Selv om anlegget ligger rett ved et av Norges travleste veikryss, må du ikke la deg lure. Her har ivrige dugnadssjeler lagt ned hundrevis av timer, og produktet er enestående: Her har noen av verdens beste skikjørere lagt grunnlaget, side om side med barn og unge fra Dovre-området.
Anlegget er anbefalt av Norges Skiforbund.
Bakgrunn
Dombås Skiheiser ligger like ved inngangen til Dovrefjell, rett der E6 legger en sving innom veikrohovedstaden Dombås. Anlegget er lite, men likevel viden kjent for en spesielt god terrengpark, en park som har vært med på å legge til rette for suksessen til Marcus Kleveland, Petter Ulsletten, Emil Ulsletten og Johanne Killi. Det hele startet med noen ivrige foreldre.
Gode Idrettsanlegg har tatt en prat med Jan Lyngen, tidligere leder av Freeski og snøbrett-gruppa ved Dombås Idrettslag, og ivrig idrettsfar. Han forteller om en sped start for parkanlegget.
– Det startet med at jeg ville engasjere meg i idrettslaget, i forbindelse med at jeg hadde to sønner i freeski- og snøbrettgruppa. Men det daværende anlegget hadde kun en liten park og ingen passende prepareringsmaskiner, så vi måtte tenke ganske alternativt, forteller han mens han mimrer 12 år tilbake. Det hele startet nemlig i 2012.
Og alternativt kan en trygt si at den ivrige dugnadsgjengen tenkte. Hoppene ble bygd ved hjelp av forskalinger laget av treverk, og railsene ved hjelp av sammensveisede metallrør. Likevel skjønte dugnadsgjengen at de var inne på noe, for ungene strømmet på, og gjengen høstet gode skussmål for det de fikk til.
– Ungene måtte jo ha hopp, og i et anlegg uten passende tråkkemaskin, var vi nødt til å tenke alternativt. Vi bygde noen forskalinger som vi fylte med snø, før vi deretter tråkket de harde med føtter, ski og spader. Utrolig nok ble det veldig bra, forteller han lattermildt.
Blant de ivrige fedrene var også Marcus' far, Eivind Kleveland.
Lyngen forteller videre at Dombås Skiheiser er et kommersielt anlegg, og at det således driftes ut fra målet om å tjene penger. Likevel ønsket den tidligere eieren dugnadssjelene velkommen, og bidro med det han kunne, selv om han ikke hadde kunnskapen om hva parkbyggerne trengte. Velvilligheten har fortsatt, der dagens eier også stiller areal til disposisjon for idrettslaget, dog i en litt annen form en før. Tilbake til det seinere.
Til stor glede
Lyngen forteller at hoppene ble godt tatt imot, og på et tidspunkt kunne Dombås skilte med landets største, et såkalt "Big Jump". Monsterhoppet lå side om side med mindre hopp, noe som er en viktig del av suksessoppskriften, om vi skal tro Lyngen.
– Det har hele tiden vært viktig at vi har bygget for alle nivåer, slik at både Marcus (Kleveland, journ.anm.) og de yngste skikjørerne har noe å både strekke seg etter, og noe som kan gi dem mestringsfølelse av, forteller han engasjert.
Lyngen forteller videre at anlegget har fått støtte i flere omganger, for det meste fra Sparebankstiftelsen DNB. I tillegg har et lokalt entreprenørfirma gitt verdifull støtte, der noe av arbeidet har blitt utført kostnadsfritt. Slik støtte er elementært om man skal lykkes, får vi fortalt. I tillegg trenger man velvillighet, akkurat som dugnadsgjengen fikk fra den tidligere eieren av alpinanlegget, familien Stigen.
– Det startet jo med at vi fikk bygge hopp i anlegget, men etterhvert fikk vi også anlegget store, permanente kuler av jord, slik at vi trengte mindre snø for lage de største hoppene vinterstid. Deretter har vi fått hugge skog for å utvide anlegget. Slik velvillighet er helt nødvendig om man skal lykkes med noe sånt som dette, og noe som har vært en forutsetning for at vi har fått det til.
![Bilde av enn skikjører som hopper på et av anleggets "Big Jumps" i solnedgang.](/sites/default/files/styles/artikkel_fullbredde/public/bilder/Skjermbilde%202024-06-13%20kl.%2021.07.27.png?itok=2ptCmJ0d "Bilde av enn skikjører som hopper på et av anleggets "Big Jumps" i solnedgang.")
Verdens beste lekeplass
Lyngen forteller at man hvert år siden oppstarten i 2012 gjorde anlegget bedre og bedre, der hoppene og railsene ble flere, området større, og kvaliteten bedre. At dugnadsgjengen stadig ble en mer erfaren gjeng, bidro også til at bygda plutselig hadde blitt et kraftsentrum for norsk freestyle og snøbrett:
- Emil Ulsletten fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 2014 da han vant Air + Style-konkurransen i Beijing. Dette var en betydelig seier som plasserte ham på kartet som en fremtredende snowboarder på internasjonalt nivå. Ulsletten deltok også i slopestyle under Vinter-OL i Sochi 2014, hvor han konkurrerte for Norge.
- Johanne Killi slo gjennom internasjonalt som en tenåring da hun vant Laax Open slopestyle-konkurransen i Sveits som 16-åring i sesongen 2013/2014. Dette markerte starten en fantastisk karriere innen freeski, der hun sikret sin første X Games-medalje i 2016, med en bronse i slopestyle under Vinter-X Games i Aspen. Hun vant også sølv i Big Air samme år i X Games Oslo. Hennes første X Games-gull kom i 2017 i Hafjell.
- Under Winter X Games i Aspen vinteren 2017 slo Marcus Kleveland for alvor gjennom internasjonalt, der han fikk sin best mulige debut, med gull i Slopestyle og sølv i Big Air. Han ble att på til den første snowboarderen som utførte en quad cork 1800 i konkurranse, noe som satte ham på kartet som en av de mest talentfulle utøverne i sporten.
I årene fram mot 2017 hadde anlegget en voldsom driv, og hoppene ble bedre og bedre for hvert år. Lyngen forteller at det å bygge gode hopp er et kontinuerlig arbeid:
– De første hoppene vi lagde hadde alt for mye sprett, der kjørerne ofte havnet så mye som 10 meter over lufta, og fløy 22-25 meter. Det var jo alt for mye!
Han legger til:
– Med kontinuerlig justering og forbedring mener jeg at vi kom fram til en veldig god oppskrift. I tillegg ble Eystein Killi en meget god hoppbygger etterhvert, noe som la til rette for at vi i lang tid nå har hatt blant de aller beste hoppene i landet. Han var også hovedarkitekten bak utformingen av hoppene, og det var att på til han som sveiset sammen railsene.
Men ingenting varer for evig, er det noe som heter. Det gjelder også for Dombås Skiheiser. Anlegget er som nevnt et kommersielt anlegg, og i takt med sportslig suksess, spesielt for Kleveland, har parken i større grad blitt drevet av dagens eier av anlegget, Trolltun Eiendom AS. Sammen med Klevelands sponsorer – blant annet Red Bull – har de tatt parken til nye høyder. Hoppene lages ikke lenger av forskalinger av tre, men av topp moderne utstyr, noe som har gjort at parken fortsatt er blant landets beste, akkurat som for 10 år siden.
Lyngen fremhever dog at slik kommersiell drift kan være krevende, da man ikke veit hvor lenge sponsorene har lyst til å betale for moroa. Plutselig opphører støtten, og da er det viktig å fortsatt ha en solid dugnadsgjeng og lokal forankring, forklarer han.
Arena for de store begivenhetene
Dombås har flere ganger vært arena for NM og kvalifisering til X-Games Big Air. Parken bygges om til disse begivenhetene, ofte av innleide "fagfolk". Da det ble arrangert kvalifiseringsrunde til X-Games i 2022, ble parken bygget av en profesjonell gjeng som kaller seg Mushroom Crew, som er en kompisgjeng som har drevet med parkbygging i mange år.
Anlegget
Dombås Skiheiser tilbyr et bredt spekter av fasiliteter for både nybegynnere og erfarne skiløpere. Skianlegget har fire nedfarter, to heiser (en T-krok og en skålheis), og en unik skogsløype. Men det er terrengparken som er det store her ved munningen av Dovre. De siste årene har parken blitt oppgradert i stor skala, og rommer nå alt fra hopp og rails, til slopestyle-traseer og lekeareal.
For familier og yngre skiløpere er det barnebakker og godt preparerte løyper som passer for alle ferdighetsnivåer.
Antall heiser: 2
Antall nedfarter: 4
Lengste nedfart: 2700 m
Høydeforskjell: 350 m
LES MER: Les mer om anleggets fasiliteter på hjemmesida: Dombås Skiheiser – om anlegget.
Terrengparken
Lyngen forteller at man hele tiden har tenkt på helheten i anlegget, med fokus på å omfavne alle, og legge til rette for at sesongen kommer raskt i gang:
– Mellom 2015 og 2017 ryddet vi mye skog, slik at vi kunne få mer bredde i bakken. I tillegg anla vi de nevnte fire jordkulene, som gjorde det lettere å få til flere større hopp, i tillegg til det store hoppet vi har hatt siden 2012 år. Ved siden av hoppene har vi planert ut for å prøve å få til en lengre raillinje, og helt nederst i bakken har vi bygd om litt for å få til et bedre tilbud for de minste kidsa.
Han forteller videre at de legger vekt på å ha et godt utvalg av rails og hopp i forskjellige størrelser, men de har også stort fokus på at det største hoppet skal være best mulig. Dette er et hopp som har vært brukt til blant annet filming til skifilmer og kvalifisering til X-Games i big-air. Det er altså viktig at hoppet er av god kvalitet.
– En pionér innen snøproduksjon
For å kunne tilby moro så tidlig på sesongen som mulig, lagrer anlegget snø over sommeren, i tillegg til produksjon forut og under hver sesong. Anlegget var faktisk blant de aller første til å produsere snø i Norge, da Arne Stigen startet med produksjon i 1979. Men med stadig mer utfordrende klima har de sett seg nødt til å også lagre snø over sommeren, ca 12 000 kubikkmeter, gjemt under et godt lag med flis. Flisen får de fra Lora, der Bane Nor dumper trærne som må vike for byggingen av Raumabanen. Det går med totalt ca. 800 kubikkmeter for å dekke den store snøhaugen.
I 2019 lagde Gudbrandsdølen Dagningen en større sak om historien bak snøproduksjonen på Dombås. Den saken kan du leste via lenka: Arne har laget kunstsnø i over 40 år – nå er det på`n igjen (publisert 13.4.2019, gd.no).
Prosessen
Det er parken som er selve indrefileten her på Dovrefjell, der de ivrige ildsjelene som står bak parken har hatt tre fokusområder gjennom hele prosessen:
- Det er viktig at parken utformes med et godt utvalg av rails og hopp i forskjellige størrelser
- Parken skal ha et stort hopp, der dette skal være av best mulig kvalitet, og likne de største hoppene utøverne møter i internasjonale konkurranse. Hoppet har tidligere blitt brukt til kvalifisering til den anerkjente X-games-konkurransen, NM og mer.
- Parken skal gi utøverne mulighet til å trene på elementene som møter dem i konkurranse, det være seg rails eller hopp.
Planleggingen av det nåværende Dombås Skiheiser startet rundt 2012, med fokus på å skape et inkluderende og bredt tilbud for ski- og snowboardentusiaster. Prosessen involverte omfattende dugnadsarbeid hvor frivillige har ned utallige timer for å bygge hopp og rails, som regel med enkle midler. En lokal sveiser var blant dem som bidro med å lage rails.
Det var flere utfordringer knyttet til utviklingen, blant annet mangelen på passende utstyr for å forme hoppene. Løsningen ble å bruke snø og jord for å bygge opp grunnstrukturene, noe som krevde kreativitet og innsatsvilje fra de involverte.
Intern kompetanse og dugnad
Dugnadsånden har vært en hjørnestein i utviklingen av Dombås Skiheiser. Lyngen og hans team på tre-fire ivrige personer, mange med barn som var aktive utøvere, utførte det meste av arbeidet. De la stor vekt på å sikre riktig gradient på hopp og landinger, noe som var essensielt for både sikkerhet og kjøreglede.
Brukerinvolvering og behov
Skianlegget ble designet med tanke på å tilby noe for alle, uansett ferdighetsnivå. Parken inneholder både store og små hopp, samt ulike rails som passer både nybegynnere og erfarne kjørere. Det har vært viktig for utviklerne å skape et miljø hvor barn og ungdom kan ha det gøy samtidig som de utvikler sine ferdigheter.
Store framtidsplaner
For fremtiden planlegger Dombås Skiheiser å fortsette utviklingen av terrengparken og forbedre infrastrukturen for å tiltrekke seg enda flere besøkende. Dette inkluderer planer om å utvide snøproduksjonskapasiteten og introdusere nye elementer i parken for å holde den oppdatert med de nyeste trendene innen vintersport, skriver de på sin egen nettside. Ambisjonen er å bli en av de ledende terrengparkene i Norge, med fokus på bærekraftig drift og kontinuerlig forbedring av tilbudet.
Økonomi og finansiering
Lyngen forteller at det først og fremst er støtte fra Sparebankstiftelsen DNB som har finansiert oppgraderingene av parkanlegget, der de har mottatt ca 300 000 i flere omganger. Hver gang idrettslaget har søkt om støtte til parken, har de fått tilsagn for ønsket sum.
I senere tid har parken i større grad blitt drevet på sponsorstøtte. Sponsorer har bidratt med både økonomisk støtte og utstyr, noe som har vært avgjørende for parkens suksess.
Finansieringen har vært en utfordring, spesielt i perioder med snømangel, men gjennom et tett samarbeid med lokale bedrifter og en sterk dugnadsånd har parken klart å opprettholde og forbedre fasilitetene.
Drift
Driften av Dombås Skiheiser krever kontinuerlig vedlikehold, spesielt av parken som må prepareres jevnlig for å sikre sikker og god kjøring. Dette arbeidet utføres både av ansatte og frivillige, som sammen sørger for at anlegget holder høy standard gjennom hele sesongen.
Effektivitet og bærekraft
De siste årene har det vært et økt fokus på bærekraft og effektivitet i driften av skianlegget. Det er gravd grøfter for permanente strøm- og vannposter, og depotet har blitt asfaltert for å gjøre vedlikehold enklere. Dette har ikke bare forbedret anlegget, men også gjort driften mer bærekraftig.
Nøkkelpunkter
- Allsidighet for alle nivåer: Skianlegget har et bredt spekter av hopp og rails for både nybegynnere og erfarne utøvere, noe som gir alle mulighet til å finne utfordringer på sitt ferdighetsnivå.
-
Sterk dugnadsånd: Anlegget er bygd og vedlikeholdt av frivillige som har lagt ned utallige dugnadstimer, noe som har skapt et høykvalitetsanlegg uten store økonomiske ressurser.
-
Suksessrik finansiering: Støtte fra Sparebankstiftelsen DNB og lokale entreprenører har vært avgjørende for å finansiere og oppgradere anlegget.
-
Kontinuerlig forbedring: Gjennom kontinuerlig utvikling, inkludert rydding av skog og bygging av permanente jordkuler, har anlegget blitt en sentral arena for norsk freestyle og snowboard.
-
Bærekraftig drift: Fokus på bærekraft og effektivitet, som snølagring over sommeren, sikrer gode forhold tidlig i sesongen og stabil drift av anlegget.
Referanser
Artikkelen er skrevet med god hjelp fra Jan Lyngen og Dombås idrettslag. Tusen takk for støtten!
