I prosessen om kunstgress og miljøpåvirkning har det lenge vært en debatt om hvor stort problemet er, hvilke tiltak som kan innføres for å redusere problemet, og hvem som skal ta regningen.
Artikkelen er mer enn 3 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Kunstgressbaner
At kunstgressbaner skaper forurensing, både i form av mikroplast og tungmetaller er hevet over tvil. Like klart er det at det ikke er nok å se på det som ligger på overflaten, og som kan begrenses ved inngjerding av arealet i form av kanter, vegger og murer. Forurensing av grunn under kunstgressflaten, og utlekking av tungmetaller som forurenser jord og grunnvann er godt dokumentert i en rekke rapporter, også her i Norge. Foreliggende forslag til forskrift om forurensing fra kunstgressbaner tar ikke hensyn til slik utlekking, og vil dermed ha en begrenset miljøeffekt totalt sett.
Idrettslaget blir økonomisk ansvarlig
Nå har regjeringen lagt fram et forslag om innskjerping av lovverket om ansvar for forurensing. Den viktige endringen er at økonomisk ansvar ligger entydig hos den som har forårsaket forurensingen. For idretten betyr dette at dersom et idrettslag disponerer et offentlig eid areal for eksempelvis en kunstgressflate, vil idrettslaget være økonomisk ansvarlig for all forurensing av arealet, ikke grunneier.
Pressemelding fra Regjeringen
Den 19.02.21 publiserte regjeringen en pressemelding om lovforslaget som skal styrke prinsippet om at forurenser skal betale.
Du kan også lese regjeringens hele forslag om endring i forurensningsloven (Prop. 87 L(2020/2021)
