Lurer du på hvorfor det er relevant å snakke om kvinner og idrettsanlegg? Er du bevisst på hvem du bygger idrettsanlegg for, og hvem som involveres i utviklingsprosessen? Lær mer om dette i denne artikkelen!
Hvorfor snakke om kvinner og idrettsanlegg?
Man har i årevis sett en skjevfordeling i bruk av idrettsfasiliteter mellom gutter og jenter. På 1960- tallet var det dobbelt så mange menn som kvinner som var fysisk aktive. Anlegg for fysisk aktivitet ble derfor bygget ut i fra mannlige standarder.
Siden den gang har andelen kvinner og menn som er fysisk aktive jevnet seg ut, og i dag er det like mange kvinner og menn som er fysisk aktive. Til tross for dette bygges fortsatt anlegg etter tradisjonelle standarder.
Nyere forskning viser en tendens til at færre jenter vil delta i idrettslag, og at flere begynner å trene egenorganisert. Spesielt endres jenters bruk av idrettsfasiliteter i tenårene, hvor færre og færre bruker tradisjonelle idrettsfasiliteter, mens flere heller velger tilgjengelige og fleksible rammer som veier, gater, natur, og treningssentre.
Egenorganisert aktivitet i skolen
Man ser også en svært stor forskjell i hvem som besøker utearealer for egenorganisert idrett: Mer enn to av tre er gutter. Danske observasjonsstudier av byrom for aktivitet peker i samme retning.
Skjevheten har i tillegg blitt observert i aktivitetsnivå i skolegården, hvor aktivitet i hovedsak er guttedominert.
Generelt ser man at spesielt fotballbaner domineres av gutter.
Så hva kan gjøres?
Forskning viser at jenter og unge kvinners deltakelse i idrett og fysisk aktivitet i stor grad er avhengig av anleggets arkitektur, hvilke aktiviteter som tilbys og hvordan aktiviteten organiseres.
Arkitektur:
- Når vi bygger idrettsfasiliteter med jenter i fokus, er det viktig å ha fokus på trygghet, kvalitet og estetikk.
- Vi må vurdere lokasjonen og tilgjengeligheten til fasiliteten, samt skape sosiale soner som går utover bare en enkel benk ved inngangen.
- Prosjektutvikling bør ta hensyn til hvem vi vil at sluttbrukerne skal være.
Organisering:
Fellesskap er viktig for deltakelse og påvirkes av relasjoner mellom sosiale soner og aktivitet. I idrettsanlegg finnes det tre typer sosiale soner: integrert i aktivitet, ved kanten av aktivitetsområdet og adskilt fra aktiviteten.
- For å få flere jenter involvert i aktive fellesskap, må vi skape et fellesskap som appellerer til alle.
- Vi bør invitere jenter inn i fellesskapet ved å ha sosiale soner integrert i aktivitet, forstå deres fellesskap og kulturelle barrierer, og engasjere kvinnelige rollemodeller som trenere.
- Det er også viktig å skape et trygt miljø uten prestasjonspress, og fysiske rammer må samvirke med organisering.
Aktiviteter:
- Aktivitetene bør tilpasses lokale forhold og behov, og jenter bør involveres i valg av aktiviteter.
- Det er viktig at jenter opplever rask progresjon og at aktivitetene skiller seg fra barndomsaktiviteter.
- Vi må huske at jenter og gutter er forskjellige og har ulike interesser og behov.
Vil du lære mer om fasiliteter til jenter og unge kvinners fritidsliv?
Lokale og Anlægsfonden (LOA-fonden) har i flere år forsket på jenter og idrettsanlegg. Informasjonen denne artikkelen er basert på, er hentet fra webinaret "Nye faciliteter til piger og unge kvindersfritidsliv", avholdt av LOA-fonden 16. august 2023. Slides fra webinaret kan lastes ned og leses i sin helhet via "Last ned"-boksen til høyre.
Oversikt over forskningen denne artikkelen baseres på, finner du via denne lenken Piger, idræt og faciliteter – undersøgelser, rapporter og artikler (LOA-fonden.dk).
På LOA-fondens nettsider kan du også lese mer om dagens forskning og prosjekter knyttet til Jenter, ungdomsliv og idrettsfasiliteter (LOA-fonden.dk).
