Fysak Åsane

Fysak Åsane har et areal på 1800 m², og består av tre hovedelementer:

• Skateanlegg: Ca. 350 m². Bygget i tre på betongdekke med hopplinje, wallride, betongcurbs, rails og andre street-elementer. Passer til vanlig skating, samt scoot, inlines og BMX. I tillegg er det bygget en minirampe - perfekt for å øve seg på å skate.
• Gamingzone: Velutstyrt gamingrom med 19 PC-stasjoner og flere konsoller. Drives av Åsane Ungdomslag/ Åsane Gaming.
• Acroareal: Område tilrettelagt for tricking og annen akrobatikk og lek, og består av turngulv, hoppepute og tjukkaser.
• Ballareal: En tredjedel av den tidligere håndballhallen er beholdt til ballspill. Rigget klar for basketball, men også mulig å rigge til med nett eller mål.

GAMING: Ett av hovedelementene i Fysak Åsane er gaming, der kommunen har kjøpt inn en rekke stasjonære PC-er og konsoller. Det har blitt tatt godt imot av bydelens ungdom. Foto: Fysak Åsane

I 2021 kunne Bergen kommune invitere til storslått åpning av Åsane Arena, et praktanlegg for en rekke idretter, med seks idrettshaller og en fotballstadion. Med åpningen forsvant også behovet den gamle flerbrukshallen i bydelen, Åsanehallen - der tomten ifølge rekkefølgekravene skulle selges. 

Men noen smarte hoder i Bergen kommune ville det annerledes. I 2019 tok flere politikere til orde for å beholde Åsanehallen, til bruk som et fysak-hus - et konsept kommunen allerede hadde gode erfaringer med. Direktør for kommunens idrettsetat, leder for aktivitetsavdelingen og avdelingsleder for Fysak-husene bakte opp ideen, og fikk etterhvert politisk gjennomslag. Parallelt jobbet man med en løsning fir å kunne oppfylle rekkefølgekravene på andre måter enn å selge tomta Åsanehallen stod på.

De tre leverte så skisser til hvordan hallen kunne omdannes til Fysak-hus, og satte i gang en politisk debatt om forslaget - noe som alvor gjorde hallens framtid til et betent tema.

OMBRUK: Det er en ingen ekstravaganse over Fysak Åsane – her har man tatt i bruk en gammel håndballbane, og gjort det beste ut av det. Det har blitt både bra og kostnadseffektivt! Foto: Fysak Åsane

Årsmøtet i Bergen idrettsråd krevde at hallen skulle gjenåpnes for den organiserte idretten, og kort tid etter vedtaket om å etablere et midlertidig Fysak-hus, varslet idretten omkamp om hallens fremtid. Det endte opp med at 200 barn og andre medlemmer ble mobilisert til å gå i fakkeltog, med plakater og kamprop, i håp om å få bevare hallen for den organiserte idrett.

Politkerne valgte likevel å stå på sitt, og fortsette med planen om å etablere et fysak-hus. For i tillegg til nye Åsane Arene, forelå det også planer om å etablere flere tradisjonelle flerbrukshaller i bydelen - og sånn sett var det tid for å dekke oppunder behovene til den egenorganiserte idretten.

Dermed kunne byggingen av nok et Fysak-hus starte, der Fysak Åsane ved hjelp av 6 500 egeninnsatstimer fra aktivitetsavdelingen i Bergen kommune. De to andre FYSAK-aktivitetshusene ble stengt en lengre periode for å dekke opp disse timene.

Selv om det ikke ble noe tomtesalg tilbake i 2019, er Fysak Åsane fortsatt bare et midlertidig idrettsanlegg, da tomten skal selges i fremtiden. Akkurat når dette skal skje, er ikke bestemt per mars 2025.

Fysak Åsane kostet ca. 8 millioner å realisere, finansiert med budsjetterte midler over kommunens aktivitetsbudsjett.

Det er Bergen kommune som har ansvaret for driften av Fysak-husene, der de har valgt en driftsmodell som bygger på å benytte seg av kommunalt ansatte istedenfor frivilligheten. Valget bunner ut i sikkerhet- og driftshensyn, i tillegg til å sikre trygge rollemodeller ved anleggene. 

Fysak Åsane har en bemanning på 4,13 og årlige driftskostnader på 3,5 millioner.

De ansatte på Fysak-byggene har ansvaret for alle typer driftsoppgaver, som renhold, vedlikehold, oppfølging og utvikling av aktivitetstilbudene og miljøarbeid. Utviklingen av et godt aktivitetstilbud står for en betydelig del av driften, og er tidkrevende. De ansatte har kompetanse innen blant annet idrettsfag, folkehelse, kunst, barn og ungdomsarbeid og idrettsanleggsfag. Noen av stillingene er deltid, og det rekrutteres godt blant studenter innen ulike høyskolefag.

Fysak holder åpent fra 10-22 hverdager og 12-20 i helgene, og er kun stengt på røde dager. På dagtid er det mest skoler og barnehager og ulike institusjoner som bruker Fysak-husene. Anleggene er gratis å bruke, og kan bookes av eksempelvis ungdomsgrupper og organisasjoner. De kan også leies til bursdagsfeiringer og lignende. Da faktureres et lite leiebeløp.

RAILS: Skatearealet er lagt opp til å passe flest mulig, men selv de beste får utfordret seg i Fysak Åsane. Her representert med en rail. Foto: Fysak Åsane

Fysak Åsane har blitt et vellykket anlegg på grunn av flere faktorer - listet opp under:

Politisk vilje

Som beskrevet tidligere var det en kamp mellom den organiserte idretten og Bystyret i Bergen om hva den gamle Åsanehallen skal brukes til, men politikerne var ikke i tvil: Det bydelen trengte aller mest var et sted for den egenorganiserte idretten. At man kunne slå fast dette med tall og fakta, forsvarte politikerenes valg om å gå for et Fysak-hus.

Ombruk

Ombruk har vært en viktig suksessfaktor, og har bidratt til store kostnadsreduksjoner sammenlignet med å bygge en nytt aktivitetshus. Samtidig er ombruk også et godt valg i et klimaperspektiv, samt tidsbesparende.

Kommunale ildsjeler

I etat for idrett i Bergen kommune er det flere som har jobbet med Fysak-husene over en lengre periode og vet hva som er mulig å få til, og hvordan de skal gå frem for å tilrettelegge for egenorganiserte aktiviteter. Et eksempel på det er det siste tilskuddet til Fysak-byggene, Fysak Åsane, som ble realisert på tross av svært lite økonomiske midler og med kreativ bruk av arbeidskrefter. De ansatte i etaten la inn 6500 egeninnsatstimer for å bygge deler av anlegget. 

Et suksesskriterie var også at de ansatte hadde god kompetanse på bygging av skatepark, og hadde tett dialog med miljøene i utvikling av de ulike aktivitetsflatene.

Medbestemmelse og utforming av anlegg

Fysak-husene fremhever betydningen av å involvere barn og unge i utformingen av aktivitetshus. Gjennom workshops og undersøkelser får barn og unge muligheten til å bidra med ideer og innspill, noe som resulterer i et anlegg som imøtekommer deres ønsker og behov. 

Denne formen for involvering bidrar ikke bare til å skape et aktivitetshus som er tilpasset målgruppen, men også til å styrke tilhørighet og engasjement blant brukerne. Ved å involvere barn og unge i planleggings- og utformingsprosessen, kan kommuner skape aktivitetshus som er mer attraktive, populære og effektive i å møte målsettingene knyttet til fysisk aktivitet, sosial inkludering og trivsel for barn og ungdom.

Driftsmodell

Et moment de ansatte i etaten trekker frem som viktig er at driften av Fysak-husene ikke skal bygge på frivillighet, men at det alltid skal være lønnede miljøarbeidere og aktivitetsutviklere på stedet. Dette skaper en trygghet for besøkende og forutsigbart og bredt åpningstilbud.

Lavterskel

Et lavterskeltilbud er en sentral suksessfaktor fordi det bidrar til å øke inkludering og engasjement i fysisk aktivitet. Et lavterskeltilbud gjør det enklere for mennesker med ulik bakgrunn og ferdighetsnivå å delta i fysisk aktivitet. Dette kan være spesielt viktig for de som kanskje ikke har tilgang til, eller føler seg komfortable med, mer tradisjonelle eller organiserte idrettstilbud.

Inkluderende miljø

Inkludering er en nøkkelfaktor for aktivitetshusenes suksess, da det skaper et miljø hvor alle føler seg velkomne og kan delta uavhengig av bakgrunn og ferdigheter. Med et bredt tilbud av aktiviteter tilpasset ulike aldre og ferdighetsnivåer, samt tilgjengelige og tilrettelagte fasiliteter, blir FYSAK-husene inkluderende møtesteder som gir alle en positiv opplevelse.

Forbildeanleggartikkelen er utarbeidet med utgangspunkt i informasjon hentet inn av Tverga, samt deres artikkel om anlegget. Den kan du lese her: Fysak Åsane - Tverga.no (publisert 30.10.2024).