Barn som hopper fra bassengkanten ut i basseng.
Barn som hopper fra bassengkanten ut i basseng.
Barn som hopper fra bassengkanten ut i basseng.

Behov for en kostnadsmodell for svømmehaller for å redusere budsjettoverskridelser

Svømme- og badeanlegg er kostbare investeringer for kommuner og andre aktører som bygger slike anlegg. Mange nybygde anlegg preges av betydelige overskridelser og utsettelser, noe som gjør det avskrekkende for andre å vedta nye prosjekter. For å unngå slike utfordringer, er det et økende behov for en pålitelig kostnadsmodell som kan gi mer presise estimater og bidra til at flere prosjekter holder seg innenfor budsjettet.

Artikkelen er mer enn 3 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Et kostnadsestimat for en svømmehall kan ofte virke avskrekkende for de folkevalgte, med høye kostnader og høy grad av kompleksitet. Av denne grunn vegrer mange kommuner seg for å bygge slike anlegg, selv om behovet er stort og ventelistene på svømmekurs- og trening er lange.

Svømmehall gikk fra å koste 278 millioner til 461 millioner

Da det skulle bygges ny svømmehall i forbindelsen med utvidelsen av Bærum Idrettspark i 2019, med blant annet et 50 meters basseng, var den opprinnelige rammen på hallen 185 millioner. Når man valgte å inkludere et terapibasseng og flere fasiliteter, økte kostnaden til 278 millioner kroner, hvilket ble akseptert av kommunen og rådmannen. Det ble dermed vedtatt å gå inn for videre planlegging av svømmehallen, og tilbud ble hentet inn. Det var bare to leverandører som kom med tilbud, der fastpris før tillegg ble oppgitt til hele 461 millioner kroner. Dette var over 65% mer enn det aksepterte kostnadsestimatet fra rådmannen, og et godt eksempel på et stadig problem hvor svømmeanlegg blir langt dyrere enn først antatt.

Dette illustrerer tydelig behovet for mer realistiske kostnadsestimater for svømmehaller. En modell som tar hensyn til de mange variablene knyttet til slike anlegg vil kunne gi bedre oversikt og mer forutsigbare budsjetter, og dermed bidra til at flere kommuner tør å investere i nye anlegg.

Behov for bedre modeller basert på solid datagrunnlag

En realistisk kostnadsmodell, basert på data fra eksisterende prosjekter, ville kunne gi beslutningstakere en langt bedre forståelse av de økonomiske kravene ved bygging av svømme- og badeanlegg. Med et verktøy som tar hensyn til variabler som størrelse, fasiliteter og materialvalg, kan man redusere risikoen for store budsjettoverskridelser og gjøre det lettere å planlegge slike prosjekter.

Kostnadssprekken ved Bærum Idrettspark er ikke noe engangstilfelle, og liknende overskridelse har en sett i både Vennesla, Oppegård og Alvdal. Svømmehaller er komplekse anlegg som er vanskelige å modellere, men med et rikt datagrunnlag og stort pågangsmot håper gjengen bak modellen å skape en vanntett tjeneste. Målet er at budsjettoverskridelser ikke skal prege lokalavisene i framtiden.

SIAT, i samarbeid med OPV Consulting, har tidligere jobbet med å utvikle en kostnadsmodell for svømmehaller. Modellen skulle med enkle inngangsverdier gi realistiske estimater for kostnader knyttet til bygging av store svømme- og badeanlegg, og på den måten gi langt mer presise anslag. Prosjektet hadde som mål å samle inn verdifullt tallmateriale fra flere titalls svømmeanlegg, med støtte fra aktører som Kulturdepartementet, for å forstå de ulike variablene som påvirker totalkostnaden. Selv om prosjektet ikke lenger er under utvikling, er behovet for en solid kostnadsmodell for svømmehaller fortsatt stort. Dette behovet gjelder spesielt for kommuner som vurderer å bygge nye anlegg, men som frykter store budsjettoverskridelser.