Minigolf spilles hovedsakelig i tre ulike typer anlegg. Hver anleggstype har sitt eget spesielle underlag, egen oppbygning og mål, og egne hindertyper. Informasjonen om anleggstyper er hentet fra "Vi begynner med minigolf" utgitt av Norges Minigolf Forbund i 2014. Heftet er både en instruksjonsguide i minigolf og en inspirasjonskilde til trening.
Anleggstyper
Minigolf spilles hovedsakelig i tre ulike typer anlegg. Hver anleggstype har sitt eget spesielle underlag, egen oppbygning og mål, og egne hindertyper.
Europabaner
Den mest vanlige typen både i Norge og i utlandet er europabaner. Disse banene er mindre plasskrevende, da et komplett anlegg på 18 baner kan ligge på 600-800 kvm. Det finnes 24 banetyper som man kan sette sammen anlegg ut i fra. De kan sees flere steder i Norge, og er det foretrukne anlegg i Norge, og man finner dem på mange campingplasser og feriesteder. De er meget populære og selv om de ikke er så lange, overraskes mange likevel over vanskelighetsgraden.
Banene krever vedlikehold om våren, men i en klubb kan medlemmene raskt få gjort banene spilleklare. Det er ikke lov å trå på banene eller hinder, og det er heller ikke nødvendig for å kunne spille på dem.
Filt
Sverige og Finland er mer kjent for filtbaner. Underlaget er som navnet antyder filt, og banenes konstruksjon er i tre eller betong og stål. Det er en anleggstype med mange utfordringer, banene er lenger. Det er samtidig en type som blir mer og mer vanlig i Europa, for det er meget moro å spille på dem.
Størrelse
Banene krever noe større areal. Vanlig er fra 1000-1500 kvm. Det kan variere en del, i det et anleggs minstemål (samlet lengde) skal være 180 meter mens de lengste anleggene kan komme noe over 200 meter i samlet lengde. Man har således også stor mulighet for selv å sette sammen et anlegg etter plassmulighetene man har.
Banetyper
Det finnes opp mot 40 forskjellige banetyper som man kan velge mellom. Alle brukes ikke til konkurranser, men dette kan man få vite mer om av sin forhandler. Man kan også velge om en vil ha green eller ikke på flere av banene. Dette er med på å avgjøre anleggets samlede lengde. Da dette er en anleggstype som det nesten årlig spilles internasjonale mesterskap på blir denne typen også mer og mer utbredt i andre land, så også i Norge.
Det er lov å stå i banene. Det er i mange tilfelle nødvendig for å kunne stå riktig i forhold til ballens posisjon. Man går ikke i banene da det anses som en uskikk og en unødvendighet. Man drar grus og småstein inn på banene og man kan ødelegge for andre spillere.
Betong
Den tredje anleggstypen er betongbaner. Banene ble i 1950-årene utviklet av Paul Bogni fra Sveits. De er meget vanlig i Sveits, Syd-Tyskland og Østerrike, men bygges naturligvis også i mange andre land, også i Norge. Det er kun 18 baner, og banene har den samme rekkefølge overalt. Banene er bygget med et betongfundament, og har metallvant. Det er en dyr anleggstype å anlegge, og som filt-banene er de mer plasskrevende, da de er lengre.
De måler 10-12 meter, den lengste opp til 20-25 meter. Selv om de er dyre i anleggsutgifter, viser de seg ofte å være meget attraktive å spille på, og trekker mange gjester. Disse banene er det også tillatt å gå inn på. Det er i mange tilfeller nødvendig for å kunne stå riktig i forhold til ballens posisjon. Derimot anses det å gå inn på banene som en uskikk og en unødvendighet. Det kan føre til at grus og småstein kommer inn på banen og eventuelt ødelegge for andre spillere.
Du kan lese mer om regelverket for minigolf på sidene til World minigolf sport federation: Rules of Play
Vedrørende anlegg for minigolf i Norge, må det skilles mellom de anleggene som er godkjent for internasjonale konkurranser og de mange anleggene som representerer et kommersielt tilbud.
