Bærekraftsdilemmaer – kan vi veie aktivitet opp mot miljø og økonomi?

Bakgrunn

Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT) har bidratt på flere konferanser det siste året med innlegg om bærekraftige idrettsanlegg og utfordringer med å oppnå mer bærekraftige idrettsanlegg. SIAT hadde blant annet et innlegg på Norges Håndballforbund sin anleggskonferanse i Bergen i november 2023. Der ble det tatt opp ulike dilemmaer som omhandlet hvordan idrettsanlegg skal bli mer bærekraftige i fremtiden. Presentasjonen fra konferansen finner du i "Last ned"-boksen til høyre på denne siden.  

Bærekraft er viktig å forholde seg til ved planlegging, bygging og drift av fremtidens idrettsanlegg, noe Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) tydeliggjør i sin anleggspolitikk. I NIFs anleggsplan, Idretten skal!, er ett av tre hovedmål at "Idretten vil ta et miljøansvar ved planlegging, bygging og drift av anlegg." og en av tre strategier er at "Idretten skal være en pådriver for bygging av idretts- og nærmiljøanlegg, og ha innflytelse ved utforming av alle anlegg" I NIFs langtidsplan for norsk idrett 2023–2027, Idretten vil!, er "Idrettsanlegg for fremtiden" ett av fem innsatsområder. 

Bærekraft består av tre dimensjoner, som alle må hensyntas for at en idrettsaktivitet eller et idrettsanlegg skal være bærekraftig – sosial, miljømessig og økonomisk. 

Verdien av idrettsaktivitet

Når det gjelder idrett og idrettsanlegg kan den sosiale dimensjonen vurderes i forhold til hvor mye aktivitet og hvor mye verdi idretten og idrettsanleggene skaper for brukerne. Verdibegrepet er sentralt, men det er utfordrende hvordan vi kan vurdere, og spesielt kvantifisere, den verdien som skapes gjennom aktiviteten i idrettsanleggene. Hvor mye håndballaktivitet klarer vi å skape ved å bygge en ny håndballhall? Hva er verdien av denne aktiviteten på kort og lang sikt?

Her har Vista Analyse, på oppdrag fra NIF, vurdert nytten idrettsanlegg skaper i et samfunnsperspektiv gjennom økt arbeidsinnsats og bedre helse. Deres konklusjon er at én investert krone i idrettsanlegg gir tre kroner i samfunnsøkonomisk avkastning. Da er kun nytte gjennom arbeidsinnsats og helsegevinster som vurdert, ikke andre aspekter av verdi kommer i tillegg. 

Rapporten til Vista Analyse kan du lese i sin helhet på godeidrettsanlegg.no: Rapport: En krone investert i idrettsanlegg gir tre kroner tilbake.

Økonomiske begrensninger og livssykluskostnader

Økonomi ved anleggsbygging er ofte begrenset til hva prosjekteier (ofte kommune eller et idrettslag) har av finansieringsmidler, i tillegg til hva spillemidlene og momskompensasjon kan bidra med. Ved økonomisk beregning blir ofte anleggets byggekostnader vurdert, men med tanke på bærekraft bør en i større grad være opptatt av anleggets livssykluskostnad.

Livssykluskostnad er et idrettsanleggs kostnader gjennom både prosjektering, bygging, drift og vedlikehold. Noen økte kostnader i byggefasen, knyttet til energieffektive tiltak, kan føre til lavere driftskostnader over tid. Dette vil bidra til en reduksjon av idrettsanleggets totale livssykluskostnader.

Oversikt over fasene i prosjektveilederen

Dersom du ønsker mer informasjon om fasene i anleggsprosjekter, samt hvordan du kan ta hensyn til livssykluskostnader, anbefales Prosjektveilederen til godeidrettsanlegg.no.

Miljødimensjonen: Alt fra arealbruk til nullutslippsbygg

Miljødimensjonen dreier seg i stor grad om bruk av nye landområder, bruk av materialer og bruk av energi og vann gjennom levetiden til anlegget, i tillegg til transportbehovet aktiviteten i anlegget genererer.

Vi går i retning mot bygninger som skal produsere like mye eller mer energi enn de bruker gjennom livsløpet. Andre tiltak er miljøvennlige materialer med mindre CO₂-avtrykk, gjenbruk av materialer og transformasjon av eksisterende bygg fremfor å planlegge med nybygg hver gang. Innenfor miljø vil også CO₂-regnskap for idrettsanlegg gjennom levetiden, bruk av energi og bruk av byggematerialer stå sentralt.

Dilemmaet: Balansering av aktivitet, miljø, og økonomi

I forbindelse med beslutninger om prioritering av idrettsanlegg står vi overfor et dilemma i det å vekte økt aktivitet opp mot miljø og økonomi. Et sentralt spørsmål er «Hvordan kan vi skape mest mulig aktivitet innenfor begrenset økonomi og med minst mulig påvirkning på miljø?» Dette dilemmaet krever nøye vurdering i valget av investeringer for fremtidige anlegg: Det er avgjørende å finne balansen mellom disse faktorene for å sikre mest mulig aktivitet innenfor tilgjengelige ressurser. Bevissthet rundt dette dilemmaet er kritisk i enhver beslutningsprosess og prioritering ved idrettsanleggsprosjekter.

Når en fylkeskommune skal prioritere tildeling av spillemidler eller når en kommune skal prioritere mellom ulike typer anlegg bør alle tre dimensjoner av bærekraft veies. Spesielt spørsmålet om miljøperspektivets rolle i forhold til økonomiske og sosiale hensyn er sentralt i prioriteringen av midler til anlegg. Er en villig til å bruke ekstra penger for å få et mer miljøvennlig anlegg, dersom dette skjer på bekostning av et annet anleggs finansering, som ville skapt både annen og mer aktivitet?

Fremover: Veien mot bærekraftige løsninger

Ovenfor er det grovt skissert dilemmaer som vi må jobbe med fremover for å skape mer bærekraftige idrettsanlegg. Det å øke bevissthet rundt temaet er bare begynnelsen. For å ta for oss disse utfordringene, utarbeider SIAT et konferansepaper til CREON-konferansen sommeren 2024, som vil gå i dybden på disse dilemmaene og illustrere dem med eksempler fra forbildeanlegg. I tillegg til dette, er Kompetansenettverk for bærekraftige idrettsanlegg under etablering, etter initiativ fra fylkeskommunene i samarbeid med SIAT. Her vil denne typen dilemmaer være helt sentrale problemstillinger å studere for å finne løsninger på.

Fortsett å følge med på godeidrettsanlegg.no for fremtidige oppdateringer, dybdeartikler og praktiske løsninger for mer bærekraftige idrettsanlegg!