Denne rapporten omhandler idrettsanlegg i Jämtland og Trøndelag og har bakgrunn i et samfunnsvitenskapelig forskningsprosjekt, startet i 2009/2010. Formålet med rapporten har vært å belyse koblingen mellom lokalsamfunnet og idrettsanlegg.
Sammendrag
Formålet med rapporten har vært å belyse koblingen mellom lokalsamfunnet og idrettsanlegg, med tanke på hvordan anlegget kan påvirke næringslivsutviklingen, attraksjonskraft, identitet og andre samfunnsfaktorer som bidrar til engasjement og befolkingens lojalitet til landsbyen sin. Selv om det er fremfor alt anlegget som har blitt studert, har fokus ligget på betydningen av anlegget sett fra andre deler enn idretten: møtet mellom mennesker og den symbolverdi som anlegget kan ha.
De seks studerte anleggene har vært:
- Stod samfunnshus og hall
- Röjsmohallen i Järpen
- Jämtkraft arena
- Ranheim friidrettshall
- Föllinge allaktivitetshall
- Verket i Røros
Hvordan kan idrettsanlegg bidra til samfunnsutviklingen?
Rapporten konkluderer med at de forskjellige idrettsanleggene på mange måter bidrar til samfunnsutviklingen i respektive lokalsamfunn, men at utviklingen kunne styrkes hvis:
- De gode møteplassene tilpasset seg flere samfunnssektorer
- Brukere fra flere forskjellige sektorer ble involvert i hele bygg- eller ombyggingsprosessen
- Mål og visjoner for anlegget var basert på langsiktige og gjennomtenkte strategier
- Plasseringen tok hensyn til hvordan folk beveger seg og hvor de er
- Kostnadene knyttet til anleggene ble redusert ved å la skoler bruke dem dagtid
- Anleggene holdt en høy grad av fleksibilitet i sin fysiske utforming, men også når det kommer til adgang sett til samfunnsektorer (idrett, næring, kultur) eller forskjellige brukergrupper sett til kjønn, etnisitet, funksjonsevne etc., for å forhindre at spesifiserte grupper får monopol på anlegget.
Last ned rapporten
Du finner rapporten i arkivet "DiVA": Idrottsanläggningars betydelse - bortom idrotten!
