Ny idrettshall reduserer klimagassutslippene med 50 %

Idrettsanlegg og miljø

Bygg- og anleggsbransjen kalles gjerne 40 %-bransjen, ettersom bygg og byggeprosjekter står for 40 % av verdens energibruk, materialbruk, utslipp og avfall. Idrettsanlegg er intet unntak: Bygging av idrettsanlegg innebærer en alvorlig miljøpåkjenning. Norges idrettsforbund (NIF) har utviklet en egen bærekraftsstrategi med utgangspunkt i FNs bærekraftsmål. Et av målene i strategien er direkte tilknyttet idrettsanlegg: "NIF skal være en pådriver for grønne idrettsarenaer", med tilhørende ambisjon: "Norges idrettsforbund skal ta miljøansvar og være en aktiv pådriver for planlegging, utforming, bygging og drifting av grønne idrettsbygg og idrettsanlegg".

NIFs bærekraftsstrategi helhetlig leses på NIFs bærekraftsside. 

Etablering av nye idrettsanlegg er dermed et tveegget sverd. Miljøbelastningen er betydelig, men helsegevinsten og den samfunnsøkonomiske fortjenesten er også anselig. Som tidligere omtalt her på godeidrettsanlegg.no gir én krone investert i idrettsanlegg en samfunnsøkonomisk gevinst på tre kroner. Det er derfor relevant å se på hvordan vi kan fortsette å tilby gode idrettsanlegg, uten å drive rovdrift på kloden. Blant idrettsanleggene som oppføres med seriøse tiltak for redusert miljøbelastning, både i byggeprosessen og bruksfasen, er den nye idrettshallen som i skrivende stund oppføres på Dælenenga i Oslo. 

Dælenenga

På Dælenenga har idretten lang tradisjon: Det første idrettsanlegget på Dælenenga ble åpnet allerede i 1916. Siden den gang har et vidt spekter av idretter blitt utøvd på Dælenenga. Banesykling, speedway, bandy, ishockey, skøyteløp, boksing, bryting og fotball er blant aktivitetene utøvere har fått utfolde seg i. Høydepunktet var kanskje OL i Oslo i 1952, da Dælenenga ble benyttet til bandy og ishockey. 

Det skal nå bygges ny idrettshall på Dælenenga, som skal erstatte det gamle klubbhuset. Dette ble bygget i 1926, og huset fasiliteter for boksing og bryting. Den nye hallen er under oppføring i skrivene stund, og skal bli på over 6 000 m². Her vil det inngå:

• Fleridrettshall på 45x25 meter med tilhørende tribuner, lager og garderober
• Kampsportarealer myntet på boksing, bryting og kickboksing
• Styrkerom
• Kontorer og møterom
• Klubbhus og garderober for fotballen, som har kunstgressbane like ved hallen
• Det vil også opparbeides nytt uteområde med en rekke fasiliteter

Det er Veidekkes datterselskap Seby AS som utfører hallen. Total kostnadsramme for prosjektet er 456 MNOK. Den nye idrettshallen skulle opprinnelig ferdigstilles første halvdel av 2024, men grunnet utfordrende grunnforhold vil prosjektet bli noe forsinket. 

Hallen vil ikke bare tilby idrettsmiljøet fantastiske fasiliteter: Den vil også benyttes til skoleformål på dagtid. 

Oslo kommunes miljøambisjoner

Oslo kommune har høye miljøambisjoner: Bystyrets klimastrategi 2020 - 2030 har som mål at Oslo innen 2030 skal redusere klimautslippene med 95 % sammenlignet med 2009, og at byen skal bli en klimatilpasset nullutslippsby. Prosjektet på Dælenenga gjennomføres av Oslobygg KF, som er Oslo kommunes eget bygg- og eiendomsforetak. I tråd med Oslo kommunes miljømål, har derfor Oslobygg KF svært høye miljømål og -ambisjoner. Oslobygg KF uttrykker at de opplever både et ansvar for, og mulighet til, å være rollemodell og pådriver for det grønne skiftet. – Vi skal utvikle, bygge og drifte fremtidsrettede bygninger med energieffektive, miljøvennlige og fleksible løsninger, sier Ingunn Olsen, kommunikasjonssjef i Oslobygg KF. Som en av landets største byggherrer, ønsker Oslobygg KF å utnytte sin posisjon til å dra bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen i en bærekraftig retning, forteller hun. 

Fossilfri byggeplass

Idrettshallen bygges med en såkalt fossilfri byggeplass. Dette stiller store krav til entreprenør og leverandører. Anleggsmaskinene er i så utstrakt grad som mulig utslippsfrie, men det var ikke praktisk gjennomførbart å kun benytte elektriske anleggsmaskiner.  Resterende maskiner går derfor på biodiesel. På Miljødirektoratets "Klimasats"-side kan du lese mer om den fossilfrie byggeplassen og bruken av utslippsfrie anleggsmaskiner. 

Ombruk

Et annet tiltak som vil gi miljøbesparelser er ombruk. Ombruk innebærer at elementer gjenvinnes i sin opprinnelige form, og skiller seg dermed fra resirkulering, som innebærer at produktet kasseres, men at materialene gjenvinnes. I prosjektet på Dælenenga vil elementer fra det eksisterende klubbhuset og tilhørende utendørsområde ombrukes. For eksempel vil det ombrukes:

• Parkbenker
• Kantstein
• Granitt fra trapper og sokkel
• Bordtennisbord
• Lysmast
• Støpejernsrister

I tillegg skal almetrær som må felles for å oppføre den nye hallen brukes i bygget. I den opprinnelige planen skulle også betongen fra det gamle klubbhuset benyttes som fyllmasse i grunnarbeidet til den nye hallen. Det viste seg imidlertid at området hadde svært høy grunnvannstand. Av den grunn måtte det tilbakefylles med lettere masser. 

Klubbhuset som ble revet for å frigjøre tomta til den nye hallen var i rimelig dårlig forfatning, og bar preg av stor slitasje. Dette begrenset hvor mye elementer som kunne ombrukes. Ombruken vil likevel gi betydelige miljøbesparelser for prosjektet, samt noe kostnadsbesparelse, ettersom de ombrukte elementene erstatter nyanskaffelser.

Øvrige miljøtiltak

• Nye Dælenenga idrettshall vil oppfylle passivhusstandard.
• Idrettshallen vil bli utstyrt med solceller på taket. 
• Idrettshallen vil benytte fjernvarme som energikilde. 
• I byggefasen skal oppvarming og byggtørking være utslippsfri. Dette oppnås ved å bruke fjernvarme som energikilde, også i byggefasen. 

Prosjektet har hele veien hatt fokus på miljøvennlige løsninger og miljøbesparende materialbruk. Den nye hallen skal derfor hovedsakelig utføres i trevirke. Ettersom der er store CO₂-utslipp knyttet til bruk av betong, skal det benyttes betong av typen Lavkarbon Ekstrem. Denne betongen medfører mindre enn 50 % av CO₂-utslippene til vanlig betong. I tillegg skal armeringsstålet som benyttes ha høy resirkuleringsgrad. 

Tiltakene skal sørge for at klimagassutslippene fra nybygget er redusert med hele 50 % sammenlignet med referansebygg.