I mars ble konferansen "Träffpunkt Idrott" arrangert i Gøteborg. Gode idrettsanlegg deltok på konferansen for å holde seg oppdatert på hva som skjer innen idrettsaktivitet, -politikk og -anlegg i nabolandet. Konferansen gikk over tre dager, med et bredt utvalg av foredrag, debatter og presentasjoner. Som følge av omfanget på konferansen har vi valgt å dele oppsummeringen inn i to deler. Her kan du lese et kort sammendrag av et utvalg av presentasjonene fra første del av konferansen.
Det overordnede temaet for konferansens første dag var fysisk aktivitet. En av våre største utfordringer er økt inaktivitet og stillesitting blant befolkningen. Hvordan møter vi denne utfordringen? Hvordan sørger man for å skape både motivasjon for og muligheter til fysisk aktivitet i hele befolkningen – ung så vel som gammel? I denne delen av konferansens oppsummering vil du finne korte oppsummeringer av et utvalg av konferansens presentasjoner.
Outdoor sports – a completely new situation
Utendørsaktiviteter er i vekst, spesielt blant den voksne befolkningen. Dette medfører nye muligheter og utfordringer når det kommer til å skape fasiliteter for utendørsaktiviteter.
Nye brukergrupper = Nye utfordringer, men også muligheter
Hvordan kan man tilrettelegge for at ulike brukergrupper kan benytte seg av naturen som aktivitetsarena, samtidig som man ivaretar naturverdier og unngår konflikt mellom ulike brukergrupper? Og hvordan kan utendørsaktiviteter implementeres i idrettslagene og i bynære områder?
Foredraget tok for seg hvordan idrettslag og andre organisasjoner her kan spille en nøkkelrolle gjennom å danne viktige møteplasser. Da kan nye brukere og grupper sosialiseres inn i hvordan områdene kan benyttes til fysisk aktivitet, og hvilke hensyn man bør ta med tanke på natur, miljø og andre brukergrupper. Idrettslaget kan dermed fungere som en møteplass som både forebygger konflikter mellom brukergrupper og fremmer naturvennlig bruk av naturen.
Prosjekter i Danmark og Tyskland
Foredragsholdere Casper Lindemann fra det Danmarks Idrætsforbund (DIF) og Carsten Dufft fra det tyske olympiske idrettsforbundet (Deutscher Olympischer Sportsbund, DOSB) presenterte tiltak gjennomført i Danmark og Tyskland, deriblant DIFs Trailcenter-prosjekt og DOSBs Sportout-prosjekt. Vi har tidligere omtalt Trailcenter-prosjektet i vår oppsummering fra IAKS-konferansen i Odense i 2022.
Sportout er et prosjekt i regi av DOSB, med formål om å utforske løsninger på utfordringer med rekruttering og ivaretakelse av medlemmer i idrettsklubber og organisasjoner, gjennom innovative tiltak og former for aktivitet. Spennvidden i prosjektene er stor og inkluderer mellom annet alternativ bruk av vinteridrettsanlegg til friluftslivsaktiviteter på sommerstid, og etableringen av aktivitetsparker av naturlige materialer i tilknytting til naturområder.
Les mer om prosjektene:
De unges digitale motorveg til lokale aktiviteter: Sparksapp.se
Hvordan finner du din spark? Sparksapp.se er et initiativ som ble lansert av organisasjonen Sparks Generation og Upplands-Bro kommune for to år siden med mål om å inspirere unge, hovedsakelig i alderen 10-18 år, til å finne den idretten som passer dem. Metoden bygger på tilstedeværelse i sosiale medier og å bygge en brand som viser hvilke aktiviteter som er der ute. Sparks Generation er en forening som hjelper ungdomsvirksomheter til å nå ut og hjelpe unge finne sin aktivitet. Deres visjon er at alle unge skal ha det bra og ha en meningsfull aktivitet på fritiden der de kan kjenne glede, motivasjon og fellesskap – uansett alder, sosioøkonomiske forutsetninger eller kunnskapsnivå.
Sparks Generation har identifisert følgende årsaker til at så mange unge savner en fritidsaktivitet:
- De vet ikke hva som er tilgjengelig.
- De antar at den bestemte aktiviteten ikke vil passe dem.
- De tror at det er for sent å teste noe nytt når man er over 13 år.
- De synes det er skummelt å prøve.
- De ønsker ikke å måtte bestemme seg uten å prøve først, helst minst tre ganger.
- De vil helst prøve ut nye ting med venner.
Digitale løsninger på fysiske utfordringer
Dette er problemer appen Sparksapp.se skal løse. Blant fordelene med appen nevnes:
- Tettere samarbeid med unge, kommuner og virksomheter
- Demokrati
- Digitalisering
- Økt eksponering og samarbeid mellom arrangører
- Det er enkelt for politikere og forvaltning å vurdere virksomheter og investere på linje med målgruppens behov
- Et komplett tilbud for å tilby kostnadsfrie og avgiftsbelagte aktiviteter, kurs og leir
Hver enkelt virksomhet er ansvarlig for det de tilbyr. Kommunen styrer hvem som får tilgang til appen. Grensesnittet er gjort superenkelt for å gjøre det mer tilgjengelig.
Mer informasjon:
Riskful play – Barnas rett til byrommet
Riskful Play er en kunnskapsorganisasjon som jobber for å gi barn rett til å utvikle seg på egne vilkår med egne miljøer til lek, læring og bevegelse. Dette gjør de gjennom å inspirere og dele kunnskap til barn og alle som jobber med barn. Riskful Play engasjerer seg gjennom bygglek, aktivitetsdager, kunnskapsutvikling og prosessledelse.
Hva er "riskful play"
Riskful Play, eller risikofylt lek, kan beskrives kroppslig lek som kan gi en behagelig «svindel»-følelse som pirrer i magen (f.eks. klatring i trær eller over gjerder, parkour, lek i høyder, lek med høy fart, testing av egne grenser osv.). Det å teste grenser trenger ikke å være så omfattende. Budskapet til Riskful Play er at det hindrer barns utvikling å behandle dem med puter og hjelm. Vær heller flink til å gi dem utfordringer hvor de kan utvikle sine motoriske evner.
Hovedbudskap
- Barn trenger utfordringer for å utvikles.
- Man må ha tillit til barns evner. Barn er kompetente. De skjønner hva som er risikofylt i større grad enn hva de gis anerkjennelse for.
- Barn må også involveres i beslutninger.
- Motorisk lek er utviklende for barn. Ikke avgrens barn fra naturen! La dem utvikle sine motoriske evner og utfordre seg selv.
Mer informasjon:
Idrett hele livet - å inspirere de yngste og de eldste
"Idrott hela livet – att inspirera de yngsta och de äldsta" omhandlet to av Riksidrottsforbundets prosjekter: "Rörelsesatsning i skolan" og "Idrott 65+". To prosjekter med samme formål: Å bidra til livslang idrettsdeltakelse.
Hvordan møter vi ulike personer i ulike målgrupper, og hvordan får man flere til å bli med i idretten? Særskilt fokus ble også lagt på hvordan man møter unge og eldre med funksjonsnedsettelser i idretten, og økt fokus på tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av områder for idrett og fysisk aktivitet.
"Rörelsesatsning i skolan"
"Rörelsesatsning i skolan" har som mål å bedre folkehelsen, velværet og skoleresultatene gjennom å styrke samarbeidet mellom skolen, idretten og barnet selv. Prosjektet har særlig fokus på de minst aktive, spesielt i sosioøkonomiske utsatte områder. Foredragsholderne fremhever viktigheten av at barn og unge tilegner seg rørsleforståelse i løpet av skoleårene, og at denne forståelsen er like viktig som lese- og skriveforståelse.
"Idrott 65+"
Prosjektet Idrott 65+ har den eldre del av befolkningen som målgruppe, og omhandler hvordan idretten kan rekruttere og beholde aktive eldre gjennom ulike tilpasninger, både i form av aktivitet og anlegg. Formålet med prosjektet er å skape bedre forutsetninger for idrett og bidra til mindre ensomhet.
Fire hovedbudskap:
- Medvirkning. Ønsker man å skape gode aktivitetsmiljø for unge og eldre bør brukerne involveres i prosessen.
- Skape miljøer for idrett.
- Synliggjøre muligheter – en av de fremste barrierene for aktivitet er mangel på informasjon om muligheter.
- Idrett og fysisk aktivitet er en investering, ikke en kostnad.
Mer om prosjektene:
Et aktivitetsrikt samfunn med "Physical Literacy" som ledestjerne
"Physical Literacy" regnes som en nøkkel til livslang fysisk aktivitet. Dette innebærer at man innehar et sett («vokabular») av bevegelser som inneholder f.eks. evnen til å hoppe, løpe, kaste, osv. Alle funksjonsfriske mennesker burde være i stand til å utføre bevegelser på et grunnleggende nivå. Interessant nok får man høyere selvtillit av å bedre sine bevegelsesevner. Dette fører igjen fører til at man mer sannsynlig deltar i aktiviteter. Det som i hovedsak handler om kroppsmotorikk og fysiske evner, leder til økt selvtillit, som igjen leder til økt deltakelse innenfor flere aspekter i livet. Kort sagt kan "physical literacy" ses på som inngangsporten til et fysisk aktivt liv.
Hva er "Physical Literacy"?
"Physical Literacy" er menneskets evne til å vurdere og velge å delta i fysisk aktivitet. Det handler om den iterative prosessen:
- Motivasjon til å delta (entusiasme og glede)
- Aktiv deltakelse (utvikling)
- Fysisk kompetanse
- Selvtillit
Dette gir effekten fysisk aktivitet og videre god helse og velvære.
"Region in Movement"
Det oppmuntres til å se potensialet og ikke begrensningene i fysisk aktivitet. RF-SISU i Västre Götaland presenterte sitt initiativ «Region in Movement», som handler om å skape forutsetninger for et samfunn med mer bevegelse i regionen. Initiativet er et samarbeid mellom flere aktører, blant annet barnehager, skoler, helse- og sykehus, idretten, fysiske miljøer, samfunnsplanlegging, fritid, kultur og akademia.
Hvordan kan man tilrettelegge for fysisk aktivitet for god helse og velvære i hverdagssituasjoner? Et eksempel som dras fram, er å lede fokus bort fra aktiviteten. Skap forutsetninger for fysisk aktivitet uten at oppmerksomheten er på nettopp selve bevegelsen.
Les mer:
"Universell design – från gullig idé til tegelsten"
Presentasjonen tok for seg hvordan man kan bygge idrettsanlegg hvor alle kan delta på like vilkår, med eksempel fra Västerås og Jönköping kommuner. I Västerås har man blant annet etablert Sveriges første fotballbane spesielt tilrettelagt for synshemmede i Hägerstensåsens bollplan. Jönköping kommune har hatt et fokus på tilgjengelighet i naturområder, og trekker frem tre enkle, men effektive tiltak: brede stier, tilstrekkelig med rasteplasser med muligheter til å ta seg en pust i bakken, og tilgjengelighet til toaletter.
Hovedbudskap:
- Brukerinvolvering: Involver alle grupper – få med alles perspektiv helt fra begynnelsen.
- Alltid diskuter tilgjengelighet.
- Universell utforming vil ikke alltid være tilstrekkelig for å gjøre anlegget tilgjengelig for alle, og erstatter derfor ikke behovet for ekstra innsats for personer med ulike typer funksjonsnedsettelser.
Mer informasjon
Aktivere innbyggerne – hvordan byer kan møte de økende utfordringene knyttet til inaktivitet
Michael Gross fra Evaleo Assocation presenterte «Global Active City» (GAC) – en internasjonal sertifisering for byer som tilrettelegger for aktivitet. Sertifiseringen følger standarder og utdanningsprogram utviklet av initiativet Active Well-Being. Active Well-Being ønsker å håndtere utfordringen med inaktivitet in en stadig mer urbanisert verden ved å sette individuelt og kollektivt velvære i sentrum.
Hva er Global Active City?
Global Active City (GAC) er et voksende nettverk av partnere og ble lansert i 2017. Det handler om:
- Å ha fysisk aktivitet i hjertet av multisektorielle strategier og policyer.
- Fysisk aktivitet som en drivende kraft til å påvirke helse og velvære.
- Fokus på organisert og selvorganisert aktivitet. Implementering og kontinuerlig forbedring av en system-basert tilnærming.
- Bruke byen som en fasilitator av en lokal dynamikk av partnerskap og nettverk.
- Kort, middels og langsiktig tilnærming.
- Inkludering og tilgjengelighet.
Fredrikstad som partner-by i GAC
André Flatner fra IAKS Nordic presenterte Fredrikstad som partner-by i GAC. En stadig aldrende befolkning gjorde at Fredrikstad så på alternative måter å håndtere problemene med økte kostnader i helsesektoren som man forventer vil følge den aldrende befolkningen. En mer aktiv befolkning vil hjelpe med dette. Fokusområdet er et daglig aktivitetsnivå for alle.
Åtte hovedområder
Programmet jobber med åtte hovedområder:
- Byforming – Tilgang til grøntområder; infrastruktur som er attraktiv for gående, syklende og kollektivreisende; aktive og sosiale byrom.
- Aktiv arbeidsplass – Aktivitet i arbeidstiden for å gi fysiske, mentale og sosiale gevinster, samt reduksjon av sykefravær og utbrenthet.
- Aktiv skole – Aktive elever lærer bedre og læringsmiljøet blir forbedret; fysisk aktiv læring i fagene norsk, engelsk og matte har vist god effekt; kobling til fritidsaktiviteter.
- Kunnskapsbygging – Klar og tydelig kommunikasjon som treffer hele befolkningen om at hverdagsaktivitet er bra; skreddersydde kampanjer til de som er inaktive og moderat aktive.
- Helsevesen – For å fremme fysisk aktivitet for å forebygge sykdom; for å kunne leve bedre med sykdom og helseplager.
- Aktiv transport – Politikk for gående, syklende og kollektiv vil skape etterspørsel for mer aktiv transport; større gevinster når det gjelder bærekraftsmålene.
- Lokalsamfunnet – Områderettet arbeid med helhetlig tilnærming; jobbe for å nå alle gevinstene ved at befolkningen lever aktive liv.
- Aktivitet og sport – Rettferdig tilgang til organisert og uorganisert aktivitet hele livet; øke aktivitetsnivået for å nå 13 av 17 bærekraftsmål.
Mer informasjon:
"Värje rörelse räknas"
Til slutt var det tid for dagens keynote-foredrag «Värje rörelse räknas» ved Mai-Lis Hellénius, professor i forebygging av hjerte- og karsykdommer ved det Karolinska Institutet. Foredraget var ikke rettet mot anlegg, og vil derfor ikke utdypes i stor grad i denne oppsummeringen, men dets budskap er derimot klart og viktig: Vi må bevege oss mer, og hver bevegelse teller. Foredraget tok for seg det stillesittende samfunn, og hvilke effekter stillesitting og mindre fysisk aktivitet har for den fysiske og psykiske helsen.
Hovedbudskap
- Vaner dannes tidlig, og sykdomsprosesser starter tidlig.
- Ti timer av den våkne tiden tilbringes sittende – for både unge, voksne og eldre.
- Redusert fysisk aktivitet er knyttet til en rekke negative fysiske og psykiske konsekvenser.
- Korte pauser og avbrekk i stillesitting har stor effekt.
- Økt fysisk aktivitet er knyttet til en rekke positive fysiske og psykiske effekter.
Mer informasjon:
