Ramme i cortenstål og deler av stien
Bru i cortenstål over et sund
Cortenstålbru om vinteren
Grussti og skilt
Betongveg i forgrunnen og stålbru lenger bak
Et skilt står langs grusvegen og informerer om stien
Cortenstålbenk i snødekt landskap
Bildet av brua og rasteplassen på avstand
Himmelen speiler seg i brua når den blir våt, slik at den går i ett med vannspeilet
En familie nyter utsikten fra en benk

Innfallsport Jotunheimen

Tilrettelegging i samspill med naturen!

På Sognefjellet sørger Innfallsport Jotunheimen for at friluftslivet kan oppleves av alle. Tilretteleggingen har også fremhevet naturens skjønnhet, framfor å gå på bekostning av den. I tillegg fungerer turvegen skånende for naturen og bygger Jotunheimen nasjonalpark som merkevare.

Anlegget mottok DOGA-merket i 2023, en utmerkelse som deles ut av Design og arkitektur Norge (DOGA) til tiltak der design og arkitektur er brukt til å skape verdi for miljø, samfunn og økonomi.

Bakgrunn

I 2014 ble det i regi av Klima- og miljødepartementet iverksatt et prosjekt for å utarbeide en tydelig og samlende merkevarestrategi for nasjonalparkene. Målet var både større verdiskapning og forsvarlig forvaltning. Med utgangspunkt i prosjektet valgte Miljødirektoratet ut fire pilotprosjekter for utprøving og implementering av merkevaren. Blant nasjonalparkpilotene var Jotunheimen. Nasjonalparkstyret for Jotunheimen og Utladalen fikk ansvar for utforming av pilot på konseptet innfallsport, siden Jotunheimen var eneste nasjonalparken med ferdig besøksstrategi da merkevaren ble lansert.

Innfallsporter

De såkalte innfallsportene er steder som skal tilrettelegge for bruk av verneområder, til det beste for både verneområdet og brukeren. Målet er å senke terskelen for opplevelser i  tilknytning til nasjonalparkene, samt tilrettelegge for at flere kan oppleve friluftslivet. Den første innfallsporten etter ny merkevare ble bygget ved Sognefjellshytta, og sto ferdig i 2018.

Alpint klima og sårbar natur

Prosjektet hadde i tillegg som mål å reparere menneskeskapte sår i landskapet. Innfallsporten ligger på over 1400 moh., og har et alpint klima som preges av korte somre og barske vintre. Området ligger langt over tregrensa og buskvegetasjonen består av musøre, som blir bare 1,5 cm høy. Alle inngrep i landskapet har derfor lett for å bli veldig synlige. Det sårbare plantelivet er svært utsatt for tråkk.

Anlegget

Turvegen

Anlegget består av en rundløype på om lag en kilometer. Turstien går over ei bru over et sund i Fantesteinsvatnet, og rundt den vestre pollen. På land er stien opparbeidet med stedlige masser, både for å skåne naturen og av estetiske hensyn. Toppdekket på den opparbeida stien er imidlertid utført med tilført grus fra regionen. Dette skyldes krav til fysiske egenskaper for å få en mest mulig plan og fast overflate, som sikrer god framkommelighet og dermed universell utforming. Fargen på grusen er nøye tilpasset massene på stedet. All jord er tatt vare på og gjenbrukt for revegetasjon, og stein som er flyttet er tilbakeplassert med den lavdekkede siden opp. Ifølge DOGA vil naturen så godt som kunne tilbakeføres til sin opprinnelige stand dersom anlegget fjernes.

Høydepunkt

I tillegg til rundløypa er det en avstikker til et høydepunkt. På toppen er det satt opp en sikteskive, slik at folk kan orientere seg i forhold til de omkringliggende fjelltoppene. Ettersom bestigningen av et høydepunkt nødvendigvis medfører høydeforskjeller, er denne avstikkeren dessverre noe mindre egnet for rullestolbrukere, barnevogner og lignende. 

Tretrinns steintrapp på turvegen
Ettersom turvegen er opparbeidet med lokale løsmasser og stein, glir den fint inn i naturen. Bildet er fra avstikkeren opp til sikteskiva. Foto: R. Momrak​​​​​​

Dersom du ønsker bedre oversikt over anlegget, kan kart over turvegen lastes ned fra "Last ned"-boksen til høyre på denne siden: Se "Innfallsport Jotunheimen - oversiktsplan". 

Bruer

I tillegg består stien av to stålbruer. Den ene stålbrua står på søyler, mens den andre, som spenner over sundet i Fantesteinsvatnet, er en 52 meter lang hengebru. Denne er ingeniørkunst av ypperste klasse: Brua består av kun én 2,5 cm tykk stålplate, samt rekkverk. Plata er spent opp i berget på hver side av sundet, hvilket har eliminert behovet for søyler. Stålplaten som utgjør brudekket er gjort i cortenstål. Dette stålet danner en hinne av rust som beskytter mot videre rusting. Cortenstål er dermed svært bestandig. Sammen med den slanke og nette brukonstruksjonen og fraværet av brusøyler, fører dette til at konstruksjonen glir fint inn i naturen. Dette har også vært arkitektens hensikt: Konstruksjonen skal være vakker, men ikke prangende, slik at det er naturen som er i fokus.

Oppspent bru over et sund. Den våte brua og vannet speiler himmelen.
Brua er vakker, men glir inn i naturen fremfor å stjele oppmerksomheten. Foto M. Snøtun

Benker, rasteplasser og skilt

Undervegs langs stien er det benker og rasteplasser. I nordenden av hengebrua er det en spesialtilpasset benk i cortenstål, som både fungerer som sitteplass og hinder mot å gå ut på det sårbare vegetasjonsdekket på den vesle holmen i Fantesteinvatnet. Informasjonsskilt er også på plass, også disse i cortenstål.

Skilt og rasteplass ved turvegens langs vannet
Informasjonsskilt, benker og bord tilrettelegger for gode naturopplevelser, samt bredere aktivitet og mer tilbrakt tid i naturen. Foto: Kari Sveen

Tilgjengelighet og tilrettelegging

Et viktig moment med anlegget er at det skal gjøre høyfjellsnaturen tilgjengelig, også for dem som vanligvis ikke kan ferdes i slike omgivelser. Stien er mellom 1,2 og 2 meter bred, med slett overflate, ingen trinn og så lite stigning som mulig. Dermed er den tilgjengelig også for rullestolbrukere og barnevogn. Universell utforming og tilgjengelighet handler imidlertid ikke bare om nedsatt funksjonsevne, stien vil også øke tilgjengeligheten for personer med manglende utstyr, kompetanse eller erfaring innen friluftsliv.

Opparbeidet  plan turveg med grus og kantstein
Her er det kurant å ferdes både til fots, med rullestol eller med barnevogn. Foto: R. Momrak

Hengebrua beveger seg noe når den blir gått på, hvilket gir opplevelser også for svaksynte og blinde. Fra prosjekterendes side var hensikten at bruas bevegelser skulle fremheve samspillet med naturen. At turvegens underlag er variert, med både stål, betong, stein og grus, bidrar også til at turvegen gjenspeiler det varierende landskapet for dem som ikke kan benytte naturen utover den tilrettelagte turvegen.

Kanalisering skåner naturen

Ettersom det nå er en godt opparbeidet sti, kanaliseres ferdselen til denne. Dette skåner naturen; vilkårlig ferdsel sliter på den sårbare fjellfloraen, men nå får vegetasjonen stå i fred ettersom ferdsel kanaliseres til turvegen.

Det har vist seg at brukerne er svært gode til å holde seg til stien. At skillet mellom sti og terreng er såpass markant, antas som en av de viktige årsakene til dette. En annen positiv virkning av anlegget er at det fører til lite søppel og etterlatenskaper i naturen. Sognefjellshytta forteller at brukerne er svært flinke til å enten benytte søppelbøtter eller ta med seg søppelet. 

Bordgang i cortenstål
Når ferdselen nå kanaliseres til turvegen, skånes den sårbare høyfjellsnaturen. Foto: R. Momrak

Materialvalg

Utover at det er brukt lokale masser i så stor grad som mulig, er det brukt mye stål og noe betong i anlegget. Dette er gjort ettersom disse materialene har lang levetid og lite vedlikeholdsbehov. Naturen og klima blir får dermed mindre belastning som følge av vedlikehold og utskiftinger. I tillegg kan stålelementene gjenvinnes!

Benk i cortenstål
Denne vakre benken kan gjenbrukes i dobbel forstand: Både kan du sette deg på den igjen når du kommer tilbake for å nyte Innfallsporten enda mer, og materialene kan gjenbrukes hvis benken demonteres. Foto: Kari Sveen

Redusert fartsgrense

En bit av turvegen går langs Sognefjellsvegen (Fv55). På en del av denne strekningen er fartsgrensen redusert fra 80 til 60 km/t, hvilket både øker sikkerheten og reduserer biltrafikkens påvirkning på friluftsgleden. Det er sendt forespørsel til Statens vegvesen om å få utvide sonen helt til vestenden av Fantesteinvatnet.

Prosessen

Mulighetsstudie utført av Asplan Viak i 2014 dannet grunnlag for valg av innfallsport med utgangspunkt fra Nasjonal turistveg Sognefjellet. Sognefjellshytta ble valgt som hovedinnfallsport. Ved Turtagrø og ved Krossbu er det supplert med enklere tilrettelegging i form av informasjonstavler og skilt ved eksisterende parkeringsplasser.

Prosessen i korte trekk: 

  • Vår 2014 – Tilbud om status som pilot for merkevaren
  • Vår 2015 – Utlysing forprosjekt; Dronninga Landskap AS vant oppdraget.
  • DIFK Kosche AS ble involvert som ansvarlig for stålkonstruksjonene.
  • NGI v/ Tore Valstad utførte geotekniske beregninger for fundamentering av hengebrua.
  • Våren 2016 – Utlysing av anbud; Stryvo blir hovedentreprenør og Ottadalen anlegg får ansvar for terrengarbeid og turveg.
  • Byggeperiode 2016-2018​​​​​​.

Innhenting av kompetanse

Det var et godt samarbeid mellom Dronninga Landskap og de ulike fagpersonene som måtte trekkes inn undervegs i prosjektet. Anlegget krevde høy kompetanse innen arkitektur og ingeniørkunnskap, og dette måtte hentes inn ved eksternt tjenestekjøp. Statsforvalteren og Nasjonalparkstyret har ikke tilstrekkelig anleggsfaglig kompetanse for å kunne utføre et slikt prosjekt i egen regi.

Samarbeid om skånsom byggeprosess

En løsningsorientert entreprenør måtte tilpasse løsninger til stedet og byggeprosessen til en meget kort sommersesong. Prosjektet hadde tett samspill mellom praktikere og designere, slik at konkrete og praktiske løsninger ble formgitt og utformet på stedets premisser. Byggeprosessen ble gjennomført med varsomhet. «Kirurgiske» prosesser med wiresaging i berggrunnen etablerte anlegget uten byggegroper eller skader på omkringliggende terreng. For å unngå sår i terrenget og skader på vegetasjonen ble mye av bruarbeidet utført mens det var is og snødekke.

Brukerinvolvering

Brukerne av dette konkrete anlegget er ikke direkte involvert, da det først og fremst er rettet mot tilreisende turister over Sognefjellet. Tidligere generelle brukerundersøkelser for nasjonalparken har imidlertid kartlagt at en del gjester er interesserte i timesopplevelser og kortere turer, framfor de typiske lange fjellvandringene som har vært den tradisjonelle bruken av Jotunheimen.

I tillegg ligger Innfallsport Jotunheimen i tilknytning til Sognefjellshytta. Sognefjellshytta har førstehåndskunnskap om ferdselen og aktiviteten i området, og var samarbeidspartner for prosjektet fra oppstart. 

Suksess

Det ble gjort ferdselsmålinger fra Sognefjellhytta året før og året etter etableringen av turvegen. Antall passeringer økte fra 7 000 i 2017 til voldsomme 27 000 i 2019. Det har vært meget tett samarbeid og involvering av eieren av turistbedriften Sognefjellshyttta, ettersom deler av anlegget ligger inne på bedriftsområdet. Sognefjellshytta rapporterer om at anlegget er svært populært, og at anlegget gjør at en beinstrekk blir overkommelig for absolutt alle. Sognefjellshytta er også svært fornøyde med prosessen, og har ingen forbedringstiltak eller ting som burde vært gjennomført annerledes i prosessen. Å ta seg god tid til planlegging pekes også på som suksessfaktor. 

Gjestene ved Sognefjellshytta har vist stor begeistring for anlegget. Dette kan tyde på at anlegget har hatt tiltenkt funksjon: Det bygger merkevare og bidrar til at flere får oppleve friluftslivets gleder. 

Bru som er full av mennesker
Til tross for at brudekket er tynt, er brua svært sterkt. Godt er det, for turvegen er virkelig blitt populær! Foto R. Mundhjeld

At anleggsarbeidene ble tilpasset naturen og dens sesongvariasjoner trekkes fram som avgjørende for at anlegget ble realisert med minimal skade på naturen. Bruk av lokale masser, slik som stein, grus og vegetasjon, er viktig for å opprettholde balansen i naturen. Involvering av folk med lokalkunnskap var sentralt for at dette ble en suksess. 

Mer om prosessen

En mer teknisk og detaljert beskrivelse av prosessen, utførelse og læringspunkter kan leses i Miljødirektoratets rapport Nasjonalparkene som merkevare Sluttrapport pilotfase 2014-19, som kan lastes ned fra "Last ned"-boksen til høyre på denne siden. 

Økonomi og finansiering

Anlegget kostet om lag 13 millioner kroner, inkludert planlegging og byggeledelse. Dette ble finansiert gjennom tiltaksmidler bevilget fra Miljødirektoratet. Ettersom anlegget var et pilotprosjekt var bevilgningen større enn hva som kan påregnes i lignende prosjekt i fremtiden. 

Drift

Anlegget er som nevnt utført i solide materialer som stål og betong, blant annet for å minimere mengden vedlikehold. Likevel er det noen få driftsoppgaver: Som følge av snø- og vindbelastning er rekkverket på gangbrua som står på søyler utsatt for deformering gjennom snørike vintre. Ulike tilpasninger er prøvd ut, slik som å erstatte topplisten med tynn vaier. En endte til slutt opp med et rekkverk som må demonteres før vinteren. Denne jobben tar et par dagsverk (høst og vår). Driftsoppgavene deles mellom Sognefjellshytta og Nasjonalparkstyret. 

Nedsnødd bordgang
Vinteren er tøff på 1400 moh. Dette påvirker drift og vedlikehold. Foto: A. M. Kleppe

Regelmessige driftsoppgaver

Av regelmessige driftsoppgaver må søppelbøtter tømmes. Utover dette krever anlegget svært lite driftsarbeid. Vedlikehold utføres etter behov. Snøsmelting kan medføre at noe grus vaskes bort fra turvegen, derfor må det trolig gruses på utsatte punkter med noen års mellomrom.

Nøkkelpunkter

DOGA-juryens begrunnelse

Anlegget har som nevnt mottatt DOGA-merket. DOGA-juryens begrunnelse for tildelingen var:

"Ved Sognefjellhytta i Jotunheimen finner du en tursti utenom det vanlige.

Med minimale inngrep i naturen har Dronninga Landskap konstruert et lavterskeltilbud som åpner fjellheimen for alle mennesker, også mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vi applauderer landskapsarkitektene for tilbakeholden, nøktern bruk av materialer og et formspråk som spiller på lag med naturen. Anlegget er nedtonet og respektfullt, samtidig som den elegante brua i sin enkelhet fremstår som spektakulær.   

Innfallsport Jotunheimen nasjonalpark tildeles DOGA-merket for design og arkitektur fordi anlegget gjør høyfjellsnaturen tilgjengelig på en ydmyk, sympatisk og bærekraftig måte.   

Vi mener turstien har funnet en god balanse mellom å legge til rette for besøk og bevare sårbar natur. Dette er et forbildeprosjekt – i Norge og verden!"

DOGAs tre nøkkelpunkter

I tillegg fremhever DOGA tre gode grunner til at prosjektet er et forbilde:

  • "Lik tilgang til gode naturopplevelser: Prosjektet er et lavterskeltilbud for at alle kan oppleve høyfjellsnaturen på nært hold, uavhengig av fysiske ferdigheter og turutstyr. Store deler av stien har universell utforming
  • Sympatisk byggeprosjekt: Løsningene ble tilpasset stedet, uten byggegroper eller skader på omkringliggende terreng. 
  • Stedegen materialbruk: Stien er bygd av kortreist grus og stein fra stedet, og er tilpasset terrenget på mest mulig nennsom måte for å hindre sår i landskapet. Humusdekket er tatt vare på og gjenbrukt. Materialet som er brukt, har lang levetid.»

Norsk Stålkonstruksjonspris

Prosjektet mottok også Norsk Stålkonstruksjonspris 2019, en pris Norsk Forening for stålkonstruksjoner deler ut annethvert år. Juryens uttalelse om prisvinneren var:
"Juryen har valgt å premiere en bro som gjør svært mye ut av svært lite. Broa er del av en velplanlagt vandring i spektakulære omgivelser, og som i sin utforming velger å gjøre alle inngrep så usynlige som mulig, for å rette fokus mot naturen. Prosjektet er spektakulært i sin enkelhet og beskjedenhet. Umiddelbart virker brokonstruksjonen helt usannsynlig, men ved nærmere ettertanke er den allikevel helt logisk i sitt samvirke mellom konstruksjon og sted, mellom stålets strekk og godt berg i dagen. 47 meters spenn er løst med en 20 millimeter høy oppspent konstruksjon, ladet med intelligens, som resulterer i en optimal ressursbruk. Dette er allikevel utført med helt standard materialer og byggemetoder. Resultatet er uhyre elegant. Det prisverdige ved dette prosjektet ligger ikke bare i den intelligente måten konstruksjonen er løst på, men også nettopp viljen til å tre tilbake, til ikke å lage et signal som mange ofte blir fristet til, men til å la naturen få lov til å være hovedsaken."

Referanser

Denne artikkelen er utarbeidet i samarbeid med prosjektansvarlig fra Statsforvalteren i Innlandet, landskapsarkitektene fra Dronninga landskap, og Sognefjellshytta. Vi takker så mye for bidraget.