Hvert år bygges det anlegg for enorme summer i Norge. Likevel vet vi lite om kompleksiteten av disse byggeprosjektene. Er det i det hele tatt mulig å tallfeste kompleksitet? SIAT har undersøkt kompleksiteten til idrettsanleggsprosjekter.
Bakgrunn
Årlig bygges det idrettsanlegg og nærmiljøanlegg for over fem milliarder kroner i Norge. Store deler av disse midlene kommer fra det offentlige: Spillemiddelordningen delte ut om lag 1,85 milliarder kroner i 2023, og mange idrettsanlegg er også del- eller helfinansiert ved hjelp av bevilgninger fra staten, fylkeskommuner og kommuner. Hvis den store bruken av fellesskapets ressurser tas i betraktning, er det i alles interesse at prosjektene er så suksessrike som mulig, og skaper så mye verdi for samfunnet som mulig. Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) ville bidra til dette, og har derfor gått i dybden på kompleksiteten til norske anleggsprosjekter.
Hva er kompleksitet?
Kompleksitet trekkes gjerne fram som årsak til at byggeprosjekter mislyktes. Det finnes imidlertid en rekke definisjoner på kompleksitet. En anerkjent definisjon på kompleksitet sier at i et komplisert prosjekt kan ting avdekkes, men årsaker og sammenhenger kan være krevende å forstå. I et komplekst prosjekt er imidlertid årsakssammenhengene umulige å avdekke før i etterkant, og årsakssammenhengene er ikke gjentagende, slik som i kompliserte prosjekt.
Kort fortalt: Kompliserte prosjekt har kjente ukjente, mens komplekse prosjekt har ukjente ukjente.
Hvordan måle kompleksitet?
Kompleksitet kan gjerne fremstå som litt lite håndfast. Dermed er det også utfordrende å måle kompleksitet. Det er utviklet flere rammeverk for å forsøke å tallfeste kompleksiteten i et prosjekt. I denne studien ble det vurdert tre rammeverk for å måle kompleksiteten:
- Crawford-Ishikura Factor Table for Evaluating Roles (CIFTER): Et rammeverk for å måle kompleksitet, med hensikt om å avdekke hvorvidt prosjektledelsen har tilstrekkelige ferdigheter.
- The Project Complexity and Risk Assessment Tool (PCRA): Et spørreskjema utviklet av kanadiske myndigheter for å tallfeste risiko og kompleksitet i forbindelse med investeringsbeslutninger.
- Rollos Complexity Assessment Instrument: Et rammeverk som skal både avdekke kompleksiteten, og prosjektets evne til å håndtere denne.
Fordeler og ulemper ved de tre rammeverkene ble vurdert, og det ble konkludert med at PCRA var det mest hensiktsmessige rammeverket for å måle kompleksiteten ved norske anleggsprosjekter. Det var tungtveiende at PCRA var dét spørreskjemaet hvor scorene på hvert spørsmål var best definert. I CIFTER og Rollos rammeverk gi en score på henholdsvis 1 til 4 og 1 til 5. Uten nærmere angivelse av hva som defineres som f.eks. "høy stabilitet" eller stor "strategisk betydning", vil dette kunne tolkes ulikt av forskjellige respondenter, hvilket vil vanskeliggjøre sammenstilling av resultatene. I PCRA var det derimot spørsmålene godt definert, og det var tydelig gitt hva de forskjellige scorene innebar.
Hvor stor er kompleksiteten?
Etter at det var valgt hvilket rammeverk som skulle benyttes for å måle kompleksiteten, ble PCRA-skjemaet sendt ut til 22 av godeidrettsanlegg.no sine forbildeanlegg. Det ble sendt ut påminnelser til forbildeanleggene som ikke responderte. Til slutt returnerte fem forbildeanlegg ferdig utfylte skjemaer. Disse var:
Kompleksitetsscoren for de fem anleggene er gitt i tabellen under. For å sette scorene i perspektiv, viser tabellen også viktige nøkkeltall for anleggene. Merk at byggekostnaden ikke er indeksjustert.
Anlegg | |||||
|---|---|---|---|---|---|
Byggekostnad | 58 MNOK | 370 MNOK | 9,5 MNOK | 54 MNOK | 190 MNOK |
Byggeår | 2018 | 2013 | 2022 | 2018 | 2020 |
Størrelse | 4 540 m² | 16 200 m² | 1 500 m² | 7 000 m² | 11 200 m² |
Kompleksitetsscore (0-320) | 150 | 144 | 196 | 140 | 145 |
Ifølge rammeverket er alle prosjekter med score over 83 i det mest komplekse sjiktet. Alle de undersøkte anleggene er godt over denne scoren, og må dermed kunne klassifiseres som komplekse. Det er intereressant at Gropo aktivitetspark, som er minst, målt i både byggekostnad og areal, har størst kompleksitet. Dette kan indikere at omfang ikke nødvendigvis medfører kompleksitet. Eller har de fire andre anleggene ganske jevn kompleksitetsscore; dette er kanskje et typisk sjikt for idrettsanlegg. Ettersom studien fikk såpass få respondenter, kan det imidlertid ikke trekkes bestemte konklusjoner basert på det begrensede antallet anlegg.
Konklusjon
The Project Complexity and Risk Assessment Tool (PCRA) er egnet for å måle kompleksiteten ved anleggsprosjekter. Rammeverket er imidlertid svært omfattende. Følgelig er det kanskje mer egnet for interne målinger, dvs. prosjektorganisasjoner som ønsker å avdekke kompleksiteten til eget prosjekt, fremfor eksterne målinger. For eksterne målinger, f.eks. der et skjema distribueres for å innhente data til statistikk er det mulig at et mindre omfattende skjema vil være mer hensiktsmessig.
Videre ble det avdekket at anleggsprosjekt er komplekse prosjekt; alle anleggene var godt inn i den mest komplekse kategorien til PCRA. Dermed er kompleksitet en faktor som ikke bør overses ved anleggsprosjekt.
Avslutningsvis er det verdt å bemerke at studien slet med få respondenter. Det lave antallet returnerte skjemaer begrenser hvor bestemte konklusjoner som kan trekkes. Likevel kan det se ut til at prosjektets kompleksitet ikke avhenger av prosjektets omfang, målt i eksempelvis fysisk størrelse eller kostnad.
Vil du vite mer?
Dersom du vil lese hele forskningsartikkelen, kan du følge linken i "Last ned eksternt"-boksen til høyre på denne siden.
Vil du lære mer om hvordan man bør håndtere kompleksiteten ved idrettsanlegg? Vi publiserer mer om dette her på nettsiden i oktober
