Logo NTNU

Hvordan kan arkitekten være fasilitator for tidligfase i byggeprosjekter

Masteroppgave fra NTNU 2022

Basert på stortingsmelding 28: "Gode bygg for eit betre samfunn", er det skrevet en masteroppgave om arkitektens rolle i byggeprosjekters tidligfase. Oppgaven er blant annet skrevet med utgangspunkt i et hospiteringsopphold i Danmark, og den viser at det er rom for en "tidligfasearkitekt" som fasilitator tidlig i byggeprosjekter.

Sammendrag direkte kopiert fra rapporten

"Samfunnet er stadig i endring som påvirker både våre bygde omgivelser og hvordan vi som mennesker opptrer og fungerer i hverdagen. Disse endringene gjør at det stadig stilles større krav til tverrfaglig samarbeid, effektive prosesser og hensiktsmessig bruk av samfunnets ressurser. Regjeringen har gjennom stortingsmelding 28 satt fokus bedre samarbeid om kompetanseutvikling i byggenæringen noe som har utløst en rekke prosesser som skal fylle det oppståtte vakuumet. Det er her denne oppgaven også har plassert seg for å se på muligheten for å bidra.

Oppgavens problemstilling er «Hvordan kan arkitekten være fasilitator for tidligfase i byggeprosjekter». Problemstillingen og tilhørende forskningsspørsmål er utarbeidet med utgangspunkt i forfatteren sin interesse og søken etter en arbeidsmetodikk som kan være med å besvare spørsmålet. For å besvare problemstillingen er det blitt anvendt en abduktiv tilnærming, der en litteraturstudie er gjennomført for å se på det teoretiske aspektet. For å bygge det empiriske grunnlaget har det blitt gjennomført en casestudie i form av et hospiteringsopphold i Danmark, intervjuer, samtaler og en spørreundersøkelse.

Resultatene fra intervjuene skaper en forståelse for en praktisk anvendbar arbeidsmetodikk i tidligfase utviklingen av byggeprosjekt. Brukerinvolvering pekes på som en sentral og viktig brikke som bør fasiliteres i tidligfase og kommer frem at respondentene ser behovet for transparens i arkitektens arbeidsprosess i den hensikt at dette skal skape et sterkere eierskap hos de medvirkende brukerne. Dette igjen vil øke sannsynligheten for fornøyde sluttbrukere, som innebærer økt sannsynlighet for et tilfredsstillende resultat. Fra hospiteringsoppholdet er de viktigste funnene økt forståelse for en anvendbare verktøy i tidligfase, deriblant prosjektparadokset, perspektivpaletten, fokus på å innhente viden og bruke referanseprosjekter til å skape forståelse. Spørreundersøkelsen var det tre av syv som svarte på, og de viktigste funnene var fokuset på en grundig forventningsavklaring i tidligfase og fasilitators evne til å lytte ble påpekt som veldig viktig. Samtalene hadde ulike fokus der noen viktige tema var arkitektens rolle, tidligfase, fasilitering og arbeidsmetodikk.

I diskusjonsdelen trekkes forskningsspørsmålene inn som ulike brikker som skal belyse ulike aspekter av problemstillingen, i den siste seksjonen i diskusjonsdelen blir disse brikkene satt sammen. Diskusjonene som blir ført handler i stor grad om hvordan en kan forstå tidligfase, i hvilken grad det er behov for en fasilitator i tidligfase, er dette en rolle som passer arkitekten. Videre diskuteres arkitektens potensiale i tidligfase og hvordan dette kan kobles til fasenormen og stortingsmelding 28. Behovskvadranten som er en egenutviklet modell inspirert av Joharis vindu blir også diskutert i denne delen.

Oppgaven konkluderer med at det er rom for en arkitekt som fasilitator i tidligfase, i form av en tidligfase arkitekt. Slik rollen ser ut i dag har den visse mangler, men det konkluderes med at arkitekten kan lære av design thinking prosessen for å øke sin forståelse brukernes behov og hvordan de kan involveres på en mer hensiktsmessig måte. Det presenteres også helt konkrete verktøy som kan benyttes av tidligfase arkitekten som fasilitator. Helt avslutningsvis blir det presentert noen anbefalinger til videre arbeid og noen egne refleksjoner."

Lese rapporten i sin helhet?

Du kan lese hele rapporten ved bruke "Last ned eksternt"-boksen til høyre på denne siden.