da dette potensielt kan fjerne forurensninger som genereres ved spilleflaten.
- Naturlig ventilasjon - Er det nødvendig med mekanisk ventilasjon? Eller kan naturlig ventilasjon og oppvarmet spilleflate gi tilfredsstillende inneklima?
- Emisjoner fra kunstgress under varierende forhold - Hvor store emisjoner stammer fra selve banedekket?
- Kontrollerte forsøk med ulike typer ifyll, og helseeffekter av partikler.
