Rulleskiløyper med skog rundt
Inngang til skistadion. Vegger av tre.
Rulleskianlegg med skibro.
Skibro for rulleski.
Tre bilder. Skiløype, rulleskiløype, og agilitybane til hund
Kustgressbane med rulleskiløype rundt og et klubbhus bak.
Asfaltert rulleskiløype med skog på hver sin side
Fire snøkanoner som produserer snø om natten
Lanser som produserer snø til skianlegg
Skianlegg i solnedgang
Tre bilder. Logo Lillomarka Arena. Snøproduksjon i skyløype. Skiløype opp bakke.
Lager med snøkanoner
Hus som bygges. Stilas rundt.
Tre bilder av bygging av rulleskiløype.

Lillomarka Arena

Årets idrettsanlegg 2022

Lillomarka Arena er et inkluderende helårsanlegg med fokus på breddeidretten, og er så bra at det ble kåret til Årets idrettsanlegg 2022. Grunnen til det finner vi anleggets brede utvalg av utendørsaktiviteter, ivaretakelse av miljøaspektet, og dets inkluderende profil.

Bakgrunn

Lillomarka skiklubb er initiativtaker bak Lillomarka arena, og har i lang tid jobbet hardt for å realisere anlegget. I begynnelsen lå fokuset på mindre oppgraderinger av et allerede eksisterende anlegg, men etter et godt samarbeid med kommunen, kunne ordfører i Oslo, Raymond Johansen, i 2018 innta det helt nye helårsanlegget øst i byen. Og i 2022 ble kronen på verket satt i form av utmerkelsen "Årets idrettsanlegg".

Langvarig prosess

Det ble gjennomført et forprosjekt i 2012 som et samarbeid mellom bydel Grorud og Bymiljøetaten, der forprosjektet ble brukt som underlag til reguleringsarbeidet. Prosjektet Oslo 2022, en kommunal etat som stod for planleggingen av kandidaturet for vinter OL i Oslo, hadde Lillomarka arena som en sentral del av  anleggsplanene, men OL-anlegget ble etter hvert planlagt til å ligge utenfor Groruddalen. Da ble det fra politisk hold lovet at Lillomarka arena likevel skulle gjennomføres. Etaten Oslo 2022 ble lagt ned høsten 2014 etter at OL-planene strandet, og som en erstatning ble Kultur og idrettsbygg (KID) ble opprettet i 2015. Det ble i den forbindelse nok en gang startet et arbeid med nytt forprosjekt i regi av KID.

Helårsanlegg for langrenn, skiskyting og orientering

KID mottok våren 2015 bestilling på forprosjektet, kalt Lillomarka Arena, ​​​​fra Bymiljøetaten (BYM). Lillomarka Arena skulle bli et helårs idretts- og aktivitetsanlegg tilpasset trening og konkurranser innen langrenn, orientering, hundesport og skiskyting. Bevilgning til gjennomføring av prosjektet ble gitt i to omganger, og arbeidet inkluderte dermed to kontrakter, begge med entreprenør Steen og Lund AS.

Anlegget

Lillomarka Arena ligger i Lillomarka i Grorud bydel, nordøst i Oslo kommune.  

Anlegget er et helårs idretts- og aktivitetsanlegg beregnet for breddeidrett, og består av 3 km ski/rulleskiløype, standplass for skiskyting, fasiliteter for orientering, og en kunstgressbane spesialtilpasset for agilitytrening for hund. Det er også anlagt parkeringsplass og driftsvei for anlegget. 

Langrenn og skiskyting

Der det tidligere kun var skiløyper for bruk vinterstid, har det nå blitt anlagt en asfaltert rulleskitrasé. Denne består av en hovedløype på 3 km, men med en rekke muligheter for variasjoner i form av ulike sløyfer og utstikkere. Rulleskiløypa har muliggjort bruk av løypenettet både vinter- og sommerstid, der asfaltdekket medvirker til at det nå kreves langt mindre snø for å anlegge løyper enn før.

Tilknyttet rulleskiløypa finnes et avansert snøproduksjonsanlegg, samt at selve traseen er lyssatt med 80 lysmaster, med tilsammen 110 lysarmaturer.

Tilrettelagt paraidretter

Anlegget er spesielt tilrettelagt for paraidretter. Løypenettet er blant utformet slik at en av løypesløyfene er helt flat, mens de andre har varierende hellingsgrad. Utøverne kan dermed velge sløyfe utfra egne ønsker og forutsetninger.

Velutstyrt standplass

For skiskytterne er det anlagt 50 m standplass med 19 mekaniske blinker, og en egen bod ved siden av hvor anlegget kan styres. Tilknyttet standplassen finnes også et strafferundeområde.

Både standplassen og strafferundeområdet er lagt opp for helårsbruk, samt tilrettelagt for egentrening for løpere med godkjent våpenkurs. Alle blinkene er tilkoblet en egenregistrering av antall skudd, samt at treffsikkerheten fanges opp av systemene. Det har medvirket til at anlegget også er et godt tilskudd for toppidretten, ved siden av å tilfredsstille kravene fra bredden. 

Blinker til skiskyting
Det nye skiskytteranlegget. Foto: Øyvind Mobakken

Orienteringsanlegg

Lillomarka arena fungerer som utgangspunkt for orienteringstrening i regi av Lillomarka Orienteringslag, der de har flere orienteringskart med arenaen som som startpunkt. Det er bygget en egen bod til orienteringsklubben for oppbevaring av utstyr.

Agilityanlegg

Lillomarka Arena byr på aktiviteter for både to- og firbente. Kunstgressbanen på 2400m² er spesialtilpasset agilitytrening for hund, og benyttes av Stovner hundeklubb. De arbeider for ansvarsbevisst hundehold i byen, i form av en utstrakt kursvirksomhet. Sand er benyttet som ifyllsmateriale. 

Arenabygg, skibro og snøproduksjonsanlegg

I tillegg til de rent idrettslige anleggene er det også bygget arenahus, skibro med driftshus, og anlegg for snøproduksjon.

​​​​​​Arenahuset 

Arenabygget innholder varmestue m kafé/møterom, oppholdsrom for hundeklubben, kjøkken, kiosk, toaletter og garderober med to dusjer i hver, sekretariatrom for speaker og tidtaking, 200m² stort lager. Huset fungerer som klubbhus for Stovner hundeklubb, Lillomarka Orienteringslag, Lillomarka Skiklubb, Oslo skiskytterlag og Høybråten og Stovner langrenn

Kombinert skibro og driftshus

Skibroen fungerer som selve inngangen til arenaen. Skibroen er en kombinasjon mellom bro og driftshus,  består av et asfaltdekke lagt ove garasje for prepareringsmaskin, lager, tekniske rom og driftssentral for snøproduksjon. 

Snøproduksjonsanlegget

For å kunne snødekke løypene og stadion trengs det rundt 15 000 m³ med kunstsnø, noe som krever omtrent 10 000 m³ vann. Vannet hentes fra Badedammen, et lite tjern ikke langt fra arenaområdet. 

Anlegget benytter seg av fem automatiske viftekanoner. Viftekanonene kan fjernstartes og -stoppes fra datamaskin, noe som gjør dem enkle å drifte. Likevel er det nødvendig med vakthold under bruk av viftene, i form av en turnusordning der frivillige foreldre bidrar. 

I tillegg til de fem viftekanonene, er det også plassert ti lansekanoner langs løypene. Hver lanse dekker en radius på omtrent 50 meter. Både vifte- og lansekanonene er koplet til uttak for vann og strøm, som ligger i kummer langsmed løypene. 

3 bilder: Fem snøkanoner, snøproduksjon i løype, og et skilt med teksten "Snøproduksjon pågår".
Snøkanonene. Foto: Øyvind Mobakken

Miljøhensyn

I planleggingen og byggingen av anlegget er det tatt flere miljøhensyn, et satsningsområde som har vært spesielt viktig da anlegget ligger innenfor markagrensa. Det har blitt lagt vekt på å ta hensyn til naturen i utforming og bygging av anlegget, blant annet gjennom å gjøre minst mulig inngrep i landskap, samt bevare grøntområder og gangstier. Løypetraséene følger terrenget, og bygningene er integrert i landskapet gjennom valg av materialer og farge på fasadene.

Prosessen

På bakgrunn av prosjektets størrelse og omfang, fikk Lillomarka arena bevilgning til gjennomføring i to omganger (juni og desember 2016). Gjennomføringen av anlegget foregikk i perioden høst 2016 - desember 2020, men arbeidet måtte rigge ned i to perioder. Arenaen var åpningsklar til julen 2020.

Utfordringer på veien

Fram mot realisering møtte prosjektet på flere utfordringer, blant annet knyttet til en tomt sentralt plassert på arenaen. For å kunne gå videre med prosjektet ble det sommeren 2018 gjennomført ekspropriasjon av den private tomten som lå sentralt plassert i anlegget, der fylkesmannen ga prosjektet forhåndstiltrede til tomten vinteren 2019.

I tillegg til den ovennevnte tomten, møtte prosjektet også på enkelte problemer når det gjalt etableringen av snøproduksjonsanlegget. Utfordringene var knyttet til at det var vanskelig å innhente kompetent bistand til prosjekteringe, ettersom det var lite erfaring hos eksterne leverandører. 

Tiltak for håndtering av bly fra ammunisjon

Høsten 2019 var det stort fokus på landets skytebaner som kilder til forurensning av bly fra ammunisjon. Fylkesmannen vurderte forurensningspotensialet ved opparbeidelse av en skiskytterarena som så stort at de stilte krav til tillatelse etter forurensningsloven §11. Prosjektet måtte omprosjektere skiskytterarenaen slik at den tilfredsstilte definerte krav for håndtering av bly i ammunisjon. Fylkesmannen gav vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til tiltak og drift av skiskytterarena vinteren 2020.

Brukerinnvolvering

Brukerne har vært involvert og engasjert i både planlegging og gjennomføring. Ettersom anlegget skal brukes av hele fem idrettslag med delvis ulike interesser, ble det etter hvert gjort en avtale med brukerne om at kommunen skulle ha én person å forholde seg til som skulle representere alle brukerne. Det ble gjennomført et grundig arbeid ved gjennomføringen av løypetraseer, der ressurspersoner fra skiklubben, kommunens egne ansatte fra driften av Holmenkollen skianlegg, og folk fra skiforbundet (langrenn og paraidrett) var involvert. Ved utformingen av skiskytterstadion var skiskytterklubben sterkt involvert.

Driftskompetanse avgjørende i både planlegging- og gjennomføringsfasen

For at anlegget skal kunne fungere godt i drift, er det avgjørende å inkludere personer med kompetanse på drift og bruk av anlegget både i planleggings- og gjennomføringsfasen. Det er mange detaljer som avgjør om anlegget blir brukervennlig, detaljer prosjektleder ikke kjenner til uten hjelp fra ulike ressurspersoner. Et godt samarbeid med de fremtidige brukerne, og god bruk av kommunens egen eksperter var avgjørende for prosjektet Lillomarka arena. En entreprenør med ønske om å lage et godt anlegg var også til stor hjelp.

Økonomi og finansiering

Prosjektet fikk finansiering i to omganger, investeringskostnaden var på til sammen 83,3 millioner kroner eks. mva. Av dette var 3,9 millioner spillemidler og 2,2 millioner programsatsingsmidler fra Kulturdepartementet.

Driftskostnader i 2022 var ca. 3 millioner eks. mva. Oslobygg KF hadde kostnader på 1,4 millioner til drift og vedlikehold av bygningsmasse og teknisk infrastruktur. I tillegg kommer Bymiljøetatens og Lillomarka skiklubbs kostnader til bemanning, strøm og maskinkostnader.​​​​

Drift

Anlegget eies av Oslobygg KF, og leies ut til Bymiljøetaten (BYM). Oslobygg drifter og vedlikeholder bygg og tekniske anlegg med serviceavtaler, der BYM for eksempel har inngått driftsavtale med Lillomarka skiklubb som regulerer den daglige driften av anlegget. F.eks. er snøproduksjon et samarbeid mellom BYM og klubb, mens BYM preparerer løyper og har ansvar for vedlikehold av grøntområder. De øvrige aktørene bruker anlegget i med utgangspunkt terminlista for anlegget og avtale med Lillomarka skiklubb.

Kompetanse

Kompetanse som kreves er relatert til generell drift av skianlegg, som snøproduksjon og preparering med preppemaskin. Videre er det nødvendig med noe byggteknisk/teknisk kompetanse for å ivareta bygningsmasse og teknisk infrastruktur (lysanlegg, snøproduksjonsanlegg, skytebane etc).

Ressurskrevende snøproduksjon

Snøproduksjon er den mest ressurskrevende enkeltoperasjonen i løpet av et driftsår, og innebærer døgnkontinuerlig bemanning i perioden produksjon pågår. Snøproduksjonsanlegget er siste år utvidet med to nye kummer/påkoblingspunkter for snøkanoner, som reduserer behovet for utkjøring. Dette bedrer effektiviteten og gjør driften mer bærekraftig i form av mer hensiktsmessig snølegging. Bedre mulighet til å flytte på kanoner underveis i produksjonsperioden vil kunne effektivisere driften ytterligere.

Renhold og vedlikehold

Renhold gjennomføres av klubben som har driftsavtale på anlegget. Vedlikehold på bygg, asfalt/rulleskiløype, skytebane og tekniske anlegg utføres av Oslobygg KF (eier). Vedlikehold på grøntområder utføres av Bymiljøetaten, som forvalter uteområdene unntatt sportsflater.

Nøkkelpunkter

Anlegget er kompakt, enkelt tilgjengelig gjennom nærhet og gode parkeringsmuligheter, og ligger samtidig godt skjermet og oppleves dermed som del av naturen i området. Gode lokaler for klubb, samt driftslokaler er ivaretatt på en god måte og integrert godt i anlegget. Anlegget har stor sambruk av ulike grupper (langrenn/skiskyting, orientering, agility, barnehager/skoler osv.).